Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

227 resultater
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Sulfidførende gneiser som finnes langs planlagt ny trase fro E18 Grimstad-Lillesand-Dyreparken antas å kunne medføre forurensingsproblemer. Som grunnlag for videre vurdering har NGU utført gekjemiske og petrografiske analyser av bergarter fra området. Prøvematerialet er oversendt fra oppdragsgiver. Det er utført 5 XRF-analyser. Prøvene er analysert på pressede pulvertabletter, og det er brukt standardoppsett for analyse av sporelementer.
Bykle kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Bykle kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Rapporten gir en kortfattet beskrivelse av bergarter og Ni-Cu forekomster ved Iveland, og er basert på feltundersøkelser i forbindelse med en hovedfagsoppgave (speciale) i geologi ved København Universitet. Området karakteriseres ved forskjellige typer av gneiser, gabbroer, amfibolitter og ultramafiske bergarter, hvorav flere av de mafiske og ultramafiske bergartstyper fører Ni-Cu forekomster.
Undersøkelsen er en oppfølging av arbeider utført somrene 1962 og 1963. I rapporten er beskrevet hva som er gjort av drift i dagbruddet, gruva og tintheia. Etter arbeidet i 1964 blir det foreslått følgende videre under- søkelser: Det foreslås at Norsk Feltspatkompani får utført diamantboringer på fore- komsten. Ved å foreta en orienterende boring her på ca. 100 m, fordelt på 5 hull, skulle en få et begrep om pegmatittens opptreden under tintoverflaten.
Industrian minerals - towards a future growthTor-Arne Karlsen, Brian SturtPage(s): 7-14Download  3,7 MB
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk for ca. 50 pe. pluss jordbruksvanning. Foreslått vertikal rørbrønn.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialet egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
På kartblad Arendal 1:250 000 ble 6 kartblad i målestokk 1:50 000 målt ferdig. På 4 lokaliteter ble det registrert radioaktivitet over 600 i/s, og disse anaomaliene er beskrevet særskilt. Granittene N.V. for den store grunnfjellsbreksjen (k.b. Gjøvdal, Nelaug og Gjerstad) er anomale med en aktivitet på 200-600 i/s. På den sydlige del av kartblad Tvedestrand er det relativt mange anomalier med aktivitet på 100-200 i/s. En rekke pegmatitter viste helt lokalt høy aktivitet.
Rapporten omhandler Arco Norway Minerals A/S's Bamble-prosjekt fra årene 1983-85, de enkelte bergartstypene og deres opprinnelse. Spesiell vekt er lagt på de ekshalitive bergarter og tilknyttet mineralisering, bl.a. gull. Forslag til videre prospektering finnes i eget kapittel. Som vedlegg finnes en kartsammenstilling i M 1:100 000. Den bygger på nedfotograferinger av sammenstillinger i M 1:50 000, basert hovedsaklig på publiserte data.
Det er tatt ut forslag til borplasser i gneisbergarter for grunnvanns- forsyning til en enebolig og 2 planlagte byggefelt med 5 - 10 hus.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 150 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registret presenteres i form av kart og tabeller Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder, NGU-rapport nr.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand - og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Ressursregnskapet viser at det totalt i 1985 er tatt ut 632 000 m3 masse. Bruken av disse massene fordeler seg med 30% til betong, 43% til vegformål og 27% til fyllmasse. I områdene Birkenes, Grimstad, Froland og Arendal der uttaket og forbruket er størst, er forekomstene klassifisert i 3 grupper etter hvor viktige de er som grusressurs. Registrerte bergarter for produksjon av pukk i de samme områdene er vist på kart.
Planen for diamantboringen var følgende: 1. Undersøke hvor langt vestover fra gruben forekomsten av drivverdig kvarts- feltspat strekker seg. 2. Ved påsetting av et borhull i området nord for gruben å undersøke om kvarts-feltspatsålen i gruben strekker seg denne veg. 3. Ved påsetting av et borhull syd for borhull IV å undersøke om den kvarts- massen som ble funnet her strekker seg videre i sydlig retning.
Oppgaven var i første omgang å klarlegge betingelsene for magnetisk rekogno- sering av de kjente jernmalmforekomster, samt eventuelt å fastslå utstrekning langs strøket og mulig forbindelse mellom forekomstene. Forekomstene ligger i et langstrakt 50-300 meter bredt belte av skarn omgitt av gneis (migmatitt). Ved Tingstveit ble målt et felt med utstrekning 1,9 km x 0,4 km og ved Læres- tveit et felt med utstrekning 1,1 km x 0,4 km. Målingene ble foretatt med Schmidt vertikal-magnetometer.
Beskrivelsen finnes på kartet.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelig opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner.
Etter oppdrag fra Risør kommune ble endel lokaliteter av gabbro og rød gneis undersøkt med tanke på blokksteinsuttak. Små prøveblokker ble innsamlet for sage- og poleringstester samt vurdering av farge. Hovedproblemet er at gabbroen er for sterkt omvandlet til å gi et pent fargespill på polert overflate. En prøve fra en diabasgang ga imidlertid et utmerket poleringsresultat. Alle kriterier, tatt i betraktning, ga ingen positive resultater for noen av de undersøkte områder.
Moland kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Moland kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Det er foretatt befaring av en del kvartsittdrag i Froland kommune samt detaljkartlegging i målestokk 1:5000 av 7 kvartsittområder innenfor kommunene Øyestad, Grimstad, Tvedestrand og Risør. Formålet med kartleggingen har vært å avgrense kvartsittdrag med en kvalitet god nok til ferrosilisium-, evt. SiC-formål. På grunnlag av innsamlede prøver fra dagen er kvartsitten undersøkt og beskrevet petrografisk. Kjemisk sammensetning er bestemt ved bruk av XRF.
I sammarbeid med Jordskjelv-stasjonen, Universitetet i Bergen ble 4 profiler målt magnetisk tvers over Skagerak. Det ble målt med et flux-gatemagnetometer med en nøyaktighet på 1 gamma og en flyhøyde på 100 meter. Profilene viser krappe anomalier like ved Norskekysten og meget sterke og svake anomalier mot Danmark. Fortsatte målinger er behandlet i rapport 519.
The paper presents the results of a study of metasedimentary rocks in the Bamble Terrane, S. Norway. These are of Mesoproterozoic age and were deposited in an early phase in the evolution of the Terrane judging from deformational features, cross-cutting intrusive rocks and widespread metamorphism.
I Skagerrak innenfor kartblad Arendal er det gjort beregninger av dypet til magnetisk basement og gravimetrisk modellering langs en profil loddrett på kysten. Datagrunnlaget er NGUs databaser for gravimetri og aeromagnetiske målinger. To nedsenkninger i basement med dyp på ca. 3000-4000 m er påvist med en mellomliggende ca. 1000 m dyp oppvelving. Gropene er fylt med lette sedimentære bergarter.
Lillesand kommune har prioritert fem områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Lillesand kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Et område i et polymetamorft gneisterreng er blitt kartlagt med henblikk på å undersøke pegmatitter. De eldste bergartene i området er en båndet gneis som antas å være av suprakrustal opprinnelse, og en kvartsitt. En eller annen gang i sin deformasjonshistorie, men innen de to foldefaser som er observert i området, ble suprakrustalene intrudert av et antall gabbro- legemer. Området ligger tett opptil den store Kongsberg-Bamble-forkastningen.
Uttak av mulig borplass i gneisbergarter for vannforsyning til hytte. Hytta ligger på en liten øy og det er stor fare for saltvannsproblemer.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Undersøkelsene har vært konsentrert om pegmatitter i Frolandsområdet hvor totalt 197 prøver har blitt innsamlet fra 54 forskjellige lokaliteter, hovedsakelig nedlagte feltspatbrudd. De fleste prøvene er innsamlet fra overgangen mellom kvarts-K-feltspat kjernen og den intermediære sone i pegmatitten. Prøvene omfatter kvarts, K-feltspat og plagioklas.

Sider