Regjeringen Støre leverte 12. april et lovforslag om å endre plan- og bygningsloven, slik at innrapportering av grunnundersøkelser og naturfareutredninger til offentlige registre blir lovpålagt.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har ansvar for registeret over grunnundersøkelser, mens Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forvalter registeret for naturfareutredninger. De to etatene står bak det faglige grunnlaget for regjeringens lovforslag.
- Vår nasjonale database for grunnundersøkelser (NADAG) har eksistert i 11 år. NADAG gir allerede samfunnskritiske data, men frivillig rapportering fra grunnundersøkelser er ikke tilstrekkelig. Lovpålagt rapportering, eller innmeldingsplikt, vil uten tvil gi høy samfunnsøkonomisk nytte og økt bærekraft, sier NGUs direktør May Britt Myhr.
Bredt forankret
Lovforslaget om såkalt innmeldingsplikt kommer i kjølvannet av Gjerdrumutvalgets rapport «På trygg grunn» (NOU 2022:3), og påfølgende høringsrunde. I lovforslaget skriver Kommunal- og distriktsdepartementet blant annet følgende:
«Lovforslaget går ut på en lovfesting av innmelding av grunnundersøkelser og naturfareutredninger og tilgjengeliggjøring på internett. Det er i dag mulighet til å melde inn både grunnundersøkelser og naturfareutredninger, men dette er frivillig. Erfaringer fra den frivillige innmeldingsordningen og økning av naturhendelser, har synliggjort behovet for et bedre offentlig informasjonsgrunnlag. Innmeldingsplikten vil innebære at alle fremtidige grunnundersøkelser og naturfareutredninger som faller inn under ordningen og som blir sluttført etter at loven trer i kraft, skal meldes inn til henholdsvis NGU og NVE.»
Må sikre oversikt over data
Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) sier følgende i en pressemelding fra regjeringen 12. april: – Gjerdrumulykka synleggjorde for alle kor viktig det er med god oversikt over grunnforholda der vi bygger og bur. No fremmer regjeringa eit lovforslag om plikt til å melde inn grunnundersøkingar og naturfareutgreiingar til offentlege register, for å forebygge ulykker frå flaum og skred. Det er viktig og riktig at vi sikrar oversikt over det som i enkelte tilfelle kan vere livsviktig informasjon.
- Alle rapportar skal gjerast opent tilgjengeleg i databasar hos NVE og NGU gjennom innmeldingsordninga. Informasjon om allereie utførte undersøkingar av grunnforhold og naturfareutgreiingar, vil kunne vere eit supplement ved nye undersøkingar. På den måten kan ein mellom anna redusere kostnadane til samfunnet ved nye utbyggingar, gjere det offentlege kartgrunnlaget betre og betre beredskap og krisehandtering», står det videre i pressemeldingen.
Økonomiske konsekvenser
Gjennom høringsrunder har næringslivsaktører uttrykt bekymring for at innmeldingsplikt vil føre til tap av konkurransefortrinn og økte kostnader. Om dette sier Kommunal- og distriktdepartementet følgende i sitt lovforslag:
«De største selskapene, og de som har vært i bransjen lengst, har flest rapporter arkivert internt som de kan dra nytte av i nye oppdrag. Tap av dette konkurransefortrinnet vil kunne oppleves som en ulempe for de store etablerte selskapene, men kan være en fordel for de mindre selskapene. Tapet vil uansett avta etter hvert som rapportene blir eldre og fremstår som mer utdatert.»
Videre skriver de:
«Grunneiere, utbyggere og andre oppdragsgivere vil få noe økte kostnader til naturfareutredninger og grunnundersøkelser som følge av at tjenesteleverandørene får en innmeldingsplikt til registermyndighetene (…). Oppdragsgivere vil på den annen side nyte godt av at de kan få gratis tilgang til informasjon som kan være relevant for et utbyggingsprosjekt eller lignende. Dette kan føre til store besparelser».
Også NGU vil merke budsjettmessige konsekvenser av innmeldingsplikt. Regjeringen sier følgende i lovforslaget:
«Utvikling av NADAG har siden oppstarten for ti år siden blitt finansiert av et spleiselag mellom samarbeidsetatene. Drift og forvaltning dekkes av NGU gjennom ordinær rammebevilling. Innmeldingsplikten vil føre til vesentlig økt bruk av tjenestene og et krav til mer effektive, robuste og brukervennlige løsninger for enklere innmelding. Det vil også bli en økning i antall brukere som må følges opp (…). Det anslås at merkostnaden ved ordningen for NGU vil være om lag 13,6 mill. kroner».
Videre behandling
Lovforslaget sendes nå til komitébehandling på Stortinget, og skal deretter videre gjennom to behandlinger i Stortinget. Til slutt vil loven sanksjoneres av Kongen i statsråd. Du kan følge behandlingen av lovforslaget på Stortingets nettsider Sak - stortinget.no. Der kan du også melde deg på e-postvarsling gjennom videre saksflyt.
