Danske forskere har gjenskapt et bilde av økosystemet på Nordøst-Grønland for to millioner år siden ved hjelp av miljø-DNA. Funnene har vakt oppsikt over hele verden.
Her fantes det frodige skoger med bjørk, gran, poppel og tjua – og flere varmekjære busker og urter. Reinsdyr, hare, gnagere og gjess levde i området, sammen med mammuter og andre for lengst utdødde elefantslektninger.
«Sensasjonelt»
Professor Kurt H. Kjær ved Københavns Universitet har ledet forskergruppen, som for få år siden satset på omfattende analyser av miljø-DNA fra området. Han presenterte arbeidet under konferansen «Glacial evolution of the north European ice sheets during the Quaternary», som nylig ble arrangert av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norsk Geologisk Forening (NGF), med seniorforsker Dag Ottesen i spissen.
- Det er sensasjonelt å klare å hente ut DNA fra så gamle sedimenter, sier seniorforsker og tidligere direktør ved NGU, Morten Smelror. – Funnene viser også at vi var inne i en varm periode mellom de mange istidene som har omfavnet den nordlige halvkule i den geologiske perioden kvartær, altså de siste 2,6 millioner år, sier han.
Spor av arvestoff
Det er ikke lett å finne fossiler fra denne tidsepoken i Arktis. Men Kjær og hans kolleger satset stort på DNA-analyser av gamle sedimenter med mye organisk materiale.
– Det var som å lete etter fragmenter av strå i en høystakk, sa Kurt H. Kjær med et smil da han fortalte om arbeidet og resultatene under konferansen, som samlet et 50-talls kvartærgeologiske toppforskere i Trondheim.
Alle etterlater seg spor av eget arvestoff. Rester av hår, hudceller, blod, spytt, ekskrementer og sæd kan alle gjenfinnes og analyseres, og brukes til å bestemme at nettopp du har vært på stedet der prøven ble tatt. DNA-spor brukes av både politietterforskere og naturovervåkere, og jordprøver med DNA kan fortelle om dyr og planter som en gang var på steder der de ikke lever i dag, men hvor de fantes for lenge siden.
Livets utvikling
- Årsaken til at slike eldgamle miljø-DNA har overlevd, er sannsynligvis helt bestemte bindinger til overflaten i mineralene i sedimentene, mener forskerne.
Seniorforsker Morten Smelror mener at funnene åpner nye kapitler for forskning på miljøendringer og livets utvikling:
- Her i landet er det gjort mer enn 20 funn av fossile tenner og knokler fra mammuter. De fleste funnene er gjort i sedimenter som ble avsatt i siste mellomistid for om lag 55 000-40 000 år siden i Gudbrandsdalen og ved Mjøsa. Nye studier ved bruk av miljø-DNA vil her avdekke nye spennende historier, påpeker Smelror.
Konferansen: «Glacial evolution of the north European ice sheets during the Quaternary»
Ref.: Kurt H. Kjær m/fl. A 2-million-year-old ecosystem in Greenland uncovered by environmental DNA. Nature, volume 612, pages283–291 (2022)