PUKK

Samfunnet har et økende behov for mineralressurser, både ved utbygging av infrastruktur og ved overgangen til et grønnere samfunn. Vi trenger et faktabasert kunnskapsgrunnlag for å sikre en god og bærekraftig forvaltning av geologiske ressurser. Rapporten belyser ressurssituasjonen for grus og pukk i Trøndelag. Den viser hvor byggeråstoffene er produsert, hvor de er transportert og hva de er brukt til. Miljøkostnader ved transport og levetid for massetak er også beregnet og framstilt. Rapporten er utarbeidet i et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF).

Det er kjent at radon er et problem i inneluft i Norge, og er den andre største årsaken til lungekreft etter røyking. Radon dannes kontinuerlig fra uran som forekommer naturlig i berggrunnen. Grunnen, både berggrunnen og løsmasser er en kilde til utstråling av radongass til bygninger. En mindre kjent kilde er tilslagsmaterialet som brukes som pute under og dreneringsmasser rundt bygninger. Uranholdig bergart kan også bli benyttet i bygningsmaterialet (betong). Disse massene kan komme fra masseuttak med forhøyet urankonsentrasjoner, som igjen kan gi høye konsentrasjoner av radongass innendørs. De permeable massene, som pukk og grus, under bygninger kan også gi en "tunneleffekt" for radongassen, fra berggrunnen og massene under og inn i bygningen hvor radongassen kan bli stående "stille" i rom med lite ventilasjon. Dette prosjektet, Radontrygge Byggeråstoff, er et samarbeid mellom Direktorat for Strålevern og Atomsikkerhet (DSA) og NGU. Prosjektet vurderer forskjellige målemetoder for bestemmelse av urankonsentrasjon i og utslipp av radongass fra pukkbergarter i Norge. En veileder for prøvetaking og grenseverdier for byggematerialet pukk er beskrevet i denne rapporten.

Denne rapporten sammenstiller kunnskap om kystnære pukkverk for eksport og gir en oversikt over eksport fra byggeråstoff- og mineralindustrien i 2022.
Norge har et betydelig utvalg av byggeråstoffressursene sand, grus og pukk. De viktigste bergartene er: gneis, anortositt, mylonitt, gabbro og dioritt, samt spesielle sandsteiner og til og med eklogitt til pukk. Disse er ikke lett tilgjengelige i noen store vekstområder i Europa. Norges lange kyst med gode forhold for utskiping, et høyt teknologisk nivå, og sterke FoU-miljøer er viktige fortrinn som gir muligheter for fortsatt vekst for byggeråstoffproduksjon i Norge.
Om lag 30 % av den norske pukkproduksjonen går til eksport. I 2022 ble det eksportert 29,1 mill. tonn til en verdi på 1,973 milliarder kroner, ifølge tall NGU har sammenstilt fra SSB og produsenter. De viktigste mottakerlandene er Tyskland (7,5 mill. tonn), Danmark (6,2 mill. tonn), Storbritannia (5,9 mill. tonn), Nederland (4,6 mill. tonn), Polen (1,6 mill. tonn) og Baltikum (0,9 mill. tonn.)
Viktige fortrinnene Norge har som eksportør av byggeråstoffer:
• Meget variert geologi med et bredt spekter av bergarter som er interessante for utvinning av byggeråstoffer, herunder et rikt utvalg av bergarter av god mekanisk kvalitet som ikke er lett tilgjengelig på kontinentet.
• Den lange kystlinjen og nærhet til store europeiske markeder er et vesentlig konkurransefortrinn spesielt for pukk og sand/grus til byggeråstoff.
• God kunnskap om planlegging og drift av store pukkverk med fokus på kvalitet, effektivitet og bærekraftig ressursutnyttelse, samt erfaring med miljøvennlig logistikk.
• En veletablert industri med høyt teknisk nivå, og et aktivt og innovativt FoU-miljø.

This report contains information on the Norwegian production of raw materials for building and construction, including
1) sand, gravel and crushed rock, 2) limestone including marble and dolomite, 3) silica sand, 4) clay, 5) filling
materials, 6) recycled and secondary materials, and 7) renewable materials, ie. timber.
Data are collated from the webpages of the Geological Survey of Norway (www.ngu.no) and Statistics Norway
(www.ssb.no), diverse reports, research articles, and other resources. Much of the facts on policy, trends and production
targets is ‘read between the lines’ and was distilled from a great number of different documents.
Producers are very reluctant with providing exact production data, anxiously protecting their competitive market
position. More general data could be obtained through Statistics Norway.
Maps, charts and diagrams have all been prepared in-house.

Rapporten gir en oversikt over geologiske undersøkelser av byggeråstoffene sand, grus, pukk
og naturstein i Vestfold og Telemark fylke, basert på et flerårig samarbeid med Buskerud,
Telemark og Vestfold fylkeskommuner, ved Regiongeologen.
I NGUs grus- og pukkdatabase er det for Vestfold og Telemark registrert 674 sand- og
gruslokaliteter. En av disse er vurdert som forekomst med nasjonal betydning, og fire med
regional betydning. For pukk er det seks forekomster med nasjonal betydning og 14 med
regional. Det er samlet inn 181 pukkprøver for materialteknisk analyse, som videre er brukt for å
lage et prognosekart for bergartskvalitet.
Vestfold og Telemark har lange tradisjoner innen produksjon av naturstein, spesielt med larvikittnatursteinressursene, som er unike i verden og brukes internasjonalt. Over mange år er 60
natursteinforekomster kartlagt og karakterisert på regionalt nivå, og resultatene er publisert i
flere rapporter, bøker og vitenskapelige artikler. Bærekraftig utnyttelse av natursteinressursene
og reduksjon av avfall har fått økt fokus i de siste årene.
NGUs karttjenester og databaser for byggeråstoffer og naturstein i Vestfold og Telemark blir
fortløpende oppdatert, og er tilgjengelige gjennom flere plattformer. Sammen med
Regiongeologens undersøkelser og strategisk arbeid danner dette grunnlaget for en langsiktig
ressursforvaltning som støtter kommunal areal- og materialplanlegging, tilrettelegger for
fremtidig ressurstilgang, og innfrir bærekraftsmålene.
Hvert år er det behov for store mengder byggeråstoffer i Vestfold og Telemark. For å sikre
fremtidig forsyning anbefaler NGU at dokumenterte forekomster sikres for fremtidig uttak.

Beskrivelsen finnes på kartet.

- Det ble foretatt en rekognoseringstur i grunnfjellet på sydvestsiden av Mjøsa i 1964. Nærmere undersøkelser ble foretatt i 1965. - Det ble tatt prøver for fallprøve. - Dette området kan ligge vel til rette for pukkverk.

Kragerøitt fra Sjåen (rutil gruben) og Blankenberg er undersøkt med henblikk på mulig anvendelse til vegformål. Kragerøitten fra Sjåen er så sprø at den ikke er anvendbar. Kragerøitten fra Blankenberg som egentlig er en kvarts albititt, dekker et område på minst 5 mål med 50 m mektighet. I sprøhet og flisighetstall for en prøve fra Blankenberg ligger i et grenseområde så en kan ikke komme med sikker konklusjon angående denne bergarts anvendlighet. Systematisk prøvetaking og kartlegging foreslås.

Hensikten med undersøkelsen er ved hjelp av diamantboringer å fastslå hyperitt reservene på Valberg halvøyen. De er å betrakte som uomvandlede rester av et stort hyperitt massiv som dekket hele den østlige del av Valberghalvøya. På Delingsåsen II ble det boret tre hull. Hyperitten er hyppig oppdelt av soner med omdannede bergarter. Sprøhet og flisighetsundersøkelser viser at de omdan- nede bergarter egner seg til vegformål. I forekomst 5 er et hull påsatt. Fore- komsten er liten og vanskelig å drive. Forekomst 8 ble boret med tre hull. Hyperitt dekker 4,5 mål, mektigheten ca. 40 m. Sidebergarten som er skifrige gabbroide bergarter egner seg ikke til vegformål. Delengsåsen III, (140 x 120 m) består hovedsakelig av hornblende, gabbro og hornblenditt. Disse berg- artene egner seg til vegformål.

- Befaring kom i stand etter oppfordring fra disponent Ole Simonsen. - Det ble tatt 14 prøver til sprøhet og flisighetsundersøkelse. - En bør ved et moderne pukkverk fremskaffe et materiale av den bergarten som skulle tilfredstille betingelsene for tilslagsmateriale for veier med tung trafikk.