Geologiske kart

I dette kartet finner du mineraler, metaller, naturstein, kritiske mineraler og industrimineraler. Du kan få fram faktaark om hver registrerte forekomst ved å søke etter forekomster sortert på fylker og kommuner, eller via kartet. Dataene er organisert etter forekomsttype og de enkelte forekomstene presenteres som punkter og/eller arealer.

Mengde av data om de forskjellige forekomstene, oppdateringsgrad og nøyaktighet varierer da de er samlet inn over mange år.

NGU leverer maringeologiske kart som dekker en lang rekke tema. Blant annet: 

•    Bunnsedimenter (kornstørrelse og dannelse)
•    Sedimentasjonsmiljø
•    Landformer
•    Miljøtilstand 

Les enda mer detaljert om hvilke temakart som finnes i kartet over maringeologi

Kart i ulike format 

Kartene finnes også i ulike format tilpasset forskjellige brukergrupper. 

De senere årene har Mareano-prosjektet, som dekker norske havområder fra Barentshavet og Norskehavet, til Nordsjøen og Skagerrak, fått mye oppmerksomhet, men NGU jobber også i mer kystnære strøk.

NGU har foretatt en omfattende kartlegging av norsk berggrunn. Det er blitt laget en egen trykt kartserie med berggrunnskart for Norge. Her finner du nettversjonen av denne serien samt databasen GENINO, et søkeverktøy for geologiske enheter i Norge. Geologiske kart og systematisk utforskning av berggrunnen gir kunnskap og informasjon som er nødvendig for å kunne ta beslutninger om bærekraftige bruk av landets ressurser, i forbindelse med areal- og miljøplanlegging, samt under vurdering av naturfarer som skred og radon. I ny utgave av berggrunnskartene inngår nå symbolisering for hovedbergart, tektonisk hovedinndeling og dannelsesalder, ultramafiske bergarter og kalkinnhold. Tips: Om du ikke ser den nye inndelingen (detaljert, regional, nasjonal) under temakart, så last siden på nytt (refresh) evt tøm nettleser-historikken. Søk på geologiske enheter (Genino) i Norge.

Nytt radonkart i 2025

Oppdatering av radonkartet vil komme i 2025, men vil være bygget på en helt annen måte. 

Foreløpig er det laget et nytt Trøndelagskart etter denne nye metoden, og viser flere steder med høy aktsomhetsområde enn de gamle.

Hva viser radonkartet? 

Det nasjonale aktsomhetskartet for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. 

I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. 

Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. 

I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. 

Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. 

Kartet over Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) viser borehull (punkter) hvor grunnundersøkelser er utført.

NADAG inneholder i dag data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer), og har en visningstjeneste for disse. Tjenestene som NADAG tilbyr er gratis.

Der rådata eller rapporter finnes linket opp mot undersøkelsespunkt, kan dette lastes ned vederlagsfritt.

Det er varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, dette avhenger blant annet av formatet data er overlevert på. Det er ikke gjort forsøk på å rette eventuelle feil i selve datasettene.

NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlig for den enkeltes bruk av datasettene. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier.

Kartet viser hvor det er registrert kvikkleire i Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG). Det viser også farekart over kvikkleire fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Kartet over Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) viser borehull (punkter) hvor grunnundersøkelser er utført.

NADAG inneholder i dag data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer), og har en visningstjeneste for disse. Tjenestene som NADAG tilbyr er gratis.

Der rådata eller rapporter finnes linket opp mot undersøkelsespunkt, kan dette lastes ned vederlagsfritt.

Det er varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, dette avhenger blant annet av formatet data er overlevert på. Det er ikke gjort forsøk på å rette eventuelle feil i selve datasettene.

NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlig for den enkeltes bruk av datasettene. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier.

Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Høyden avhenger av hvor man er i Norge og varierer mellom null og 220 meter over dagens havnivå. 

Les mer om hvordan kartet fungerer. 

Grunnvannsborehull og oppkommer - med topografisk kart

Kort videointroduksjon til funksjonene i InSAR Norge. 

InSAR Norge kort forklart

Kart over landsdekkende radarmålinger av bakkebevegelser fra satellitt, kalt InSAR. 

Metoden måler bevegelser med millimeterpresisjon, for eksempel innsynkning i byer eller bevegelser i ustabile fjellpartier. 

Tettheten av målepunkter varierer avhengig av jordoverflaten og er høyest i byer og langs infrastruktur samt i terreng med mye bart fjell.

Les mer detaljert om InSAR Norge. 

Kartet over ustabile fjellpartier ved NGU inneholder opplysninger om alle ustabile fjellpartier i Norge som er kjent per i dag.

Ustabile fjellpartier er fjellområder som viser tegn til bevegelse eller deformasjon etter siste istid, og som kan føre til fjellskred i framtida. 

Kartleggingsarbeidet og analysene er utført av NGU på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 

Kartet gir en oversikt over løsmassene i Norge. 

Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) og systematisk utforskning av løsmassene og deres egenskaper, tykkelse, m.v. gir brukere kunnskap og informasjon som er nødvendig for å kunne ta riktige beslutninger ved areal- og miljøplanlegging/ arealbruk. 

Datagrunnlaget for tema jordarter (løsmasse) er basert på innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart), som foreligger analogt i flere målestokker. 

Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering.

Se en kort video om hvordan NGUs kart over grus og pukk fungerer på YouTube. 

Informasjon om kartet

Grus og pukk er et digitalt kart- og registersystem over de fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge, for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. 

I kartet lagres opplysninger om forekomstenes viktighet på bakgrunn av: 

• Beliggenhet. 
• Avgrensning.
• Arealdisponering. 
• Volum.
• Massenes kvalitet til byggetekniske formål.

I tillegg finnes informasjon om massetak på forekomstene og driftsforholdene i disse. 

Basen inneholder både areal og punktregistreringer.

Kartet "Geologisk arv" viser registrerte geologiske lokaliteter - geosteder - som det er viktig for forvaltningen å kjenne til.  

Noe av materialet er av eldre årgang, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre datasettet. 

Vi tar gjerne mot forslag til rettelser og nye områder som bør legges inn.

Kartet for geofysikk gir informasjon om alle bakkegeofysiske målinger og borehullslogging utført av NGU. I tillegg vises alle gravimetriske og petrofysiske målinger samt en oversikt over flybårne geofysikkdata og marin seismikk.

Kartet "Nasjonal arealinformasjon" er utviklet av NGU for å vise mangfoldet av den tematiske arealinformasjon tilgjengelig som karttjenester på nett.

Arealinformasjonskartet inneholder alle WMS-tjenester NGU tilgjengeliggjør gjennom Norge digitalt (den nasjonale geografiske infrastrukturen). 

Den viser samtidig utvalgte WMS-tjenester fra offentlige etater som tilgjengeliggjør temadata som er interessant å vise i relasjon til den geologiske informasjonen. 

Kartet har funksjonalitet som gir brukeren mulighet for selv å velge hvilke tema som ønskes presentert samtidig, og i hvilken rekkefølge de blir lagt opp på hverandre.

Kartet viser dybde til fjell med Grunnvannsborehull (Granada) som datakilde.

Kartet viser dybde til fjell med Grunnvannsborehull (Granada) som datakilde.

Finn fram i mangfoldet av geokjemiske data på NGU! 

Vi har identifisert flere hundre datasett fra 1960-tallet til i dag, som sammen med sine respektive rapporter er satt på kartet for lettere tilgang. 

Noen klikk og sveip, og du får oversikten over hva som finnes, med lenker til rapporter og data. 

Har du bruk for datafiler, kan du laste ned en etter en, men første gang må du kontakte geokjemidatabase@ngu.no for å opprette bruker (din e-postadresse) og få tildelt passord. 

Kartkatalogen er en oversikt over trykte berggrunnskart og kvartærgeologiske kart, foreløpige kartprodukt og digitale kartdatasett. 

Kartkatalogen finnes på nett og som nedlastbar fil i PDF-format.

Kort video hvordan GeosciencePortal fungerer på engelsk

How NGUs geophysics database works

Hva viser GeosciencePortal? 

GeosciencePortal gir informasjon om regional geofysikk (fly, helikopter, sammenstillinger), petrofysikk og gravimetri. 

Det er mulig å laste ned datasett (Geosoft-format) eller eksportere til Geotif-filer gjennom portalen.

NGUs kart viser fram geologisk interessante steder i Norge og Sverige. Kartet ble laget i Gnist-prosjektet. 

Permafrost - Norges fastland kartet tilbyr informasjon om bakketemperaturer fra borehull og fra miniloggere (MTDs) nær overflaten. 

Kartet ble etablert i polaråret som en av hovedmålene i forskningsprosjektet TSP Norway - A Contribution to the Thermal State of Permafrost in Norway and Svalbard. 

Kartet Permafrost - Svalbard tilbyr informasjon om bakketemperaturer fra borhull og fra miniloggere (MTDs) nær overflaten. 

Kartet ble etablert i polaråret som en av hovedmålene i forskningsprosjektet TSP Norway - A Contribution to the Thermal State of Permafrost in Norway and Svalbard.

Hovedmålet med Geologien i min kommune kartet er å tilrettelegge og formidle den geologiske kunnskapen slik at geologi i større grad innarbeides i planprosessene lokalt og regionalt. Geologi er viktig både for næringsutvikling, vannforsyning, planlegging av nye boligområder, ressursforvaltning, konsekvensutredninger (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). 

De geologiske temaene som presenteres kartet er strukturert etter saksområder som er kjent i plansammenheng: Landskap, Ressurser og Sikkerhet.Kartet legger til rette for å sjekke ut problemstillinger knyttet til disse saksområdene for eventuelt å gå dypere inn i datastruktur og innhold ved å klikke seg videre til mer kartfunksjonalitet for å få opp mer detaljerte egenskaper, se produktark og for å laste ned data.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utarbeidet det landsdekkende kartet på oppdrag fra NVE. Kartet ble utarbeidet i 2014 og dekker skredtypene jordskred og små og mellomstore flomskred.

Kartet dekker ikke kvikkleireskred, små utglidninger og store flomskred i slake elveløp". Du finner mer informasjon på NVEs nettside.