264 resultater
Grunnvannsforsyning til Veggli tettsted fra løsmateriale langs Nørsteåi. Avsetningene har liten mektighet over underliggende leirblandet materiale, slik at grunnvannsutnyttelsen bør skje fra gravde brønner.
- Ønsket utført sand og grusundersøkelser for Jordskiftedommeren i Troms og Finnmark for framtidig fordelig av sand og fyllmasseforekomster. - Sand og grusforekomstene ved Kanstadbotn viser dårlige mekaniske egenskaper, og de inneholder forurensninger av organisk materiale. Tilfredstiller derfor ikke kravene til fast veidekke. Kan benyttes til forsterkninger i vei. Til betongformål kan materialet benyttes dersom det organiske materialet ikke er skadelig.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Bergarten i området er kvartsrik gneis tildels kvartsitt. Boreplass ble tatt ut.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
I forbindelse med et større veiarbeid var det en rekke grunneiere som mente at deres brønner var blitt skadet. Rapporten gir en vurdering av forholdene, og anviser eventuell erstatningsform.
Anvisning av borested for vannforsyning til to boliger.
Rapporten beskriver grunnlaget for regional gekjemisk kartlegging i Grong- feltet og gir en sammenstilling av data fra oppfølgende geokjemiske under- søkelser for Mo og Cu i Sandøla- Nesåvatna - området i den sydlige del av Grongfeltet.
Anvisning av borested for vannforsyning til planlagt søppeldeponi.
Uttak av borplass for grunnvannsforsyning til jordbruksvanning. Granitt- bergarter.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 2400 l/min. Det ble sondert i 13 og prøvetatt i 5 punkter. Uttaksmuligheter relativt grunnt i avsetningene langs Songe - elva v/ idrettsplassen. Avrenningen i vassdraget er uvjevn, kan være tørr elv om sommeren. Utnyttelse krever kunstig infiltrasjon, - a ) ved oppdemming ved fjellterskel nedstrøms idrettsplassen, b ) oppumping av vann fra Nidelva til feltet.
Uttak av borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Det er tvilsomt om en vil kunne få nevneverdig vann til vanning.
Vurdering av forurensningsfare for vannforsyninger langs E - 6.
Anvisning av borested for vannforsyning til kurs- og feriested.
Sommeren 1976, ble bekkene som drenerer dolomitten i Dunderlandsgruppen i Rana prøvetatt. Det ble samlet inn 168 bekkesedimentprøver som ble analysert på Pb, Zn, Cu, Ag, Cu og Mn. To områder ved Laskbekken og ved Olinatjern hadde forhøyde verdier av bly og sink. Disse ble ytterligere undersøkt sommeren 1977. Jordprøver ble tatt langs Laskbekken og profiler over området ved Olinatjern. Ingen sammenhengende felter med høye verdier ble funnet.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er sliregneis.
Undersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 100 l/min. ved Bakkemyra og ca. 50 l/min. ved Skaia. Sondert og prøvetatt i dypsnitt. Grunne avsetninger, må evt. utnyttes ved gravete brønner eller liggende rørbrønner.
Etter henvendelse fra ordføreren i Tana kommune ble det foretatt en kort befaring av eiendommen Fryden, Boftsa, hvor det hadde foregått store utrasninger det siste året. Det var fare for at videre utrasninger ville ta med seg våningshuset på gården. Utrasningene skjer langs en bekk, spesielt i flomperiodene.
Forekomstene ved Åmdals Verk, sølvførende kobbermineralisering knyttet til et ca. 1 650 m langt drag med kvartsganger i granitt, ga grunnlag for drift periodevis mellom 1690 og 1945 med en totalproduksjon av ca. 8 400 tonn Cu. Gjennomsnittlig kobbergehalt i utfordret gods lå på rundt 1 % i tidligere tider og 0,6-0,7 % i de siste driftsårene, men avtagende tendens mot dypet. Forekomstens gjenstående tonnasjer må ansees å være uten økonomisk betydning.
Radiometriske bilmålinger er utført på 2 kartblad. Begge kartblad er ferdig- målt. Det ble registrert 69 radioaktive anomalier på kartbladene. Det ble ikke registrert noen sterke anomalier, men 49 av middels styrke (200 - 500 1/s). Hele 62 anomalier ligger inne i Østfoldgranitten.
Hensikten med arbeidet var å komplettere kunnskapen om Dividalsgruppens geo- logi, undersøke bergartens radioaktivitet og samle bekkesedimentprøver i profiler gjennom gruppen. Arbeidet førte ikke til vesentlig nye opplysninger om Dividalsgruppens sedi- mentologi utover Th. Vogts beskrivelse i NGU nr. 248. Det er heller ikke jort interessante malmgeologiske observasjoner. De radiometriske målingene gav, sett fra et økonomisk synspunkt, et fullstendig negativt resultat.
Det er målt magnetiske og radiometriske rekognoserende profiler med helikopter i Skjomen-området. Det er målt over prekambriske bergartsenheter i Rombak- vinduet. Det er kommet fram at forskjellige enheter gir anomal høy radioaktiv stråling, og dette sammen med de tidligere undersøkelsene i feltet tilsier at området bør måles systematisk fra helikopter med kombinerte målemetoder.
I denne sammenhengende kalkstein/dolomitt-sonen mellom Herjangsfjorden og Sagfjorden, ble det i utvalgte bekker prøvetatt geokjemisk i profiler, i bekker hvor som regel fjellet var blottet. Det ble i alt samlet inn 83 bekkesedimentprøver, 23 jordprøver og 33 fast- fjellsprøver. Prøvene er analysert på elementene Pb, Zn og Cu på atomabsorp- sjon.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Alternative boresteder ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til i alt 17 forskjellige steder i kommunen. Boreplasser ble tatt ut de fleste stedene. Følgende kartnavn er nevnt i rapporten: Bandakslid, Åmlivatn, Holtebru, Froland, Eidsborg, Smørkleppgrendi, Askjemarki, Breiland, Kvålsgrend.
Ut fra de foreliggende opplysninger om geologien i Porsanger kommune, er det gitt en vurdering av de geologiske ressurser i området. Opplysningene er hentet fra tidligere NGU-rapporter og hos personer som har arbeidet i denne delen av Finnmark. Ut fra disse opplysningene er det utarbeidet kart som viser de geologiske ressurser i kommunen, og rapporten inneholder kommentarer til de geologiske ressurser av økonomisk betydning.
Plassering av borebrønn etter at veiarbeid hadde ødelagt tidligere vannkilde. Bergarten er forholdsvis massiv gneis med strøk nord-syd og steilt fall mot øst. Boreplass ble tatt ut.
På grunnlag av regional berggrunnsgeologisk kartlegging og tilgjengelig litteratur opp til 1977 blir det gitt en oversikt over berggrunnen i en del av indre Sogn.
Antatt lokalt behov ca. 2100 l/t. for boligfeltet, men hele Skåtøy trenger bedret vannforsyning. Nyttbare magasiner i løsmasser mangler, fjellboringer frarådes.
Anvisning av borested for vannforsyning til skole.
Forundersøkelser for felles vannverk med uttak av ca. 3 200 l/min. Anbefalt vertikal rørbrønn nær pkt. 3 ( 5883 77603 ).
Det er utført en geostatisk malmberegning for en liggsone i Bruvannsfeltet.
Det er i forbindelse med gjennomføringen av den nye E-6 over Moksadeltaet på Tretten gjennomført endel boringer i forbindelse med erstatning for gravede brønner. Mulighetene er gode med mektigheter av løsmaterialet registrert inntil 27 m over fjell.
NGU har fått i oppdrag å utføre en undersøkelse av de drivverdige grusavsetningene innen kommunen. NGU har samtidig arbeidet med følgende prosjekter: Grunnvannsundersøkelser, Kvartær og hydrogeologiske undersøkelser. Rapporten bygger på feltarbeid og laboratoriearbeid, samt gjennomgåelse av tidligere undersøkelser. Innen Ullensaker kommune er det store arealer med sand og grusforekomster av god, tildels meget god kvalitet.
Uttak av borplass i gneisbergarter for vannforsyning til hytte.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Det var tidligere boret en brønn til ca. 90 m, helt uten vann. Bergarten er massiv kvartsitt. Det ble frarådet å bore flere brønner, prøv heller å grave en brønn.
Vurderinger av en fastlagt tunneltrase for overføring av vann i åpen tunnel. Mulige grunnvannsinnslag og forurensningsfare ble vurdert.
På grunnlag av foreliggende materiale og en befaring i felt er det gjort en økonomisk vurdering av jernmalmforekomstene i Arendalsområdet. Jernmalmene i området er vurdert for små og uregelmessig til å gi noe grunnlag for utnyttelse. Det er videre klart at malmene ikke inneholder metallene Mn, Co, Ni eller V i så store mengder at det representerer noen verdi. Det anbefales derfor at Staten lar sine rettigheter i dette området på jern falle i det fri.

Sider