BERGGRUNNSGEOLOGI

The main tectonostratigraphic units within the Melvær and Askvoll map-areas are: Precambrian basement rocks, allochthonous Precambrian charnokitic- mangeretic rocks of the Dalsfjord Nappe; allochthonous mainly Cambro-Silurian rocks of the Stavfjord Nappe; Devonian sedimentarty rocks. A description of the different rock types are given. Brief descriptions are also given of the tectonic structures occurring in the area and of the metamorphism of the different units. The Dalsfjord Nappe was thrust towards the south-east, probably in Early Ordovician time, and was strongly eroded before thrusting of the Stavfjord Nappe took place in the Late Silurian. The Stavfjord Nappe was thrust towards the south-east as a major asymmetric anticline - the Stavfjord Anticline - with an axial plane dipping about 40 degrees towards the north-west. A general description is given of some ore and building- stone occurrences.

Denne turboka tar deg med på en tidsreise gjennom mange hundre millioner år. En reise helt fra den gang havbunn, vulkaner og en fjellkjede større enn Himalaya satte sine spor i området, til istidene da enorme breer finslipte landskapet og beredte grunnen for de første menneskene. Geologien i disse fjellene er også grunnlag for utvinning av kvernstein, kobber og myrmalm gjennom to årtusen. Boka inneholder geologiske kart i målestokk 1:50 000 og beskrivelser langs turistforeningens stier.

Trøndelags geologi gir uante grønne muligheter
Kjære leser,du leser sannsynligvis dette forordet på en mobiltelefon, en bærbar PC eller et nettbrett. Visste du at skjermene,
batteriene og teknologien på disse digitale flatene krever metaller og mineraler som i dag klassifiseres som kritiske for det grønne skiftet?
Videre lurer du kanskje på hva det har å gjøre med geologien i Trøndelag?
Geologi utgjør det fysiske grunnlaget vi står, går, bygger og bor på. Bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling er
avhengig av geologiske ressurser. Samtidig utgjør geologien selve grunnlaget for vårt naturmangfold, og geologien er
avgjørende for livsgrunnlaget til både planter, dyr og mennesker. For trøndere er det for eksempel allmenn skolelærdom at
vi bokstavelig talt bor i et matfat, takket være vår geologi. Fylkesbefolkningen er også stolte bærere av en rik gruvehistorie.
Samtidig er vi oppvokst med respekten for geologi: Kvikkleireskredene i Verdal, Rissa og Kattmarka vil for alltid leve i manns minne.
Geologiske ressurser med stort potensiale
Teknologisk utvikling og overgangen fra fossile til fornybare energikilder, krever
mange ulike mineraler og metaller, og i store mengder.
Bygging av boliger, veier og annen infrastruktur krever byggeråstoffer som sand, grus og pukk.
Vi trenger tilgang til slike geologiske ressurser for å leve, bo, jobbe og utvikle nærings- og samfunnsliv.
Men hvor finner vi dem? Hvor skal vi lete? Hvilke konsekvenser vil gruvedrift, transport og annen
menneskelig aktivitet ha på vårt lokale naturmangfold? Hvordan hindrer vi at utvinning gir for store naturinngrep og hvordan tilrettelegger vi for mest mulig kortreist bruk?
Kort sagt: Kan Trøndelags geologi bidra til det grønne skiftet og danne grunnlaget for nye og mer bærekraftige verdikjeder?
Verdiskaping krever kunnskap
For å skape bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling, og for å redusere risiko, trenger vi geologisk kunnskap. Gjennom
“Trøndelagsprogrammet” har et tett samarbeid mellom Trøndelag fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse ført
til et stort geologisk kunnskapsløft for regionen.
VI har rett og slett kartlagt Trøndelags geologi!
Vi håper nye data og nye produkter og ikke minst det nye berggrunnskartet over Trøndelag, vil inspirere og hjelpe
privat industri, offentlig forvaltning, skoler, friluftsliv, og trøndere i alle aldre til å utforske mulighetene som ligger i Trøndelags geologi!
Geologisk arv.

På oppdrag fra Statnett SF har NGU i samarbeid med NTH og SGU vurdert mulighetene til å benytte malmforekomster som jordingspunkt for HVDC-elektrode (High Voltage Direct Current). I alt 7 lokaliteter er valgt ut på grunnlag av tilgjengelig informasjon. Disse er undersøkt med metoder som CP (Charged Potential), VLF (Very Low Frequency), SP (Selv-Potensial} og Stangslingram (EM-31 }. Målet var å finne forekomster som kunne konkurrere med jordinger i sjø når det gjelder overgangsmotstand fra elektrode via forekomst til omkringliggende bergart.
Av de 7 lokalitetene ble 5 funnet uaktuelle (Eikeland, Iveland, Skotta, Flåt nikkel gruve og Bråstad jerngruve). Området kalt Vest for Storgangen kan som et alternativ til Storgangen være aktuell etter nærmere undersøkelser. Storgangen ved Hauge i Dalane er den mest interessante av de undersøkte lokalitetene. Her anbefales videre undersøkelser for å studere effektene av flere og større elektroder samt større strømstyrke over lengre tid.

På oppdrag fra Statnett skal NGU vurdere mulighetene til å benytte mineralforekomst på land som jordingspunkt for HVDC-elektrode. I en forundersøkelse er alt tilgjengelig geologisk og geofysisk materiale fra området Kvilldal kraftstasjon i nord, Boknfjorden i vest, Arendal i øst samt de nære havområdene vurdert. PÅ grunnlag av disse resultatene er det i samarbeid med NTH, SGU og Statnett foretatt følgende prioritering for feltoppfølging:
1) - Ni-sulfidforekomst, Flåt gruve, Evje
- mulig grafittmineralisering nord for Hauge (vest for Storgangen)
- Fe-Ti-mineralisering, Storgangen
- Fe-mineralisering, Bråstad ved Arendal
2) - mulig grafittmineralisering ved Eikeland
- kartlegging av potensialforløp på land med jording på forskjellige posisjoner i sjø i Listabassenget
3) - mulig grafittmineralisering mellom Grimstad og Arendal