NGUs kartleggingsplan (PDF) er et verktøy som skal sikre at vi prioriterer å kartlegge områder som kan gi høyest samfunnsøkonomisk nytte. Vi kartlegger i ulik målestokk. Hittil er over 60 prosent av berggrunnen kartlagt i målestokk 1:50 000, mens ca. 30 prosent av landets løsmasser (blant annet områder med potensiell kvikkleire) er kartlagt i samme målestokk.
Hva menes med samfunnsøkonomisk nytte?
- Næringsutvikling
- Utbyggingsprosjekter
- Areal- og miljøplanlegging
- Forvaltning av hav og kyst
Satsinger fra myndighetene
Hva er kartleggingsplanen?
Kartleggingsplanen er et arbeidsverktøy med vurderinger av hvilke områder som skal kartlegges, for å sikre at områdene som kartlegges er de som kan gi størst samfunnsøkonomisk nytte, og i tråd med NGUs strategi.
Hvordan gjennomfører NGU kartleggingsplanen?
NGU gjennomfører kartlegging av både berggrunnen og de løse massene på berget med ulike metoder. Målet er å skaffe til veie god kunnskap om geologien til lands og på havbunnen, undersøke naturmangfoldet og landformer, avdekke mulige mineralressurser og vurdere områder som kan være utsatt for skred.
Berggrunns- og løsmassekartene brukes blant annet til næringsutvikling, ved utbygging av infrastruktur, og i areal- og miljøplanlegging. Geologiske kart over havbunnen har nytteverdi i forvaltningen av norske kyst- og havområder, og i fiskeri- og havbruksnæringen.
Hvor mye av Norge er kartlagt av NGU?
NGU har hittil dekket landet med geologiske kart og data i ulike målestokker.
I målestokk 1:50 000 er over 60 prosent av berggrunnen kartlagt, mens nær 30 prosent av landets løsmasser er kartlagt i denne målestokken.
Vel 60 prosent er dekket av ulike typer moderne, geofysiske målinger. I tillegg er det kartlagt over 260 000 kvadratkilometer havbunn.