KARTLEGGING

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har gjennom prosjektet ‘Tanadalen, kvartærgeologisk detaljkartlegging’ finansiert av NGU og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kartlagt Tanadalen mellom Sirbmá og elvemunningen ved Tanadeltaet i målestokk 1:20 000. Kartleggingen ble utført i perioden 2016-2019. Målet med prosjektet var å produsere et kvartærgeologisk kart i 1:50.000 eller bedre med beskrivelse og eventuelle anbefalinger til videre skredfarevurderinger med fokus på kvikkleireskred. Informasjon som er relevant for andre skredtyper inkluderes også. Kartleggingen viser at de sentrale deler av dalføret er dominert av delta og elveavsetninger, og at marine avsetninger, inkludert hav- og fjordavsetninger, for det meste ligger langs dalsidene og i sidedaler. Lokale forekomster av breelvavsetninger er også kartlagt. Kartet viser flere områder med spor etter skred av forskjellig størrelse og type, både leirskred som kan ha involvert kvikkleire, fjellskred, steinsprang og snøskred. Enkelte av disse skredene er kjent fra historiske skredhendelser. Marin grense (MG) i det kartlagte området ligger mellom ~65 m i nord og ~75 m ved Tana Bru. Det er usikkert hvor langt sør (opp i dalen) havet stod på slutten av siste istid, men marine avsetninger er funnet nært Storfossen og det er mulig at havet stod sør for Storfossen. Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) er grunnlagskart som gir oversikt over løsmassenes utbredelse i landskapet, ulike landformer, og hvordan disse dannes. Slike kart kan brukes som et viktig utgangspunkt for kartlegging av områder som potensielt kan utsettes for skred, da de viser de generelle egenskapene til løsmassene, i tillegg til spor etter aktiv erosjon og tidligere skred. Kartene kan dermed fortelle litt om hvor utsatt et område er for slike hendelser.

ORMEL-prosjektet er i mål. ORMEL står for «Optimal ressursutnyttelse av grunnvann til varme og kjøling i
Melhus og Elverum» og er støttet av Regionale forskningsfond Midt-Norge. Kommunene Melhus og
Elverum har store grunnvannsressurser og er foregangskommuner vedbruk av oppumpet grunnvann som
varmekilde til varmepumper. Fra oppstarten av prosjektet i 2015 og ut 2018 er det blitt gjort omfattende
kartlegging av grunnvannsressursene i sentrumsområdene i de to kommunene. Vi har studert driftsforhold
ved eksisterende grunnvarmeanlegg og har på grunnlag av det utarbeidet klare forbedringsforslag til
hvordan anleggene skal utformes, driftes og vedlikeholdes. Prosjektdeltakerne har i tillegg til Melhus
(prosjekteier) og Elverum kommuner, vært instituttene Geovitenskap og petroleum (prosjektledelse) og
Energi- og prosessteknikk ved NTNU, Norges geologiske undersøkelse og konsulentselskapet Asplan
Viak. Nøkkelen til de gode resultatene er det unike samarbeidet internt i prosjektgruppen, med eierne av
grunnvarmeanleggene og med institutt for Energiteknikk ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm.
Hovedproblemstilling
Hovedmålet i ORMEL har vært å fremskaffe et faglig solid og bærekraftig grunnlag for optimal utnyttelse og
forvaltning av grunnvannsressursene i de to kommunesentrene. Dette er blant annet gjort gjennom et
omfattende boreprogram, testing og modellering. Manglende kartlegging av selve grunnvannsressursene,
samt varierende erfaring og kompetanse ved bruk av grunnvann til energiformål har tidligere vært
begrensende faktorer for utnyttelse av denne fornybare energiressursen.
Data innhentet i prosjektene ligger tilgjengelig i NGUs Nasjonale grunnvannsdatabase Granada
(ngu.no), knyttet til tilhørende brønner.

Den kvartærgeologiske kartleggingen på kartblad Porsgrunn ble utført i 1980-1985,aqv NGU og Fylkeskartkontoret i Telemark. Strandforskyvning og vegetasjonshistorie er undersøkt og beskrevet av Kari Henningsmoen. Beskrivelsen til kartblad Porsgrunn er delt i to hoveddeler. Den generelle delen gir en kort innføring i kvartærgeologi med oversikt over løsmassenes dannelse og en generell definisjon og beskrivelse av det kvartærgeologiske kartet. I den spesielle delen er det gitt en oversikt over berggrunn, landformer og isbevegelser før de enkelte løsmassetyper beskrives. Isavsmelt- ningen omtales ganske nøye og brerandtrinn og marine strandlinjer er forsøkt rekonstruert. Til slutt gis det en vurdering av løsmassenes egnethet til forskjellige formål med spesiell vekt på sand- og grusressursene. Orientering om utførelse og metoder som har vært brukt under arbeidet med kartet er gitt i Tillegg. Det er også tatt med en del eksempler på anvendelse av løsmassene.

The superficial deposits within the area of map-sheet Ski, southeastern Norway, are classified and described. The areas above the upper marine limit (c. 215 m a.s.l.) are dominated by exposed bedrock. Below the upper marine limit fine-grained, marine sediments predominate. These are commonly overlain by sandy and gravelly marine shore deposits. Till in superficial position occurs almost exclusively in the numerous, well marked terminal moraines. The dominating parts of the marine shore deposits are closely tied to moraine areas where the till ridges, during isostatic uplift, were easily eroded and the material resedimented along a shoreline. Ice movements and the course of the deglaciation have been reconstructed. The oldest ice movement was towards the south; later, the ice-movement in the area turned towards a the southwest (with Oslofjorden as the confluence area). During the deglaciation of the mapped area, there were several major glacial events (the Vestby, Ås and Ski events) marking advances or halts of the ice-front. The Ås and Ski events are dated to c. 10,200 and 10,000 B.P., respectively. Short accounts are given of shorelines, shore-level displacement and pollen analyses. The forest evolution in the Ski area is described.

The superficial deposits occurring within the map-sheet area are classified according to their genesis and described. Till is the dominating sediment, but considerable glacifluvial deposits also occur. Glacier movement directions have been reconstructed in seven phases and subphases. The two youngest subphases correlate with events during the deglaciation. The older phases are considered to span most of Weichselian time. Of the eight glacial events known from the Porsangerfjord area, three occur within the map-area: The Outer Porsanger, Korsnes and Repparfjord events, with estimated ages about 13,500 - 11,500 years B.P. A broad marginal zone was produced during the Outer Porsanger event, extensive glacifluvial deposits are related to the Repparfjord event. Radiocarbon datings are lacking, suggested ages are based on correlation with dated events elsewhere.

The superficial deposits within the area of map-sheet Asker, southeastern
Norway, are classified and described. The areas above the upper marine limit
(c. 220 m a.s.l) are dominated by exposed bedrock or a thin and discountinuous
cover of till. In the main valleys, below the upper marine limit, fine-grained
sediments dominate. These are commonly overlain by sandy and gravelly marine
shore deposits. Only small glaciofluvial deposits exist, mostly near the heads
of the main valleys. Weathering material overlies most of the Cambro-Silurian
bedrock along the inner part of Oslofjorden. Ice movements and the course of
the deglaciation have been reconstructed. The oldest ice movement was towards
south-east (with Oslofjorden as the confluence area). During the deglaciation
of the mapped area, there was only one main glacial event (the Aker Moraine
event) marking advance or half of the ice-front. The Aker Moraine is dated to
c. 9800 years B.P. Short accounts are given on shorelines, shorelevel displacem
nt and pollen analyses.

The superficial deposits within the area of map-sheet Siljan, southeastern Norway, are classified and described. Most of the hilly areas are dominated by exposed bedrock or a thin and discontinuous cover of till. In the main valleys, beow the marine limit (c. 160-180 m a.s.l.), fine-grained marine sediments and fluvial deposits dominate. Glaciofluvial deposits exist in Siljandalen and Lågendalen as well as in the tributary valley Hærlandsdalen. Ice movements and the course of deglaciation are reconstructed. The oldest ice movements were towards the south, later turning towards SSE and SE. Features associated with gacial events marking small advances or halts of the ice-front during the deglaciation in late Younger Dryas and early Preboreal time have been detected within map-area. The Geiteryggen Ice-marginal deposits are correlated with the Ski Ice-marginal deposits in the Oslofjord region and dated to c. 10 000 years B.P. The mapped area was ice-free 9,850-9,800 years B.P. Short accounts are given on shorelines and shore-level displacement. The potential for different utilization of the superficial deposits is also briefly discussed.

The map gives a total evaluation of the water yield capacity from the best aguifers, either bedrock or superficial deposits, marked by colours from yellow to bluish green. The map also deicts topography, bedrock geology, constructions and surface hydrology. In the Precambrian rock, major joints along N 30°, N 120° and partly N 0°, N 40° and N 160° trends are considered to be best. The water yield capacities of the different Precambrian rocks and the Drammengranite, which together occupy almost the entire map area, are very much the same, except for the amphibolites and metagabbros which yield less than half of the others.

The superficial deposits and their morphological features within the area of map-sheet Nordfjordeid, western Norway, are classified and described. Ice movements and the course of the deglaciation are reconstructed. The oldest ice movements had a flow direction towards N and NNW almost independent of the underlying topography. Younger ice movements were directed by the fiords and valleys with flow directions mainly towards W. The deglaciation of the area took place in Allerød and Younger Dryas (11,800-10,000 B.P.), interrupted by two readvances: the Vardehaug moraines (10,700-10,600 B.P.) and the Nor moraines (10,500-10,000 B.P.). Outside the area covered by the inland ice cirque glaciers and glacier caps developed in Y. Dryas, indicating a glacial level limit 650 m lower than today. The Nor level is the most distinct marine level in the area having a dip of 1,4 m/km towards WNW. Tills are subdivided according to thickness and occur mostly where metwater reached the sea at the time of deposition, c. 40-70 m a.s.l. Fluvial deposits are found along rivers and mainly as reworked glaciofluvium in the area between the glaciofluvial deposits and the present sea-level. Marine deposits, mainly found in Eidsdalen and along the sides of the fiords, are deposited in areas which were submerged during the deglaciation. Weathered material is present mainly in areas higher than 1000 m a.s.l. Fluvial deposits are found along rivers and mainly as reworked glaciofluvium in the area between the glaciofluvial deposits and the present sea-level. Marine deposits, mainly found in Eidsdalen and along the sides of the fiords, are deposited in areas which were submerged during the deglaciation. Weathered material is present mainly in areas higher than 1000 m a.s.l., and rapid mass-movement deposits found at the base of the steep hills and valley sides.