BERGGRUNNSGEOLOGI

The main tectonostratigraphic units within the Melvær and Askvoll map-areas are: Precambrian basement rocks, allochthonous Precambrian charnokitic- mangeretic rocks of the Dalsfjord Nappe; allochthonous mainly Cambro-Silurian rocks of the Stavfjord Nappe; Devonian sedimentarty rocks. A description of the different rock types are given. Brief descriptions are also given of the tectonic structures occurring in the area and of the metamorphism of the different units. The Dalsfjord Nappe was thrust towards the south-east, probably in Early Ordovician time, and was strongly eroded before thrusting of the Stavfjord Nappe took place in the Late Silurian. The Stavfjord Nappe was thrust towards the south-east as a major asymmetric anticline - the Stavfjord Anticline - with an axial plane dipping about 40 degrees towards the north-west. A general description is given of some ore and building- stone occurrences.

Denne turboka tar deg med på en tidsreise gjennom mange hundre millioner år. En reise helt fra den gang havbunn, vulkaner og en fjellkjede større enn Himalaya satte sine spor i området, til istidene da enorme breer finslipte landskapet og beredte grunnen for de første menneskene. Geologien i disse fjellene er også grunnlag for utvinning av kvernstein, kobber og myrmalm gjennom to årtusen. Boka inneholder geologiske kart i målestokk 1:50 000 og beskrivelser langs turistforeningens stier.

På oppdrag fra Statnett SF har NGU i samarbeid med NTH og SGU vurdert mulighetene til å benytte malmforekomster som jordingspunkt for HVDC-elektrode (High Voltage Direct Current). I alt 7 lokaliteter er valgt ut på grunnlag av tilgjengelig informasjon. Disse er undersøkt med metoder som CP (Charged Potential), VLF (Very Low Frequency), SP (Selv-Potensial} og Stangslingram (EM-31 }. Målet var å finne forekomster som kunne konkurrere med jordinger i sjø når det gjelder overgangsmotstand fra elektrode via forekomst til omkringliggende bergart.
Av de 7 lokalitetene ble 5 funnet uaktuelle (Eikeland, Iveland, Skotta, Flåt nikkel gruve og Bråstad jerngruve). Området kalt Vest for Storgangen kan som et alternativ til Storgangen være aktuell etter nærmere undersøkelser. Storgangen ved Hauge i Dalane er den mest interessante av de undersøkte lokalitetene. Her anbefales videre undersøkelser for å studere effektene av flere og større elektroder samt større strømstyrke over lengre tid.

På oppdrag fra Statnett skal NGU vurdere mulighetene til å benytte mineralforekomst på land som jordingspunkt for HVDC-elektrode. I en forundersøkelse er alt tilgjengelig geologisk og geofysisk materiale fra området Kvilldal kraftstasjon i nord, Boknfjorden i vest, Arendal i øst samt de nære havområdene vurdert. PÅ grunnlag av disse resultatene er det i samarbeid med NTH, SGU og Statnett foretatt følgende prioritering for feltoppfølging:
1) - Ni-sulfidforekomst, Flåt gruve, Evje
- mulig grafittmineralisering nord for Hauge (vest for Storgangen)
- Fe-Ti-mineralisering, Storgangen
- Fe-mineralisering, Bråstad ved Arendal
2) - mulig grafittmineralisering ved Eikeland
- kartlegging av potensialforløp på land med jording på forskjellige posisjoner i sjø i Listabassenget
3) - mulig grafittmineralisering mellom Grimstad og Arendal

Proceedings of the 1st International Barents Symposium 'Geology and minerals in the Barents Region', Kirkenes, Norway, October 1993