Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

156 resultater
Sommeren 1982 ble det utført detaljundersøkelser på Bergermoen/Samsmoen for Jevnaker kommune. Undersøkelsene ble utført for å kartlegge om løsmassene i området kunne anvendes til byggetekniske formål. Hovedkonklusjon for disse undersøkelser er at avsetningen for en stor del består av ensgradert sand. Detaljresultatene presenteres i NGU rapport nr. 1807/11. NGU utførte samtidig, på eget initiativ, seismiske målinger på Mosmoen, øst for Randselva.
... bruk i kommuneplanens arealdel. Rapporten omhandler temaene byggeråstoff, grunnvann og verneverdige kvartær- geologiske forekomster, ...
Med bakgrunn i metodeopplegg for registrering av sand/grus og andre masser egnet til byggeråstoffer skal det opprettes et grusregister for Finnmark fylke Opplegget er prøvd i 4 fylker. Det er tidligere utført kvartærgeologisk kartlegging, sand- og grusunder- søkelser og grunnvannsundersøkelser en rekke steder i Finnmark fylke, samt massetaksregistreringer og spørreundersøkelser over hele fylket. Alt er å betrakte som grunnlagsmateriale.
Rapporten gir oversikt over de hittil utførte geologiske, geokjemiske og geofysiske undersøkelser i Finnmark, med særlig vekt lagt på Finnmarksvidda. Med utgangspunkt i denne sammenstilling vurderer man behov for videre undersøkelser. Det er to hovedformål som er avgjørende i planlegging av disse undersøkelsene: 1. Berggrunnskartlegging og fortrinnsvis produksjon av berggrunnsgeologiske kart og 2. malmprospektering, særlig etter edle og legeringsmetaller.
En samlet plan for kartlegging av naturressursene i Nord-Trøndelag er lagt fram. Programmets tidsramme er 10 år og skal omfatte arbeidsoppgaver som berggrunnskartlegging og løsmassekartlegging som skal være grunnlag for malmundersøkelser, industrimineralundersøkelser, undersøkelser av byggeråstoffer i løsmasser og fast fjell, samt grunnvannsunsersøkelser. undersøkelsene har en total budsjettramme på 64,8 mill. kr, eller 6,5 mill. kroner pr. åar.
... domineres av sand og er således mindre interessante som byggeråstoff. Sand- gruskartlegging i Overhalla kommune. ...
... hensyn til hvor viktige de er som en framtidig ressurs for byggeråstoff både lokalt og regionalt. Resultatene presenteres i form av ...
... hensyn til hvor viktige de er som en framtidig ressurs for byggeråstoff både lokalt og regionalt. Resultatene presenteres i form av ...
... viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk ... er som ressurser i dagens, og i en framtidig, forsyning av byggeråstoff. To sand- og grusforekomster og tre pukkforekomster er ...
... (NGU) har undersøkt fire mulige nye uttakssteder for byggeråstoff i Tønsberg kommune. Områdene er utvalgt av Buskerud, Telemark, ...
På oppdrag fra Steinmaterialkomiteen er det utredet hvilke konsekvenser det har at tidligere krav til de abrasive egenskapene for bære- og forsterkningslag er blitt fjernet, og hvilke muligheter man har til å gjeninnføre krav, sett i lys av de nye standardmetodene som er blitt innført som en del av EØS avtalen. Med bakgrunn i analysedata fra NGUs Pukkdatabase anbefales det å gjeninnføre krav til de abrasive egenskapene for bære- og forsterkningslag.
Forkortet: Svevestøv har siden slutten av 1980tallet blitt fokusert på som et miljøproblem i norske storbyer, spesielt i Trondheim.
Ved kulemøllemetoden benyttes en prøvemengde som er kalibrert i forhold til densiteten. Testen utføres dermed med et prøvevolum som er konstant. Både micro-Deval og Los Angeles utføres på prøvemateriale med konstant vekt. De tre metodene utføres som trommeltester bestående av lukkede sylindre med ulik utforming.
I denne rapporten er pukkforekomsten ved Hanekleiva i Vestfold undersøkt med geologisk kartlegging, petrografisk analyse og prøving av mekaniske egenskaper. Forekomsten består hovedsaklig av en lysgrå sandstein med mindre mengder av magmatiske bergarter i form av dolerittiske, syenittske og ryolittiske ganger.
Wolden, Knut 0800-3416 Bidrag til forvaltningsplan for byggeråstoff i Akershus 2014.018 Rapporten er en sammenstilling og ... arealbruk på registrerte forekomster bør betydningen som byggeråstoff vurderes. Ikke alle kommuner har egnede forekomster som kan ...
... viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for ... er som ressurser i dagens, og i en framtidig, forsyning av byggeråstoff. I Selbu kommune er to grusforekomster klassifisert som meget ...
... ca. 11mill.3 sand og grus med god kvalitet for bruk som byggeråstoff både for veg- og betongformål. Forekomsten er en meget viktig ... og grusressurs og et viktig forsyningsområde for denne type byggeråstoff for store deler av Østlandsregionen. Kartlegging av sand- og ...
... forsyningssammenheng. De fleste kommunene er selvforsynt med byggeråstoff til de fleste formål. Gol, Ål og Hol er imidlertid ...
... viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk ... hvor viktige de er som ressurser i en framtidig forsyning av byggeråstoff. ingen av sand- og grusforekomstene i kommunen er klassifisert ...
... av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk ... hvor viktige de er som ressurser i en framtidig forsyning av byggeråstoff. Én sand- og grusforekomst, Forseth, er klassifisert som meget ...
... til ulike formål. De viktigste forekomstene for uttak av byggeråstoff i dag er 13 Snarteland og 3 Molandsmoen. Det anbefales at en del ...
... i Gildeskål kommune er for dårlig for anvendelse som byggeråstoff. Bergartskvaliteten for prøvene tatt i de øvrige kommunene er ...
... av pukk. Disse kommunene er meget viktige i forsyningen av byggeråstoff både lokalt og regionalt. Det er derfor av stor betydning at det ...
... eller pukkverk og må i sin helhet importere denne type byggeråstoff. I Sola kommune er det ett pukkverk som dekker deler av eget ...
Rapporten er en del av et samarbeid mellom Statskog og NGU. Målsettingen med samarbeidet er å skaffe Statskog verktøy for å presentere og vurderer forekomster av mineralske ressurser som finnes på Statskogs eiendommer. I rapporten gis det en oversikt over aktuelle mineralske ressurser som utvinnes og/eller foredles her i landet.
... av hvor viktig de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for ... hvor viktige de er som ressurser i en framtidig forsyning av byggeråstoff. De meget viktige og viktige forekomstene foreslår NGU blir lagt ...
... er klassifisert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoff i kommunen. Disse er 15 Raudtjørnmoen, 22 Mobakken, 502 ... viktige forekomstene bør reserveres som uttaksområdet for byggeråstoff i kommuneplanens arealdel. I kommunen er det totalt registrert 88 ...
... er klassifisert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoff i kommunen. Disse er 7 Gunnes, 22 Berkåkmoen og 27 Gisna. 7 ... viktige forekomstene bør reserveres som uttaksområder for byggeråstoff i kommuneplanens arealdel. I kommunen er det totalt registrert 19 ...
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus- og pukkforekomstene i fylket vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
... i oppdrag å vurdere betydningen av grusforekomstene som byggeråstoff og legge dataene til rette for bruk i kommuneplanens arealdel. ... etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggeråstoff. 5 forekomster er klassifisert som meget viktig, 14 som viktig, ...
... for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er de enkelte forekomstene samtidig klassifisert etter hvor ... 2 steinbrudd er vurdert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoff i kommunen. 13 forekomster er vurdert som viktige, mens de ...
Rogaland er det fylket i landet som produserer mest byggeråstoffer til teknisk bruk. I 2004 ble det tatt ut ca. 2.5 mill. tonn sand og grus og produsert om lag 9.7 mill. tonn pukk. Hjelmeland og Forsand skiller seg ut som de store innen sand og grus og står for nær 70% av uttaket i fylket. Hovedtyngden av pukken ble produsert i Suldal, Strand, Sokndal, Sandnes, Tysvær og Gjesdal. Disse kommunene stod for over 80% av produksjonen i fylket.
Rogaland er det fylket i landet som produserer mest byggeråstoffer til teknisk bruk. I 1992 ble det tatt ut ca. 2.1 mill. m3 sand og grus og produsert om lag 4.1 mill m3 pukk (knust fjell). 73% av sand- og grusuttaket foregikk i kommunene Hjelmeland, Forsand og Gjes- dal. I Jærenområdet og nord i Ryfylke ble det også tatt ut betydelige mengder sand og grus.
... er klassifisert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoff i kommunen. Disse er 9 Lefstad, 24 Lysingsmoen, 30 Kvakland, 34 ... viktige forekomstene bør reserveres som uttaksområder for byggeråstoff i kommuneplanens arealdel. Det er totalt registrert 147 mill. m3 ...
... bruk i kommuneplanens arealdel. Rapporten omhandler temaene byggeråstoff, grunnvann i løsmasser, verneverdige kvartærgeologiske ...
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Finnmark fylkeskommune og Vardø kommune har NGU lokalisert de fleste løsmasseforekomster i en sone langs kysten i Vardø kommune. Hensikten med undersøkelsene var å få en oversikt over de byggeråstoffer som kan anvendes til tekniske formål. De sand- og grusforekomstene som er mest interessante ligger ved Komagvær - øst, Kramvik - vest, Kiberg - nord, Lassebakken - Mollvika og vest for Svartnes.
... kvalitet er også undersøkt m.h.p. mulig anvendelse som byggeråstoff (vegbygging, betongtilslag). Hovedkonklusjon er at Lysfjordmana ...
... for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er forekomstene samtidig klassifisert etter hvor viktige de er ...
... de har som framtidige forsyningskilder for grus og pukk som byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktig, viktig, lite ...
... millioner m3 av dette er beregnet å være uttnyttbart som byggeråstoff i dagens situasjon. I Eidsvoll finnes det også store mengder ... som har de egenskapene som kreves for å kunne brukes som byggeråstoff bør derfor reserveres som områder for råstoffutvinning i ...

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.