KVARTÆRGEOLOGI

Nordre Orkdal i Orkland kommune inkluderer Orkanger by ved Orklas utløp i Orkdalsfjorden. I de senere år ble det utført kvartærgeologisk detaljkartlegging (1:20.000) i denne delen av
dalføret med fokus på arealer under marin grense (MG) som ved Orkanger er rundt 160 moh..
Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) er grunnlagskart som gir oversikt over løsmassenes
utbredelse i landskapet og deres dannelse samt informasjon om landformer og ulike lokale
fenomener. Slike kart kan brukes i flere sammenhenger som vedrører naturgrunnlaget. Blant
annet er kartene et viktig utgangspunkt for kartlegging av områder potensielt utsatte for skred,
da de viser de generelle egenskapene til løsmassene, i tillegg til spor etter aktiv erosjon og
tidligere skred. Kartene kan dermed fortelle litt om hvor utsatt et område er for slike
hendelser. Området er tidligere kartlagt i målestokk 1: 50.000 (Orkanger 1521 I) men dette
kartet, som er gammelt, ble vurdert som grovt og av lav presisjon.
Det nye kartet, Nordre Orkdal (1:20.000), viser, som det gamle kartet, at de sentrale deler av
dalføret er dominert av elveavsetninger og at dalsidene for en stor del er dominert av hav- og
fjordavsetninger med lokale forekomster av breelvavsetninger. Det nye kartet avdekker flere
områder der fjell ligger i landoverflaten samt flere spor etter skred av forskjellig størrelse og
type. Dette gjelder både lokale utglidninger i løsmasser, kollaps av bratte fjellsider, og store
skred i marin leire der flere av disse kan ha involvert kvikkleire. Noen av disse skredene har
etterlatt seg tydelige groper og områder med skredmasser i dalbunnen. Enkelte av disse
skredene er kjente fra historiske skredhendelser. Andre mer diffuse spor etter skred synes å
involvere store deformasjoner av marine avsetninger langs dalsidene.
Både kart og inneværende rapport, som begge er tilgjengelige gjennom NGUs nettbaserte
karttjenester, kan brukes i arealplanlegging og forvaltning, og kan i tillegg danne grunnlag for
undervisning, forskning og arkeologiske arbeider

Det er utført 2D resistivitetsmålinger (ERT) i tre profiler i faresone Gudding og i to profiler i
faresone Ekren i Verdal kommune i Trøndelag. Formålet med kartleggingen var å vurdere
grunnforholdene med utbredelse av mulig kvikkleire og dyp til berg.
Rapporten beskriver resistivitetsmetoden, presenterer innsamlede data og gir en vurdering av
disse. Profilene er tolket sammen med tidligere innsamlede geotekniske boredata og
kvartærgeologisk informasjon fra områdene.
Tolkning av data fra resistivitetsmålingene og geotekniske boringer indikerer at løsmassene
består av utvaskede, potensielt kvikke, leiravsetninger over nokså tykke grove avsetninger, som
igjen ligger over berggrunnen. Dyp til berg varierer, noen steder er det berg i dagen, eller grunt til
berg. Resistivitetsverdiene i berg er stedvis svært lave, og indusert polarisasjon (IP, som måles
samtidig med resistivitet) indikerer at det finnes soner med ledende mineraler i berget.
Gudding og Ekren ligger i området for Vukutrinnet, noe som betyr at det er forekomster av grove
masser i glasifluviale avsetninger. Dette viser seg som silt- og sandlag i marin leire, og grove
masser under/ved/over leira. Ved Gudding er det også fluviale avsetninger over den marine
leira.

The Skagerrak Project is the first major task of the MGK-programme (MGK is the Norwegian acronomy for Marine geological mapping of Norwegian sea-floor areas) which is a joint effort of six governmental institutions involved in various aspects of marine work.