- Norge har alle muligheter til å bli verdens mest bærekraftige mineralnæring

Image
Henrik Schiellerup, Alf Reistad, Ole Christian Selsås og Lars Erik Lund i panelsamtale om bærekraftig mineralnæring under NGU-dagen 2024
Fra venstre til høyre: NGUs avdelingsdirektør for ressurser og miljø Henrik Schiellerup ledet debatten. Reistad, Selsås og Lund hadde flere innspill på hvordan Norge kunne bli enda mer bærekraftig innenfor mineralnæringen. Martin Melvær som er seniorrådgiver innen industri og avfall hos Bellona skulle egentlig også være med i debatten, men måtte melde avbud. Foto Rune Eian, NGU.

Det var konklusjonen under paneldebatten om bærekraftig mineralproduksjon under NGU-dagen 2024. – Men da må det bli langt kjappere behandlingstid, fordi det er mange prosjekter som kunne ha vært realisert, sier styreleder for Norsk Bergindustri, og direktør for kvarts og gruveopperasjoner i Elkem, Ole Christian Selsås.

- Tar 20 år å få realisert en gruve

Selsås fikk støtte av Alf Reistad som er kommunikasjonssjef og daglig leder for Rare Earths Norway, og Lars Erik Lund, konserndirektør for strategi og bærekraft i Veidekke.

De er alle positive til regjerningens hurtigspor som skal sikre raskere saksbehandling for kritiske mineraler og metaller.

- Å få realisert en gruve tar fort 20 år. Det er derfor viktig at hurtigsporet får ned den behandlingstiden fordi Norge har gode geologiske ressurser som kan utvinnes mer bærekraftig enn andre steder i verden. Sikrer vi tilgang på mer kraft kan vi videreutvikle en prosessindustri som kan behandle råstoffene i Norge. Slik får vi kortreiste ressurser, istedenfor å sende de langt unna til andre land for prosessering og tilbake igjen her som ferdige produkter, forteller Selsås.   

Stor positivitet til gruve på Fensfeltet

På Fensfeltet finnes det store mengder av sjeldne jordarter som trengs i det grønne skiftet. Ifølge lokalavisa Kanelen var 80% positive til gruvedrift der, 17% usikre og kun 3% negative.

NRK har også skrevet om fem miljøorganisasjoner som er positive til gruvedrift i Fensfeltet.

- På Fensfeltet planlegger vi for en elektrifisert og autonom underjordsdrift med tilbakefylling av overskuddsmasser. På denne måten oppnår vi maksimal utnyttelse av forekomsten, samtidig som vi får utnyttet over 60% av overskuddsmassene til å stabilisere de vertikale gruvegangene. På denne måten kan folk bo trygt på toppen av forekomsten, opplyser Reistad i Rare Earths Norway, som har utvinningsrett på sjeldne jordarter i Fensfeltet.

- NGU har en vesentlig rolle

Lund fremhevet viktigheten av å se hele verdikjeden i Norge med offentlige og private aktører som sammen skal sørge for bærekraft.

- For å få til bærekraft i flere sektorer må vi ha et godt kunnskapsgrunnlag og der spiller NGU en vesentlig rolle med den geologiske kunnskapen dere sitter på. Denne må dere gjerne spre enda mer, fordi diskusjoner om bærekraft er noe vi alle må være med på. Det er sjeldent en løsning som løser alle utfordringene og da må man veie ulike hensyn mot hverandre.

Lund fikk støtte av Reistad som fremhevet en god dialog med flere aktører som en av grunnene til positiv oppslutning om Fensfeltet.

- Å ha god dialog med de som i utgangspunktet er motstandere av gruvedrift bidrar til økt kunnskap og at man kan gjøre tilpasninger for å bli mer bærekraftig, avslutter han.

Les mer

Nyhetsarkiv