KARTLEGGING

Nordre Orkdal i Orkland kommune inkluderer Orkanger by ved Orklas utløp i Orkdalsfjorden. I de senere år ble det utført kvartærgeologisk detaljkartlegging (1:20.000) i denne delen av
dalføret med fokus på arealer under marin grense (MG) som ved Orkanger er rundt 160 moh..
Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) er grunnlagskart som gir oversikt over løsmassenes
utbredelse i landskapet og deres dannelse samt informasjon om landformer og ulike lokale
fenomener. Slike kart kan brukes i flere sammenhenger som vedrører naturgrunnlaget. Blant
annet er kartene et viktig utgangspunkt for kartlegging av områder potensielt utsatte for skred,
da de viser de generelle egenskapene til løsmassene, i tillegg til spor etter aktiv erosjon og
tidligere skred. Kartene kan dermed fortelle litt om hvor utsatt et område er for slike
hendelser. Området er tidligere kartlagt i målestokk 1: 50.000 (Orkanger 1521 I) men dette
kartet, som er gammelt, ble vurdert som grovt og av lav presisjon.
Det nye kartet, Nordre Orkdal (1:20.000), viser, som det gamle kartet, at de sentrale deler av
dalføret er dominert av elveavsetninger og at dalsidene for en stor del er dominert av hav- og
fjordavsetninger med lokale forekomster av breelvavsetninger. Det nye kartet avdekker flere
områder der fjell ligger i landoverflaten samt flere spor etter skred av forskjellig størrelse og
type. Dette gjelder både lokale utglidninger i løsmasser, kollaps av bratte fjellsider, og store
skred i marin leire der flere av disse kan ha involvert kvikkleire. Noen av disse skredene har
etterlatt seg tydelige groper og områder med skredmasser i dalbunnen. Enkelte av disse
skredene er kjente fra historiske skredhendelser. Andre mer diffuse spor etter skred synes å
involvere store deformasjoner av marine avsetninger langs dalsidene.
Både kart og inneværende rapport, som begge er tilgjengelige gjennom NGUs nettbaserte
karttjenester, kan brukes i arealplanlegging og forvaltning, og kan i tillegg danne grunnlag for
undervisning, forskning og arkeologiske arbeider

Denne rapporten sammenstiller kunnskap om kystnære pukkverk for eksport og gir en oversikt over eksport fra byggeråstoff- og mineralindustrien i 2022.
Norge har et betydelig utvalg av byggeråstoffressursene sand, grus og pukk. De viktigste bergartene er: gneis, anortositt, mylonitt, gabbro og dioritt, samt spesielle sandsteiner og til og med eklogitt til pukk. Disse er ikke lett tilgjengelige i noen store vekstområder i Europa. Norges lange kyst med gode forhold for utskiping, et høyt teknologisk nivå, og sterke FoU-miljøer er viktige fortrinn som gir muligheter for fortsatt vekst for byggeråstoffproduksjon i Norge.
Om lag 30 % av den norske pukkproduksjonen går til eksport. I 2022 ble det eksportert 29,1 mill. tonn til en verdi på 1,973 milliarder kroner, ifølge tall NGU har sammenstilt fra SSB og produsenter. De viktigste mottakerlandene er Tyskland (7,5 mill. tonn), Danmark (6,2 mill. tonn), Storbritannia (5,9 mill. tonn), Nederland (4,6 mill. tonn), Polen (1,6 mill. tonn) og Baltikum (0,9 mill. tonn.)
Viktige fortrinnene Norge har som eksportør av byggeråstoffer:
• Meget variert geologi med et bredt spekter av bergarter som er interessante for utvinning av byggeråstoffer, herunder et rikt utvalg av bergarter av god mekanisk kvalitet som ikke er lett tilgjengelig på kontinentet.
• Den lange kystlinjen og nærhet til store europeiske markeder er et vesentlig konkurransefortrinn spesielt for pukk og sand/grus til byggeråstoff.
• God kunnskap om planlegging og drift av store pukkverk med fokus på kvalitet, effektivitet og bærekraftig ressursutnyttelse, samt erfaring med miljøvennlig logistikk.
• En veletablert industri med høyt teknisk nivå, og et aktivt og innovativt FoU-miljø.

Kartet er bilag i artikkelen: Okstinderne. Fjeldgrunden og bræerne som står i NGU publikasjon nr. 57, del II. Aarbok for 1910

Vedlegg 3 til NGU-rapport 2015.020

The landscape story told on this map is the result of geology, geomorphology and climate driven processes in high arctic Svalbard. The map informs about the landscape we see today and also gives information about hazards and challenges we face when traveling in it.

Vedlegg 2 til NGU-rapport 2015.020

Fordelingen av løsmasser og landskapsformer forteller om de dannelsesprosesser som skjer og har skjedd tidligere i landskapet, og kartet er nyttig for å forstå endringer i miljøet over tid, og hva en bør tenke på ved ferdsel gjennom landskapet.

Landskapsformer og løsmasser forteller historien om landets oppbygging, og viser hvordan prosesser virker over tid.