Norsk produksjon av kritiske metaller og mineraler kan øke betraktelig. For å lykkes er det imidlertid nødvendig med mer geologisk kartlegging, og utvikling av nye kart og datasett.
Det kommer fram i en ny NGU-rapport som gir en bred oversikt over kritiske metaller og mineraler i Norge. Rapporten utgjør en del av NGUs oppdrag knyttet til regjeringens mineralstrategi for tilgjengeliggjøring og tilrettelegging av data for leteindustrien og samfunnet ellers.
Prioritert NGU-arbeid
- Arbeidet med kritiske metaller og mineraler vil bli prioritert av oss i mange år framover. Denne rapporten danner et grunnlag for å utarbeide stadig mer omfattende oversikter over disse viktige råstoffene, forteller seksjonsleder Kari Aslaksen Aasly ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Hvert tredje år siden 2011 har EU-kommisjonen beregnet forsyningsrisiko og økonomisk betydning for råvarer som er nødvendig for utvikling og drift av industri i Europa. Resultatene presenteres i lister over «kritiske råvarer», som omfatter mineraler og metaller som har høyest forsyningsrisiko og størst betydning for europeisk økonomi.
I 2023 innførte EU-kommisjonen i tillegg begrepet «strategiske råvarer» basert på forventet fremtidig produksjon og behov.
34 mineraler og metaller
EUs lister over kritiske og strategiske råvarer for 2023 omfatter 34 mineraler og metaller, og er utgangspunktet for rapporten NGU nå har utarbeidet.
- Norge har allerede i dag en primærproduksjon av kritiske råvarer. I tillegg framstiller vi produkter fra kritiske metaller, til dels basert på mineralproduksjon i Norge, forteller forsker Håvard Gautneb ved NGU.
Gautneb er en av forfatterne bak rapporten og understreker at det er mulig å øke denne produksjonen betydelig.
- Vi vil tilrettelegge informasjon for prospekteringselskaper og annen industri som ønsker å sette nye forekomster i produksjon, slik at Europas sårbarhet i forhold til kritiske materialer blir redusert. Men det er nødvendig med omfattende geologiske datasett for å avklare disse mulighetene, sier han.
Kjemiske analysedata
Et viktig kunnskapsgrunnlag er kjemiske analysedata fra kjente mineralregistreringer. I den nye rapporten er det sammenstilt over 10 000 analyser fra mer enn 2100 registreringer av metaller og mineraler.
Men Norges ressurser og reserver av kritiske metaller og mineraler kan ikke kvantifiseres basert på disse dataene, forteller Gautneb.
For flere av råstoffene finnes det både antatte, indikerte og målte ressurser basert på undersøkelser gjort av gruveindustrien. Dette gjelder blant annet for de kritiske råvarene kobber, nikkel, kobolt, niob, titan og beryllium.
- Norge har betydelige ressurser av nefelinsyenitt, grafitt, kvarts for silisiummetall og sjeldne jordarter. Vi har også store og veldokumenterte ressurser av olivin og dolomitt, som kan bli ressurser for magnesiummetall, dersom teknologi for magnesiumproduksjon fra disse ressursene blir reetablert eller utviklet, sier Gautneb.
De kjemiske analysene fra NGUs ressursdatabaser har imidlertid ikke påvist interessante konsentrasjoner av elementene antimon, gallium, germanium, indium, litium eller tantal. - Det kan likevel finnes ressurser som inneholder disse elementene, siden mange mineralregistreringer fortsatt ikke er prøvetatt eller analysert, opplyser forsker Håvard Gautneb.
Ref.: Håvard Gautneb, Terje Bjerkgård, Jan Sverre Sandstad: Oversikt over kritiske metaller og mineraler i Norge. NGU-rapport 2023.21
