FYLLITT

Flere undersøkelser har vist høye gullverdier i nærheten av fyllitter under Jotundekket. Av den grunn ble det i 1991 og 1992 tatt tilsammen 287 prøver av jord, flomsedimenter og berggrunn i Oppland fylke og Aurland i Sogn og Fjordane fylke. Prøvene ble analysert på Au, As, Sb, Bi, Ge, Se, Te og S. Det ble også undersøkt hvordan analyseverdiene påvirkes av ulik prøvepreparing. Resultatene tyder på at jorda over fyllittene inneholder gjennomsnittlig 4 ppb kongevann- løselig gull der størstedelen er bundet til arsenførende mineraler mens en liten del av gullinnholdet antas å foreligge i form av ca. 0.05 mm store gullkorn. Gullkorn på 0.05 mm størrelse kan skape anomale ikke-reproduserbare gullverdier på opptil 100 ppb Au ved 10 g analyseinnvekt. Omfattende reanalysering og reprøvetaking av jord og flomsedimenter tyder på at høye verdier fra tidligere undersøkelser enten ikke er reproduserbare eller ikke er representative for gullinnholdet i jord eller berggrunn. Det holdes også for sannsynlig at enkelte, ikke undersøkte, gullverdier fra andre fylker i forbindelse med den landsdekkende flomsedimentundersøkelsen i 1987 heller ikke er reproduserbare. Det er ved denne undersøkelsen ikke funnet reproduserbare verdier over ca. 15 ppb kongevannløselig Au og resultatene tyder ikke på økonomisk utnyttbare gullforekomster i fyllittene under Jotundekket.

Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker.

Forekomster av fyllittskifer innenfor Selgruppens bergarter i Nord-Gudbrands- dalen er undersøkt og beskrevet i rapporten. Skiferkvaliteter er påvist i første rekke i tilgrensning til nye og gamle driftområder i Ottaområdet, ved Flatningen og nord for Vågå.

Forkortet.
NGU har utført georadarmålinger innenfor 3 lokaliteter i Flåmsdalen i Sogn og
Fjordane. Hensikten med målingene var å studere strukturer og mektighet av
skredmasser og påvisning av mulige sprekker i fjell.
Arbeidet inngår i FOU-prosjekt 139034/222 "Studie av fjellskred og dalside-
stabilitet i fyllittområder". De 3 lokalitetene som ble undersøkt var Gudmedal,
Holo og Heimdal.
Georadarmålingene viser at dybderekkevidden i fjellskredmaterialet e begrenset,
trolig på grunn av at fyllittmassene har en relativt høy elektrisk lednings-
evne. Dybderekkevidden for georadarbølgene ligger stort sett på 5-9 m i opp-
takene (Holo og Heimdal). Dette viser også at det kan være problematisk å bruke
elektriske motstandsmålinger for å kartlegge vannnivå/vannkanaler eller grunn-
vannsspeil i skredmasser bestående av fyllittmateriale.
Generelt viser resultatene at fjellskredmassene i området kan ha et komplisert
bevegelsesmønster med flere skred og interne skjærsoner. Videre viser de at en
kan ha flere separate vannnivåer i massene. Dette må en ha i tankene, og det
vil få betydning for hvordan poretrykksmålinger, bevegelsesmålinger og tracer-
forsøk utføres.

Etter ønske fra Aurland kommune gis det her en oppsummering av undersøkelsene som er utført av det ustabile fjellpartiet ved Stampa i Aurland. Arbeidet inngår i et større 3-års samarbeidsprosjekt med Sogn og Fjordane fylkeskommune. Hovedmålet er en regional kartlegging av potensielt ustabile fjellsider i fylket. De ustabile fjellområdene har vært kartlagt tidligere, men i 2005 ble det i samråd med Aurland kommune etablert et omfattende GPS-nettverk. 20 punkt var satt ut i 2005, og ytterligere 2 punkt var satt ut i 2006 ved Furekamben i forbindelse med en mulig taubane. Det er målt en gang i året, og det finnes derfor to års måleserier på de fleste av punktene. Resultatene viser både horisontal og vertikal bevegelse fra noen få mm til opp til 40 mm. Det er størst bevegelse mellom de to siste målingene, altså fra 2006 til 2007. Bevegelsesretningene viser en entydig bevegelse ned fjellsiden og ut mot fjorden. Ut fra en vurdering av de kartlagte sprekkesystemene og bevegelsesmønsteret er området delt inn i to hovedområder, avgrensa av elva Stampa, i et nordlig og et sørlig område. Områdene som er i bevegelse er betydelige i volum og er estimert til å være 50-200 millioner m3. Områdene som er i bevegelse her representerer trolig de største potensielle ustabile fjellpartiet som hittil er registrert i Norge.

Det er utført feltarbeid i indre del av Susendalen med fokus på skifer og murestein. Dette er gjort etter initiativ fra prosjektet "Nye muligheter i Susendal", Hattfjelldal kommune og Rana Utviklingsselskap. Arbeidet er finansiert av NGU og Nordland fylkeskommune. Det har i tidligere tider vært drift på skifer i Susendalen, spesielt takskifer, men noe har også vært brukt som belegningsstein. Rapporter fra undersøkelser på 1960-70 tallet konkluderte med at skiferforekomstene er små og tungtspaltelige. På den tiden ble det imidlertid ikke fokusert på murestein og trinnplater. Konklusjonen i denne rapporten er at det er et stort potensial når det gjelder ressurser av skifer og murestein i området. Det har vært mulig å definere en nesten kontinuerlig sone med skifrig kvartsitt langs dalen over en lengde på mer enn 10km. Sonen som er potensielt utnyttbar har en mektighet mellom 20 og 50m, stedvis kanskje opp mot 100 m. Kartleggingen viser at kvartsittskiferen nok i mye større grad egner seg til trinnplater/heller og tørrmurestein enn til takskifer. (,,,)

Langs deler av Flåmsdalen og i fjordsida mot Aurland har det i lang tid vært problemer med skred og aktive bevegelser i fyllittområder. Dette inkluderer fjellskred, jordskred, sakte sig i skredmasser og mulige bevegelser i områder med tett oppsprekking i fyllitt. Dette skaper problemer både for veier, jernbane og bebyggelse. De geologiske og geofysiske dataene som presenteres i denne rapporten utgjør NGUs bidrag i et 2-årig forskningsprosjekt med støtte fra Norges forskningsråd, Statens naturskadefond, Aurland kommune og Oslo Energi. Videre er Statens vegvesen, NVE, Jernbaneverket og Sogn og Fjordane fylkeskommune med i prosjektet. NGI, NGU, Aurland kommune, IFE og Spilde Entrepenør (prosjektledelse) har stått for den faglige og praktiske gjennomføringen av prosjekteet.