Jordskorpen er det ytterste laget på jorda, og bygget opp av bergarter i fast form. Innenfor skorpen finner vi mantelen og kjernen.
Det finnes to ulike typer skorpe. Kontinentalskorpen er vanligvis mellom 30 og 50 kilometer tykk. Den har relativt lav tetthet, og finnes på kontinentene og under kontinentalsokkelen. Her finner vi de eldste bergartene på jorda med alder på inntil 4400 millioner år.
Havbunnsskorpen dannes langs midthavsrygger i dyphavet og består av «unge» bergarter, ingen eldre enn 175 millioner år. Den er i gjennomsnitt 5-7 km tykk og består av mørke bergarter med større tetthet enn kontinentalskorpen. Den har størst tetthet og er tynnest langs midthavsryggene.
Hvorfor beveger platene seg?
Litosfæren er den ytre, faste delen av jorda, og omfatter både kontinentalskorpe og havbunnskorpe, sammen med den øverste delen av den underliggende mantelen. Den er delt opp i flere tektoniske plater som kan bevege seg på den mykere, plastiske astenosfæren i den øvre delen av mantelen.
Platebevegelsene oppstår på grunn av langsomme strømmer i mantelen og er drevet av varmen som stiger opp fra jordas indre. Bevegelser langs plategrensene kan også utløse vulkanutbrudd og jordskjelv.
Hva skjer ved platekollisjoner?
Der en plate med havbunnsskorpe kolliderer med en plate med kontinentalskorpe, vil den tyngre havbunnsskorpen synke skrått ned i mantelen under kontinentalskorpen. Dette kalles subduksjon.
Ettersom platen synker ned i mantelen øker trykk og temperatur og bergartene vil gradvis kunne smelte og danne magma som stiger mot overflaten. Derfor er det vanlig med sterk vulkansk aktivitet langs slike subduksjonssoner.
Der to kontinentalplater kolliderer, reiser det seg høye fjell med en sammentrykt skorpe som kan bli mer enn 70 km tykk. Et eksempel på en slik fjellkjede er Himalaya, der India kolliderer med Asia.
Hva er mantelen?
Mantelen ligger mellom jordskorpen og jordas kjerne og er den delen av kloden som har størst volum. Den øverste delen består av tunge bergarter i fast form, mens berget blir mykere nedover i dypet etter hvert som temperaturen stiger.
Temperaturen i mantelen øker fra 1250 °C til 3370 °C nedover til 2 890 kilometers dyp. I mantelen finner vi også soner med delvis smeltet stein.
Hva er kjernen?
Kjernen er det indre av jorda og deles inn i ytre kjerne og indre kjerne. Temperaturen i kjernen øker med dybden fra 3370 °C til mer enn 5000 °C. På grunn av den høye temperaturen består den ytre kjernen av flytende jern og nikkel. Den er cirka 2 300 km tykk. Strømmer i den ytre kjernen er årsaken til at det dannes et magnetfelt på jorda.
Den indre kjernen, fra vel 5 000 kilometers dyp ned til jordas sentrum på nesten 6 400 kilometers dyp, består i hovedsak av jern og nikkel. Det svært høye trykket gjør at den indre kjernen er i fast form til tross for den høye temperaturen.