Innholdstype
- Aktivitet (29) Apply Aktivitet filter
- Arkivbilde (2) Apply Arkivbilde filter
- Avdeling (4) Apply Avdeling filter
- Blogginnlegg (120) Apply Blogginnlegg filter
- Datasett (25) Apply Datasett filter
- Driftsmelding (27) Apply Driftsmelding filter
- Emne (469) Apply Emne filter
- Generell (72) Apply Generell filter
- Kartinnsyn (19) Apply Kartinnsyn filter
- Lag (14) Apply Lag filter
- Nyhet (1086) Apply Nyhet filter
- Prosjekt (25) Apply Prosjekt filter
- Publikasjon (9957) Apply Publikasjon filter
- Spørsmål (21) Apply Spørsmål filter
- Tjenester (34) Apply Tjenester filter
- Visste du at (8) Apply Visste du at filter
Fagområde
- Berggrunnsgeologi (92) Apply Berggrunnsgeologi filter
- Byggeråstoffer (80) Apply Byggeråstoffer filter
- Geofysikk (71) Apply Geofysikk filter
- Geokjemi (39) Apply Geokjemi filter
- Geologisk mangfold (50) Apply Geologisk mangfold filter
- Grunnvann (132) Apply Grunnvann filter
- Jordas dynamikk (23) Apply Jordas dynamikk filter
- Klima (35) Apply Klima filter
- Kvartærgeologi (84) Apply Kvartærgeologi filter
- Landskapsutvikling (58) Apply Landskapsutvikling filter
- Maringeologi (135) Apply Maringeologi filter
- Mineralressurser (113) Apply Mineralressurser filter
- Skred (60) Apply Skred filter
- Urbangeologi (31) Apply Urbangeologi filter
Publikasjonstype
Publikasjonsserie
Nedlastbar
Publiseringsår
- 2021 (46) Apply 2021 filter
- 2020 (126) Apply 2020 filter
- 2019 (165) Apply 2019 filter
- 2018 (263) Apply 2018 filter
- 2017 (194) Apply 2017 filter
- 2016 (206) Apply 2016 filter
- 2015 (671) Apply 2015 filter
- 2014 (190) Apply 2014 filter
- 2013 (142) Apply 2013 filter
- 2012 (173) Apply 2012 filter
- 2011 (160) Apply 2011 filter
- 2010 (329) Apply 2010 filter
- 2009 (132) Apply 2009 filter
- 2008 (270) Apply 2008 filter
- 2007 (78) Apply 2007 filter
- 2006 (78) Apply 2006 filter
- 2005 (133) Apply 2005 filter
- 2004 (67) Apply 2004 filter
- 2003 (112) Apply 2003 filter
- 2002 (128) Apply 2002 filter
- 2001 (119) Apply 2001 filter
- 2000 (140) Apply 2000 filter
- 1999 (148) Apply 1999 filter
- 1998 (167) Apply 1998 filter
- 1997 (238) Apply 1997 filter
- 1996 (149) Apply 1996 filter
- 1995 (149) Apply 1995 filter
- 1994 (118) Apply 1994 filter
- 1993 (208) Apply 1993 filter
- 1992 (371) Apply 1992 filter
- 1991 (380) Apply 1991 filter
- 1990 (305) Apply 1990 filter
- 1989 (235) Apply 1989 filter
- 1988 (357) Apply 1988 filter
- 1987 (272) Apply 1987 filter
- 1986 (330) Apply 1986 filter
- 1985 (354) Apply 1985 filter
- 1984 (329) Apply 1984 filter
- 1983 (202) Apply 1983 filter
- 1982 (216) Apply 1982 filter
- 1981 (244) Apply 1981 filter
- 1980 (250) Apply 1980 filter
- 1979 (268) Apply 1979 filter
- 1978 (236) Apply 1978 filter
- 1977 (264) Apply 1977 filter
- 1976 (333) Apply 1976 filter
- 1975 (266) Apply 1975 filter
- 1974 (176) Apply 1974 filter
- 1973 (120) Apply 1973 filter
- 1972 (125) Apply 1972 filter
- 1971 (126) Apply 1971 filter
- 1970 (123) Apply 1970 filter
- 1969 (126) Apply 1969 filter
- 1968 (90) Apply 1968 filter
- 1967 (109) Apply 1967 filter
- 1966 (78) Apply 1966 filter
- 1965 (91) Apply 1965 filter
- 1964 (58) Apply 1964 filter
- 1963 (37) Apply 1963 filter
- 1962 (39) Apply 1962 filter
- 1961 (32) Apply 1961 filter
- 1960 (27) Apply 1960 filter
- 1959 (30) Apply 1959 filter
- 1958 (17) Apply 1958 filter
- 1957 (21) Apply 1957 filter
- 1956 (15) Apply 1956 filter
- 1955 (20) Apply 1955 filter
- 1954 (21) Apply 1954 filter
- 1953 (13) Apply 1953 filter
- 1952 (6) Apply 1952 filter
- 1951 (13) Apply 1951 filter
- 1950 (8) Apply 1950 filter
- 1949 (7) Apply 1949 filter
- 1948 (4) Apply 1948 filter
- 1947 (8) Apply 1947 filter
- 1946 (3) Apply 1946 filter
- 1945 (5) Apply 1945 filter
- 1944 (3) Apply 1944 filter
- 1943 (4) Apply 1943 filter
- 1942 (3) Apply 1942 filter
- 1941 (2) Apply 1941 filter
- 1940 (3) Apply 1940 filter
- 1939 (5) Apply 1939 filter
- 1938 (6) Apply 1938 filter
- 1937 (5) Apply 1937 filter
- 1936 (6) Apply 1936 filter
- 1935 (4) Apply 1935 filter
- 1934 (1) Apply 1934 filter
- 1929 (1) Apply 1929 filter
- 1928 (1) Apply 1928 filter
- 1925 (1) Apply 1925 filter
- 1924 (1) Apply 1924 filter
- 1923 (1) Apply 1923 filter
- 1920 (1) Apply 1920 filter
- 1919 (1) Apply 1919 filter
- 1918 (1) Apply 1918 filter
- 1917 (1) Apply 1917 filter
- 1915 (1) Apply 1915 filter
- 1910 (1) Apply 1910 filter
Fylke
- AGDER (1) Apply AGDER filter
- INNLANDET (3) Apply INNLANDET filter
- TRØNDELAG (34) Apply TRØNDELAG filter
- VESTLAND (1) Apply VESTLAND filter
- AGDER (3) Apply AGDER filter
- Akershus (636) Apply Akershus filter
- Aust-Agder (227) Apply Aust-Agder filter
- Buskerud (622) Apply Buskerud filter
- Finnmark (924) Apply Finnmark filter
- Hedmark (523) Apply Hedmark filter
- Hordaland (434) Apply Hordaland filter
- INNLANDET (12) Apply INNLANDET filter
- Møre og Romsdal (519) Apply Møre og Romsdal filter
- Nord-Trøndelag (685) Apply Nord-Trøndelag filter
- Nordland (1146) Apply Nordland filter
- Oppland (725) Apply Oppland filter
- Oslo (159) Apply Oslo filter
- Rogaland (295) Apply Rogaland filter
- Sogn og Fjordane (444) Apply Sogn og Fjordane filter
- Svalbard (20) Apply Svalbard filter
- Sør-Trøndelag (694) Apply Sør-Trøndelag filter
- Telemark (353) Apply Telemark filter
- Troms (617) Apply Troms filter
- TROMS OG FINNMARK (6) Apply TROMS OG FINNMARK filter
- TROMSØ (1) Apply TROMSØ filter
- TRØNDELAG (284) Apply TRØNDELAG filter
- Trøndelag (2) Apply Trøndelag filter
- Vest-Agder (181) Apply Vest-Agder filter
- Vestfold (195) Apply Vestfold filter
- VESTFOLD OG TELEMARK (2) Apply VESTFOLD OG TELEMARK filter
- VESTLAND (6) Apply VESTLAND filter
- VIKEN (3) Apply VIKEN filter
- Østfold (384) Apply Østfold filter
11912 resultater
Etter mislykket boring i fjell anbefales ny(e) boring(er) på nærmere anvist
sted.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold av Grus- og Pukkregisteret og skal oppdatere opplysningene om forekomstene før digitalisering av kartene. Oppdateringen av registeret i Drangedal ble utført i 1994.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, etter oppdrag fra Jåren vassverk,
foretatt grunnvannsundersøkelser ved Sørheim på Hølonda i Melhus kommune.
Undersøkelsene er utført for å fastslå om løsmassene i området er egnet for
grunnvannsuttak og har omfattet georadarmålinger, sonder- og
undersøkelsesboringer, uttak av vann- og masseprøver, fysisk/kjemiske analyser
av grunnvannsprøvene og korngraderingsanalyser av masseprøvene.
Undersøkelsene viser at det er gode muligheter for uttak av grunnvann
Undersøkelsen gir en grov oversikt over sand- og grusreservene i Oppdal kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelige. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse.
I forbindelse med prosperktering etter talk/kleberstein i Linnajavri-området i
Indre Hamarøy i Nordland ble det sommeren 2002 gjort en kort rekognosering for
å se om de ulike glimmerskifrene i området kunne ha noe økonomisk potensiale.
Begrunnelsen for dette var blant annet at Foslie har beskrevet en garbenskifer
fra Hurre som uvanlig vakker.
Skiferområdet på Hurre (Sørområdet) ble besøkt og skiferen prøvetatt.
Rapporten beskriver et program for å beregne hovedbestanddeler i bergarter på grunnlag av kvantometerdata. Ved hjelp av innleste spektralintensiteter beregnes oksydinnhold og spektralintensiteter for kjente prøver. Intensitetene korrigeres ved hjelp av indre standarder. Deretter foretas en kurvetilpassing av en 2.gradskurve samtidig som ikke godkjente punkter blir luket bort. Til slutt interpoleres oksydverdiene for de ukjente prøvene på grunnlag av disse kurvene.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Hurum kommune har prioritert 4 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Hurum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennom Hurum kommune er en B-kommune. Det vil vi at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
På foranledning av NGU som hadde foretatt en geologisk kartlegging av feltet, påtok GM seg å utføre en geofysisk undersøkelse over gruben og tilstøtende områder. De geologiske undersøkelser var foretatt av statsgeolog Steinar Skjeseth som var tilstede en tid under målingene. Den geofysiske undersøkelse ble utført ved 500per. el.magn.kond. målinger (Turam). Terrengforholdene i feltet er meget vanskelige. Det ble målt et område på ca. 0,7 km2.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Rogaland er nå etab- lert. Denne rapporten gir en oversikt over ressurssituasjonen i kommunene sør for Boknafjorden i Rogaland fylke presentert i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune.
I 1937/38 ble det målt Turam i flere felt i Grefstadfjell (GM Rapport nr.10). Feltene er vanskelig å stedfeste/avgrense. Ved foreliggende undersøkelse i Grefstadfjell ble feltene fra 1937/38 i vesentlig grad målt på nytt. Oppdragsgiver ønsket geofysiske undersøkelser over et område som strekker seg fra Frilsjøen over Vesthellingen av Grefstadfjell mot Meldal. I den sydlige del av området ligger de gamle grubene Victoria og Kong Carl. Det ble utført 500 per.
Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Grimeli og Vågedalen gruver. Hensikten var å få bedre kjennskap til malmsonenes laterale utstrekning samt å bestemme lengdeutstrekning mot dypet. Lengden langs fallet ble ved Grimeli antydet til 600-200 meter og i Vågedalen 500 -200 meter. En optimistisk beregning av malmreservene anyder størrelsesorden 2 mill. tonn, som antas å være for lite til at økonomisk drift kan startes.
As the result of an agreement between NGU and A/S Sulfidmalm, NGU has carried out geological investigations of the Pechenga and Petsamo Group rocks. The main purpose of these investigations was to provide a stratigraphic/tectonic correlation between the Pechenga Group rocks of the Nickel - Zapolyarny region and the equivalent Petsamo Group of the Pasvik Valley.
Et område av ca. 65 km lengde fra Tvedestrand til Langesundsfjorden, fra kysten og ca 20 km inn i landet ble dekket med magnetiske målinger fra fly. Flyhøyden ble holdt på 500 fot og profilavstand var 500 meter. Resultatet er gjengitt som magnetiske kart i målestokk 1:25 000. Som topografisk grunnlag er benyttet en flyfotografisk mosaikk.
Det var stilt som oppgave å kartlegge en eventuell fortsettelse mot syd av de ledende soner i Bidjovagge - antiklimalens hovedsjenkler,kfr. tidligere rapport nr. 228. Målingene skulle foregå mens det lå is på vannene i området. Det ble utført vanlige Turammålinger i et ca. 10 km2 stort felt. Magnetiske målinger ble utført i en del av dette feltet, d.v.s. sydover fra området som ble målt magnetisk i 1960, kfr. GM. Rapport nr. 276 E.
NGU har etter henvendelse fra Lier kommune utført detaljerte sand- og grusundersøkelser i Lierdalen. Feltundersøkelsene har bestått i detaljkartlegging, seismiske og elektrisk dybdesondering, naverboring og pionarboring samt prøvetaking (kornfordelings- og sprøhet-og flisighetsprøver). Mulige grunnvannsforekomster er vurdert uten at det er gjort spesialundersøkelser. 8 ulike sand- og grusforekomster er undersøkt m.h.p. volum og kvalitet. Lyngsåsen peker seg klart ut.
542 humusprøver og 456 undergrunnsprøver er tidligere samlet inn fra hele Norge (Steinnes, 1985) Fraksjonen mindre enn 2 mm av disse prøver ble slemmet opp i henholdsvis destillert vann og 0.0001 H2SO4. Ledningsevne og pH ble bestemt i oppslemmingene. For et utvalg prøver ble vann- og syreløselige kationer i oppslemmingene bestemt ved ICP-emisjonsspektroskopi.
Det er målt i området flere ganger tidligere, og følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle:nr.185, 208, 228 og 276E. Bidjovagge-antiklinalens forløp syd for B- forekomsten synes forholdsvis sikkert kartlagt ved de tidligere målingene. Både i øst- og vestsjenkelen ble det påvist gruntliggende og sterkt ledende soner. Nord for B-forekomsten er forholdene mer usikre idet indika- sjonene på flankene forsvinner.
Undersøkelsens formål var å bestemme overdekkets mektighet samt lydhastighetene i overdekke og fjell på en rekke steder hvor forholdene har betydning for proskjektering av de såkalte Eidfjordanleggene. I denne del av rapporten (Del I) er skilt ut målingene ved Geitsjøen og Hølen. Oppgaven var å lokalisere egnete tettningsmasser av tilstrekkelig omfang. Et unntak danner et profil i Geitsjøen som gjelder tunnelutslag. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Tverrslag 6 ligger nord for Wallenberg skakt i 430 meter dyp og har retning omtrent nord-syd. Tverrslaget er tidligere undersøkt 2 ganger ved el.magn. målinger, første gang i 1954 mens inndriften pågikk, andre gang i 1955 etter at tverrslaget hadde fått sin nåværende lengde på vel 1 400 meter, kfr. rapportene 135 C og 157 C. Målingene ble begge ganger forstyrret av effekter fra tekniske anlegg.
Hamarøy kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert tre steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Træna kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. kommunen har prioritert to steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsfor- syning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Fra IKU, Avdeling for petroleumsgeologi har NGU fått i oppdrag å utføre geo- radarmålinger på Andøya i et avgrenset område nord for Ramsa. Formålet med georadarundersøkelsen var å kartlegge forløpet av fjelloverflaten, løsmasse- tykkelser og variasjoner i løsmassetype i forbindelse med planlegging av refleksjonsseismiske undersøkelser og etterfølgende geologisk kjerneboring.
Følgende 6 rapporter over tidligere målinger over Hovedmalmen/fortsettelse Vest skal nevnes: 124 A og B, 135 D, 157 A, 235 A og B. De nye målingene ble foretatt ut fra kabel utlagt på malmens sydside og med vestre elektrode plassert i Dragset Grube. Østre elektrode ble koblet til Vestmalmen og mål- ingene foretatt i området 500 V - 2 500 V. Deretter ble de samme profilene målt pånytt med østre elektrode lagt ut i dagen ved Dalatjern.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Hedmark fylke er kartleggingen utført av Ing. Chr. F. Grøner A/S. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Sommeren 1990 ble det utført kjerneboring med packsac av thulitt-forekomsten ved Hindrumseter, Leksvik kommune. I alt ble det boret 5 hull, med lengde tilsammen 32 m. Boringen påviste at de gjenværende thulitt-reserver er minimum 140 m3. Det kan være mulig å påvise mere thulitt ved fjerning av løsmasser rundt den nedre del av bruddstedet. For at fortsatt uttak skal være mulig er det nødvendig med fjerning av endel sidefjell.
Magnetotellurisk vertikal sondering er utført ved Stokksund, Sør-Trøndelag med den hensikt å undersøke jordskorpens oppbygning og tykkelse i området. Målepunktet ligger i den nordlige del av Vestranden. Vestranden er geologisk benevnelse på et område som strekker seg langs kysten fra Kristiansund til Foldereid-Vikna. I denne delen av Vestranden har magnetfelt og tyngdefelt en styrke over det normale, og punktet hvor sonderingen ble utført ligger i nærheten av disse anomalienes maksima.
Forsøksmålingene med georadar ble utført for å få belyst nytteverdien av denne målemetoden for NGUs virksomhet. Målingene omfatter 6 profiler med samlet lengde 16 km. Hovedvekt er lagt på undersøkelse av breelvdeltaet ved Garder- moen i tilknytning til kartlegging av byggeråstoff og grunnvannsforhold, men for mer variert utprøving av metoden ble det også målt på noen andre lokaliteter i Ullensaker kommune. Metoden har gitt geologisk informasjon ned til 12-20 meters dyp i breelv- deltaet.
Totalt er det registrert 28 sand- og grusforekomster i kommunen. I tillegg ble det også registrert en steintipp og ett uttakssted for ur. Areal- og volum er beregnet innen 18 forekomster. Det samlede volumet er beregnet til 41 mill. m3. Bare enkelte forekomster er viktige i grus- forsyningen til kommunen. NGU vil i denne sammenhengen få peke på forekomstene ved Aumdalen nord (fnr.3), Brekke i Sølndalen (fnr.12) og til en viss grad Aursjøåsen (fnr.25).
Dei hydrogeologiske undersøkingane vart uført på oppddrag frå Akvaforsk. I det undersøkte området ligg det 3-5 m med grove massar oppå opptil 20m med sandavsetningar. Under desse avsetningane ligg finsand over hardpakka fin- stoff. Grensa ned til hardpakka finstoff er kartlagd ved refleksjonsseismiske undersøkingar. Under prøvepumping har salinitet og temperatur i grunnvatnet gått ned. Dette skuldast infiltrasjon av ferskt grunnvatn.
Området rundt de gullførende kvartsårer ved Lifjell pukkverk i øvre Sanddøldalen ligger langs nordkanten av Grong-Olden kulminasjonen. Den moderat nordfallende kaledonske tektonostratigrafien omfatter nederst Olden- dekkets metagranittoider, overlagret av Formorfossdekkekomplekset med 5 delflak bestående av sterkt kaledoniserte metainstrusiver og suprakrustaler av overveiende proterozoisk alder (basement). Tynne soner med tidlig kaledonske metasedimenter (cover) opptrer langs skyvegrensene.
Etter henvendelse fra Vadsø Ferdigbetong og Finnmark Jordsalgskontor har NGU foretatt oppfølgende undersøkelser av Storbakken, Vestre Jakobselv i Vadsø kommune med tanke på uttak av sand til betongproduksjon. Mektigheta for sand og grus over grunnvann innafor et utmålt område er vurdert ved hjelp av sjaktgravinger og en elektrisk sondering. Analyser av prøvetatt materiale fra de øverste 5 m.
Sommeren 1988 ble det boret 1173.4 m fordelt på Diamec (995.2) og Packsack (178.2m). Fire korte hull ble boret i den dagnære, sørøstlige delen av Bordvedåga- forekomsten uten at tilleggsreserver ble påvist. To 300 meters hull ble påsatt i bunnen av Lia og boret gjennom nivået til Bordvedåga-forekomsten uten at mineralisering ble påtruffet. Fem borhull har boret gjennom flere mineraliseringsnivåer på Tverrbekkfjellet.