En tidlig januarmorgen våknet mange bergensere opp til ristende hus. Et jordskjelv med styrke på 3,8 på Richters skala hadde gått i havet utenfor Bergen. Følbare skjelv er sjeldne her til lands. Likevel er Norge et av Nord-Europas mest aktive jordskjelvområder, og Vestlandet og Nord-Norge er særlig utsatt. Hvorfor er det slik?
I løpet av de siste 20 årene har 16 jordskjelv med en styrke på over 3,5 på Richters berømte skala blitt registrert utenfor Vestlandet.
Også på kysten utenfor Nordland registreres jordskjelv med jevne mellomrom. Siste følbare skjelv på fastlandet ble registrert i november 2023 med en styrke på 4 på Richters skala.
Men de største jordskjelvene skjer sjeldnere. Siste kraftige skjelv i Norge ble registrert ved Jan Mayen i 2012, og hadde en styrke på 6,6. Denne gangen var jordskjelvet så sterkt at man hadde problemer med å holde seg oppreist. Det ble også meldt om materielle skader og skred. Til sammenlikning var jordskjelvene som tok livet av over 50 000 mennesker i Tyrkia i fjor vår på hhv. 7,8 og 7,5 på Richters skala.
De aller fleste jordskjelv skjer langs grensene mellom store jordplater, såkalte litosfæreplater. Disse platene beveger seg langsomt, og friksjonen mellom platene skaper spenninger som bygger seg opp over lang tid. Energien fra slike spenninger utløser bevegelser som spres gjennom jorda som seismiske bølger, lik ringer i vann. Island og Jan Mayen ligger ved en slik plategrense.
Fastlands-Norge og den norske sokkelen er derimot ikke nær en plategrense, og det er snakk om intrakontinentale jordskjelv; jordskjelv som skjer innenfor et kontinent. Her vet men lite om hva som forårsaker den seismiske aktiviteten, men man antar at landheving etter istiden, isbreenes erosjon med utgraving av daler og flytting på enorme mengder løsmasser forårsaket seismisk aktivitet.
Påvirker årstidene?
Nye studier fra geofysikere ved NGU og seismologer ved Universitetet i Bergen peker på at jordskjelvaktiviteten øker i overgangen fra vinter til vår, og at dette kan skyldes forandring i grunnvannsnivå eller vekten av store snømengder.
- Jordskjelv gir også informasjon om hvordan to deler av undergrunnen beveger seg; enkelt sagt hvordan de beveger seg fra hverandre, mot hverandre eller forbi hverandre. Her er det enda flere gåter å løse fordi skjelvene ved Nordlandskysten viser et annet mønstre enn de som ligger lengre ut på sokkelen, forklarer Sofie Gradmann, forsker ved NGU.
- En mulig forklaring er den store erosjonen langs kysten som transporterte enorme masser fra land til havs under den siste istida. Et annet spennende forhold er tykkelsen på jordskorpen som endrer seg bratt fra Nordlandskysten ut mot sokkelen. Hvor mye innflytelse det har for lokalisering og styrke av jordskjelv er noe man må bare forske videre på, sier Gradmann.
Sammenhengen mellom snøsmelting og seismisk aktivitet er særlig tydelig i Nordland. På Helgelandskysten har Kartverket utført jevnlige målinger med åtte års mellomrom i et GPS-nett som ble etablert på 90-tallet.
- Resultatet viser at området strekkes i øst-vest-retning med ca. en millimeter i året. En mulig forklaring er at jordskorpa bøyer seg etter avlastningen av tykke lag som er erodert i løpet av mange istider, forklarer Odleiv Olesen, geofysiker ved NGU.
Han har forsket på jordskjelv i en årrekke og blant annet skrevet om store jordskjelv i Nord-Norge.
Store konsekvenser - lav sannsynlighet
Det finnes i dag ingen god metode for å forutse store jordskjelv, men Gutenberg-Richters lov blir ofte brukt for å beskrive den kvantitative fordelingen mellom store og små jordskjelv, og anvendes
ofte for å estimere hyppigheten eller returperioden til store jordskjelv.
I 2019 utga Direktoratet for samsunnsikkerhet og beredskap (DSB) en rapport som beskrev ulike risikoscenarier i Norge, inkludert en oppdatert scenariobeskrivelse av et jordskjelv utenfor Bergen med styrke 6,5 på Richters skala. Konsekvensene av et slikt skjelv vil være enorme.
DSB anslår i sin vurdering at omlag 300 mennesker kan miste livet i et skjelv av denne størrelsen. Men risikoen er til gjengjeld lav; DSB anslår at sannsynligheten for et så kraftig skjelv inntreffer i Bergen er 3 % i løpet av en 100-årsperiode.
Det er ikke jordskjelvet i seg selv som utgjør en fare for menneskeliv, men risikoen for at skred, kollaps av broer, veier, bygninger og demninger som følge av et skjelv. Derfor må norske entreprenører i dag forholde seg til EU-standarder prosjektering av bygg- og anleggskonstruksjoner for seismisk påvirkning. Men en stor del av infrastrukturen og bygningsmassen i Norge ble etablert før denne standarden ble innført på 90-tallet.
- Et kraftig jordskjelv kan utløse skred fra ustabile fjellsider. Hvis store steinmasser styrter ned i en fjord eller innsjø, kan det forårsake en ødeleggende flodbølge i bebodde områder, forklarer Olesen som understreker at jordskjelv er et viktig tema som må forskes videre på.
Atmospheric Precipitation and Anomalous Upper Mantle in Relation to Intraplate Seismicity in Norway
