RESSURS

Prosjektet har til hensikt å skaffe en oversikt over hvordan det arbeides med forvaltning og utvikling av mineralske ressurser i fylkeskommunene, hvordan dette organiserer og hvilke erfaringer som er gjort. Prosjektet er gjennomført med basis i intervju med representanter for alle landets fylkeskommuner i tillegg til andre relevante instanser, samt gjennomgang av planmateriale. Prosjektet slår fast at det finnes muligheter for ressursbesparende samarbeid mellom fylkeskommuner, både innen ressursforvaltning og næringsutvikling basert på geologiske ressurser. Undersøkelsen viser videre at bruk av geologisk infor- masjon er svært ulikt vektlagt i fylkene. Dette avhenger spesielt av om det finnes geologisk kompetanse i fylkesadministrasjonen, men også av andre faktorer. Undersøkelsen påviser et behov for opplæring av nøkkelpersoner i bruk av geologisk informasjon i arealplanlegging og andre anvendelsesområder i offent- lig forvaltning.

I samarbeid med Balestrand kommune har NGU utført undersøkelser/befaringer av en rekke forekomster av blokkstein i kommunen. Undersøkelsene er konsentrert om varianter av rosa gneis/granittisk gneis. Størst potensiale ligger for disse fra Balestrand sentrum og sørover mot Nessane. Med hensyn til funn av migmatittgneis var undersøkelsen negativ. Videre undersøkelser ble konsentrert om rosa gneisgranitter/granitter. I vår tidligere Rapport 93.059 ble det pekt på en mulig forekomst ved Tue. Denne ligger imidlertid noe ugunstig til med hensyn til bebyggelse. En annen kjent forekomst ved Lindane ble derfor undersøkt i større detalj ut fra belig- genhet, kvalitet og at det knyttet seg mulige driftsinteresser til denne. Forekomsten ble kartlagt, mineralogisk undersøkt (mikroskopi), og det ble utført knekkforsøk for murstein samt sage- og prøvepoleringstester.

Klorittskifer og kleberstein fra Øye, Klungen og Huseby like syd for Trondheim har vært benyttet som råstoff til Nidarosdomen både i middelalderen og under senere restaureringsarbeider. Flere av bruddene har stått nærmest urørt siden høymiddelalderen, og brytningsspor kan si oss mye om den tidens driftsmetoder. Brudd og tipper av ulike aldre er registrert og undersøkt. videre er det utført en geologisk kartlegging av berggrunnen rundt forekomstene, først og fremst siden Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider ønsker å vurdere forekomstene for fremtidig uttak. Tre tektonostratigrafiske enheter opptrer; en nedre grønnstein enhet, en mindre enhet av gabbro og kleberstein og en øvre grønnsteinsenhet Klorittskiferforekomstene opptrer i en fyllonittisk sone mellom de to sist- nevnte enhet, og klebersteinen umiddelbart under denne. Forekomster av klorittskifer er vanskelig tilgjengelig for ny drift og videre undersøkelser anbefales ikke. For kleberstein anbefales undersøkelser i det midterste av de gamle bruddområdene, ved Klungen gård. Et program for slike undersøkelser er skissert.

Forekomstene av skifer i Alta ble kartlagt i 1995 og 1996. Resultatene av denne kartleggingen, samt tidligere upubliserte data fra NGUs undersøkelser i 1971/1972 er sammenstilt digitalt og presentert i ulike temakart.
Prosjektet har resultert i:
- Påvisning av nye forekomster av Altaskifer
- Avgrensning av skifersonens utbredelse
- Påvisning av viktige sammenhenger mellom skiferkvalitet og geologisk utvikling
- Inndeling av skifersonen i ulike kategorier basert på produkttype og kvalitet
Av spesiell betydning for skiferens kvalitet er horisontale variasjoner i
deformasjonsgrad og strukturell utvikling av skifersonen. Dette gjelder kløvbarhet og platetykkelse som er relatert til tidligere deformasjonsstrukturer, og oppsprekning og skeive plater som er knyttet til seine strukturer.
For større skala drift vil Peska og Langvann-Midterhaugene være viktige felt også i fremtiden. Videre finnes et interessant potensiale i Stilla, der bl.a. en ny forekomst mellom Stilla og Nalganas bidrar til at feltet totalt sett kan ha store muligheter.

I rapporten blir det gitt en vurdering av potensialet for klebersteins- og serpentinkonglomeratforekomster i Nord-Gudbrandsdalen, spesielt innenfor et bestemt stratigrafisk nivå (basis av Selgruppen). Kleberstein er innen området vesentlig dannet ved talkomvandling av serpentin- konglomerater. Graden av omvandling og følgelig forekomstenes karakter varierer Spesielt to felt peker seg ut som interessante; det etterhvert velkjent feltet mellom Otta og Lalm, og et felt NV for Vågå. For forekomster av serpentinkonglomerat står et område syd for Vågå i særklasse Forekomster av kleberstein i Lesja er også tatt med i vurderingen, og vi vil anbefale videre undersøkelser også der.

Forekomster av kvartsskifer i Nord-Gudbrandsdalen finnes der hvor omdannete sandsteiner i Heidalgruppen opptrer langs deformerte kontakter mot andre bergartsenheter. I den østlige delen av området er det utviklet kvartsskifer i nedre del av Heidalgruppen nær kontakten mot Høvringen-gneisen (type 1). De beste forekomst- ene i regionen opptrer rundt Storvassberget. I den vestlige del av området finnes kvartsskiferforekomster nær kontakten mellom Heidalgruppen og Vågåmo-ofiolitten (type 2). Disse er av klart dårligere kvalitet enn forekomstene ved Storvassberget. Den nordlige av disse sonene (Jønndalen-Vågå) vil være klart mest interessant for firma som ønsker å vurdere disse forekomstene nærmere.

Fortrolig til 01.09.2003 Skiferforekomst rundt Gotheims brudd i Drivdalen er befart og beskrevet overflatisk. Det opptrer minimum to parallelle soner med tyntspaltede lys Oppdalskifer av henholdsvis 15-20 meter og minimum 5-8 m mektighet. Den lyse Oppdalskiferen i området er noe mer tyntspaltende enn industribruddene på vestsiden av dalen, og opptrer i noe tynnere lag. Foldesoner er videre noe mer utbredt enn vest for dalbunnen. Avgrensete foldesoner (inntil 5 meter tykk) opptrer i den nedre sonen. Det finnes muligheter for drivverdige skifersoner høyere oppe i åssiden og for delvis utnyttelse av mellompartier (fortrinnsvis lavprisprodukter). Behov for fjerning av overfjell vil være et kritisk punkt i videre vurdering av forekomsten.

Forekomster av fyllittskifer innenfor Selgruppens bergarter i Nord-Gudbrands- dalen er undersøkt og beskrevet i rapporten. Skiferkvaliteter er påvist i første rekke i tilgrensning til nye og gamle driftområder i Ottaområdet, ved Flatningen og nord for Vågå.

Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en vurdering av sand,- grus- og pukkforekomstene i fylket. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggere et bedre bakgrunnamateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene. Det er foretatt oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkregisteret og en kommunevis vurdering av forekomstene med hensyn til kvalitet og egen- skaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Forekomstene er på bakgrunn av dette klassifisert etter hvor viktige de er som ressurser i en lokal og regional forsyningssammenheng. I denn rapporten presenteres resultatene fra syv kommuner i Stavanger- Jærenområdet. Randaberg og Stavanger kommune har ingen utnyttbare sand- og grusforekmster eller pukkverk og må i sin helhet importere denne type byggeråstoff. I Sola kommune er det ett pukkverk som dekker deler av eget forbruk, sam- tidig som en god del eksporteres til nabokommunene. Klepp, Time og Hå kommune dekker i dag deler av sitt behov for sand og grus fra 2-3 sentrale forekomster, men er avhengig av import både av sand, grus og pukk. I Sandnes kommune er 3 forekomster viktige i forsyningen av sand og grus både lokalt og til nabokommunene. Likevel importeres det masser fra Forsand. 2 pukkverk dekker behovet for knuste steinmaterialer og eksporterer halvparten av produksjonen til andre kommuner.

Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en vurdering av sand-, grus- og pukk- forekomstene for 13 kommuner i fylket. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene. Det er foretatt oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkregisteret og en kommunevis vurdering av forekomstene med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Forekomstene er på bakgrunn av dette klassifisert etter hvor viktige de er som ressurser i en lokal og regional forsyningssammenheng. De fleste kommunene er selvforsynt med byggeråstoff til de fleste formål. Gol, Ål og Hol er imidlertid underskuddskommuner og må importere masser fra nabo- kommunene. Det er underskudd på grove masser egnet for knusing i de fleste kommunene. Slike masser er i stor grad hentet fra steintipper etter kraftverksutbygginger. Flere steintipper er allerede utdrevet og andre tilfredstiller ikke kvalitets- kravene for faste dekker på de mest trafikerte vegene. Spesielt i øvre deler av Hallingdalen er det behov for slike masser og undersøkelser av bergarter egnet for knusing til pukk er nødvendig. Sammenlignet med flere av kommunene sørøst i fylket er det liten eksport av masser ut av distriktet. Eksport av sand og grus annet enn til nabokommuner skjer bare fra Modum og for pukk bare fra Flesberg.