KVARTÆRGEOLOGI

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har gjennom prosjektet ‘Tanadalen, kvartærgeologisk detaljkartlegging’ finansiert av NGU og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kartlagt Tanadalen mellom Sirbmá og elvemunningen ved Tanadeltaet i målestokk 1:20 000. Kartleggingen ble utført i perioden 2016-2019. Målet med prosjektet var å produsere et kvartærgeologisk kart i 1:50.000 eller bedre med beskrivelse og eventuelle anbefalinger til videre skredfarevurderinger med fokus på kvikkleireskred. Informasjon som er relevant for andre skredtyper inkluderes også. Kartleggingen viser at de sentrale deler av dalføret er dominert av delta og elveavsetninger, og at marine avsetninger, inkludert hav- og fjordavsetninger, for det meste ligger langs dalsidene og i sidedaler. Lokale forekomster av breelvavsetninger er også kartlagt. Kartet viser flere områder med spor etter skred av forskjellig størrelse og type, både leirskred som kan ha involvert kvikkleire, fjellskred, steinsprang og snøskred. Enkelte av disse skredene er kjent fra historiske skredhendelser. Marin grense (MG) i det kartlagte området ligger mellom ~65 m i nord og ~75 m ved Tana Bru. Det er usikkert hvor langt sør (opp i dalen) havet stod på slutten av siste istid, men marine avsetninger er funnet nært Storfossen og det er mulig at havet stod sør for Storfossen. Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) er grunnlagskart som gir oversikt over løsmassenes utbredelse i landskapet, ulike landformer, og hvordan disse dannes. Slike kart kan brukes som et viktig utgangspunkt for kartlegging av områder som potensielt kan utsettes for skred, da de viser de generelle egenskapene til løsmassene, i tillegg til spor etter aktiv erosjon og tidligere skred. Kartene kan dermed fortelle litt om hvor utsatt et område er for slike hendelser.

Kartet er bilag til doktoravhandlingen til Terje H. Bargel, Quaternary geoogical mapping of Central Fennoscandia and Nordland : deglaciation, deposition, stratigraphy and applications, NTNU Dr.Ing.thesis 2003:40

Kartet er fra Mid-norden project som er et samarbeid mellom GTK; NGU; og SGU i perioden 1989-1996. og viser midtnorden. Norge fra Ålesund i Møre og Romsdal til Mosjøen i Nordland, Østersund til Haparanda i Sverige, og Vaasa til Tornio i Finland

The superficial deposits within the area of the map-sheet Askvoll, in western Norway are classified and described. Ice movements and the course of deglaciation are reconstructed. The thin and discontinous cover of till and the weathering material are the most extensive deposits in the area. The bogs and the marine deposits are of some economic importance, being used for cultivation. Two glaciation phases are reconstructed on the basis of glacial striae. Ice movement during the older phase was towards the west; this must have been of the pre-Younger Dryas age. The younger phase corresponds well with the Younger Dryas end moraines. Grain-size and lithological analyses have been carried out on the superficial deposits. The tills are dominated by material from the local bedrock, and their predominant grain sizes are those of sand and gravel. Geochemical analyses have also been carried out on superficial deposits.

The superficial deposits occurring within the map-sheet are classified and described according to their genesis. The ice-marginal lines - Repparfjord- trinnet and the younger Hovedtrinnet - are reconstructed and it is suggested that these events belong to the Older Dryas and Younger Dryas chronozones, respectively. Till and weathering material (blockfield) dominate the superficial material. Glaciofluvial and fluvial deposits occur mostly in the main valley, Repparfjorden. Several well-defined meltwater channels are present in the Skaidi area. These channels might indicate that meltwater runoff increased when the front of the glacier reached this point of the valley. Seismic profiles have been used to calculate the volume of some of the glaciofluvial deposits. Various geotechnical tests have been carried out on some of these sediments in order to classify them for technical purposes.

The superficial deposits within the map-sheet are described and classified according to their genesis. Glacial striae indicate a southward ice movement through most of the Weichselian. There are few features preserved from the deglaciation period during the last glaciation. On the basis of grain-size distributions, lithological compositions and moraine morphology, some of the main types of till are discussed. A brief account is also given on Qaternary geological maps and land use.

Denne turboka tar deg med på en tidsreise gjennom mange hundre millioner år. En reise helt fra den gang havbunn, vulkaner og en fjellkjede større enn Himalaya satte sine spor i området, til istidene da enorme breer finslipte landskapet og beredte grunnen for de første menneskene. Geologien i disse fjellene er også grunnlag for utvinning av kvernstein, kobber og myrmalm gjennom to årtusen. Boka inneholder geologiske kart i målestokk 1:50 000 og beskrivelser langs turistforeningens stier.

Nordre Orkdal i Orkland kommune inkluderer Orkanger by ved Orklas utløp i Orkdalsfjorden. I de senere år ble det utført kvartærgeologisk detaljkartlegging (1:20.000) i denne delen av
dalføret med fokus på arealer under marin grense (MG) som ved Orkanger er rundt 160 moh..
Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) er grunnlagskart som gir oversikt over løsmassenes
utbredelse i landskapet og deres dannelse samt informasjon om landformer og ulike lokale
fenomener. Slike kart kan brukes i flere sammenhenger som vedrører naturgrunnlaget. Blant
annet er kartene et viktig utgangspunkt for kartlegging av områder potensielt utsatte for skred,
da de viser de generelle egenskapene til løsmassene, i tillegg til spor etter aktiv erosjon og
tidligere skred. Kartene kan dermed fortelle litt om hvor utsatt et område er for slike
hendelser. Området er tidligere kartlagt i målestokk 1: 50.000 (Orkanger 1521 I) men dette
kartet, som er gammelt, ble vurdert som grovt og av lav presisjon.
Det nye kartet, Nordre Orkdal (1:20.000), viser, som det gamle kartet, at de sentrale deler av
dalføret er dominert av elveavsetninger og at dalsidene for en stor del er dominert av hav- og
fjordavsetninger med lokale forekomster av breelvavsetninger. Det nye kartet avdekker flere
områder der fjell ligger i landoverflaten samt flere spor etter skred av forskjellig størrelse og
type. Dette gjelder både lokale utglidninger i løsmasser, kollaps av bratte fjellsider, og store
skred i marin leire der flere av disse kan ha involvert kvikkleire. Noen av disse skredene har
etterlatt seg tydelige groper og områder med skredmasser i dalbunnen. Enkelte av disse
skredene er kjente fra historiske skredhendelser. Andre mer diffuse spor etter skred synes å
involvere store deformasjoner av marine avsetninger langs dalsidene.
Både kart og inneværende rapport, som begge er tilgjengelige gjennom NGUs nettbaserte
karttjenester, kan brukes i arealplanlegging og forvaltning, og kan i tillegg danne grunnlag for
undervisning, forskning og arkeologiske arbeider