Norges geologiske undersøkelses (NGU) kartleggingsplan (PDF) er et verktøy som skal sikre at vi prioriterer å kartlegge områder av geologi, som kan gi høyest samfunnsøkonomisk nytte. Nytten er blant annet for næringsutvikling, utbygging, areal-og miljøplanlegging, og forvaltning av hav og kyst.
Hvor mye av Norge er kartlagt?
- Over 60 prosent av berggrunnen kartlagt i målestokk 1:50 000.
- Ca. 30 prosent av landets løsmasser, blant annet områder med potensiell kvikkleire, kartlagt i samme målestokk.
- 60 prosent er dekket av ulike typer moderne, geofysiske målinger.
- Det er også kartlagt over 260 000 kvadratkilometer havbunn.
Satsinger på kartlegging
Hva er kartleggingsplanen?
Kartleggingsplanen er et arbeidsverktøy med vurderinger av hvilke områder som skal kartlegges, for å sikre at områdene som kartlegges er de som kan gi størst samfunnsøkonomisk nytte, og i tråd med NGUs strategi.
Hvordan gjennomfører NGU kartleggingsplanen?
NGU gjennomfører kartlegging av både berggrunnen og de løse massene på berget med ulike metoder. Målet er å skaffe til veie god kunnskap om geologien til lands og på havbunnen, undersøke naturmangfoldet og landformer, avdekke mulige mineralressurser og vurdere områder som kan være utsatt for skred og ras.
Berggrunns- og løsmassekartene brukes blant annet til næringsutvikling, ved utbygging av infrastruktur, og i areal- og miljøplanlegging. Geologiske kart over havbunnen har nytteverdi i forvaltningen av norske kyst- og havområder, og i fiskeri- og havbruksnæringen.
