NGU kartlegger geologien og bunnforholdene langs kysten og til havs. Det er ventet vekst i både oppdrett, havvind og maritime næringer i årene framover.
Maringeologisk kartlegging
Gjennom vår maringeologiske kartlegging i norske kyst- og havområder bidrar vi til å oppnå den overordnede nasjonale målsettingen om et rent og rikt hav, og til å sikre at marine og geologiske ressurser forvaltes på en bærekraftig og økonomisk forsvarlig måte.
En bærekraftig miljø- og ressursforvaltning krever gode og lett tilgjengelig data. Arbeidet med arealplanlegging, naturvern og utbygging langs kysten vår skal kombineres med næringsinteresser som fiske, oppdrett, mineralutvinning og turisme.
Vi skaffer til veie kunnskap om geologi og bunnforhold, ressurser, og sjøbunnens fysiske og kjemiske egenskaper. Vi ser også på miljøsituasjonen, hvordan bunnforholdene har forandret seg gjennom tid, og om variasjonene er naturlige eller påvirket av mennesker.
Hva består havbunnen av?
Havbunnen dekker omkring 361 millioner km² eller nær 71 prosent av jordoverflatens samlede areal. Gjennomsnittlig ligger havbunnen 3800 meter under havoverflaten.
Utenfor Norge ligger kontinentalsokkelen, som en brem av grunt hav. Fra sokkelen fører kontinentalskråningen ned til dyphavet. Dyphavsslettene i verdens havområder ligger gjerne på mellom 4000 til 6000 meter. Det dypeste punktet i norske havområder er Molloydypet på 5569 meter.
Langs de vulkanske midthavsryggene i Atlanterhavet blir det stadig dannet ny havbunnsskorpe av lavabergarten basalt, som presser havbunnen utover til hver sin side. På den måten utvides også selve havet med noen få centimeter i året. Skorpen blir gradvis dekket av løse sedimenter av sand og slam fra land, av døde organismer i havet og av avsetninger utfelt fra kjemiske reaksjoner mellom vann og bergarter på bunnen.
Havbunn dannes altså hele tiden og kan være opp mot 175 millioner år gammel lengst borte fra midthavsryggene.
Hva bruker man havbunnsdata til?
NGUs kart og data fra sjøbunnen brukes til en rekke formål. I det store Mareano-programmet, hvor NGU samarbeider med Havforskningsinstituttet og Kartverket om kartlegging av norske havområder, framskaffer og formidler vi kunnskap til både havbruk og fiske, petroleumsindustri, maritime næringer, offentlig forvaltning og forskning.
Ved hjelp av data om bunntyper fra hav og kyst, kan for eksempel fiskere se hvor det er gode forhold for tråling, og hvilke områder en bør holde seg unna for å unngå miljøødeleggelser. Korallrev er for eksempel gode gyte- og oppvekstområder for kommersielt viktige fiskeslag. Havbruk er en stor og økende aktivitet, og aktørene trenger gode oppdrettslokaliteter der det er riktige bunnforhold og strømforhold.
Ved planlegging av industriell utbygging kan man se hvor det har gått undersjøiske skred og hvor sedimentene kan være ustabile. På den annen side kan man se hvor det er trygt å legge rørledninger eller plassere installasjoner på bunnen. Samlet sett er kjennskap til fordelingen av geologiske ressurser, naturtyper og biotoper nødvendig for en økosystembasert, helhetlig forvaltning av sjøområdene.