AREALBRUK

The superficial Quaternary deposits occuring within the map-sheet area have been classified and mapped according to their genesis. Fine-grained marine deposits dominates in the main valley below the highest postglacial sea-level. c. 1973 m a.s.l. Numerous glaciofluvially ice-contact deposits are situated in the main valley too, but only the nothernmost was built up to the sea level (true deltas). During the postglacial isostatic uplift, the rivers retransported the glaciofluvial deposits and most of this material was deposited as regression-deltas at lower levels. Above the highest sea level quaternary deposits are almost lacking except for scattered till.
Løsmasse og arealbruk: The utilization and evaluation of the superficial deposits with regards to cultivation, forestry, waste disposal, engineering, groundwater, sand and gravel resources and nature conservation, are discussed. A field trip guide to the area is presented.

The superficial deposits within the map-sheet Kilebygd, southeastern Norway, are classified and described. Most of the area is dominated by exposed bedrock or a thin and discontinuous cover ot till. In the Nordsjø-Vollsfjorden and Skien basins, below the marine limit(c. 145 m a.s.l), fine-grained marine sediments dominate. A large glacifluvial deposit, Geiteryggen, exists at the eastern end of Nordsjø. Ice movements and the course of deglaciation are constructed. The oldest ice movement was towards SSE, later turning towards SE and ESE. Features associated with glacial events marking small advances or halts of the ice-front during the deglaciation in late Younger Dryas and early Preboreal time have been detected within the map-area. The Geiteryggen frontal deposit with the Ski Moraine in the Oslofjord region and dated to c. 10,000 years B.P. The mapped area was ice-free about 9,850-9,900 years B.P. Short accounts are given on shorelines, shorelevel displacement and pollen analysis. The potential for different utilization of the superficial deposits is also briefly discussed.

The superficial deposits within the area of map-sheet Reisadalen, 1734 III, in nothern Troms, North Norway, are classified according to their genesis and described. Ice movements and the course of deglaciation are reconstructed. The Reisafjord moraines are correlated with the Tromsø-Lyngen or the Ra moraines of Younger Dryas age. The younger Storbakken, Bergmo and Sappen moraines are of Preboral age, formed 9900-9800 B.P., 9700-9500 B.P. and 9400±250 B.P., respectively. Short accounts are given on shorelines, shore-level displacement and pollen analyses. Till and weathering material cover large areas of the mountainous regions. The bottom of the valley is filled with loose deposits with thicknesses up to 200 m. Large deposits of glaciofluvial and fluvial material represent valuable sand and gravel resources in the area. The potential for different utiliziation of the superficial deposits is also briefly discussed.

The superficial deposits within the map-sheet Nordatugu, southeastern Norway, are classified and described. Most of the mountainous areas are dominated by exposed bedrock or a thin and discontinuous cover of till. In the main valleys, below the marine limit (c. 150 m a.s.l.) fine-grained marine sediments dominate. Large glaciofluvial deposits exist in the valley of Saua, north of Nordsjø. Chemical analyses have been carried out on samples from the superficial deposits. Ice movements and the course of deglaciation have been reconstructed. The oldest ice movement was towards the south, later turning towards SE and ESE. During the deglaciation of the mapped are, there were three glacial events marking advances or halts of the ice-front. The Geitryggen event is correlated with the deposition of the Ski Moraine in the Osdlofjord region and dated to c. 10 000 years B.P. Most of the Nordagutu area was still covered by ice at this time. The younger Akkerhaugen and Nordagutu events have been dated to c. 9800-9750 years B.P., respectively. Short accounts are given on shorelines, shorelevel displacement and pollen analyses. The potential for different utilization of the superficial deposits is also briefly discussed.

The superficial deposits within the map-sheet are classified according to their genesis and described. Glacial striae indicate a southerly directed ice movement through most of Weichselian glaciation. Features developed during the deglaciation period are small and relatively few. Some properties of the main superficial deposits are given, such as grain- size distribution, lithological composition (till) and thickness. A brief account is also given on the value of qaternary geological maps for evaluation of land use, with some examples from this particular map-sheet.

The superficial deposits within the map-sheet are described and classified according to their genesis. Glacial striae indicate a southward ice movement through most of the Weichselian. There are few features preserved from the deglaciation period during the last glaciation. On the basis of grain-size distributions, lithological compositions and moraine morphology, some of the main types of till are discussed. A brief account is also given on Qaternary geological maps and land use.

I samarbeid med generalplanleggeren i Narvik kommune, er det foretatt kvartærgeologisk kartlegging i målestokk 1:10 000 av Håvik - Håvikdalen, Beisfjord, Hergot - Nygård - Trældal og Øyjordområdet, samt Rombaksbotn i målestokk 1:5 000. Det er foretatt undersøkelser av sand/grus-ressursene på de aktuelle steder med henblikk på anvendelse til tekniske formål, (betongtilslag, veimateriale). De beste og mest lovende forekomstene for utnyttelse synes å være i Beisfjord og Hergotområdet. Massene i Rombaksbotn er av varierende kvalitet og bør av naturvernmessige hensyn bevares inntil videre. Det samme gjelder Langstrandåsen som bør sikres for inngrep. Grunnforholdene i Håkvik er grovt vurdert. Leirområdene i nedre Håkvik må karakteriseres som svak byggegrunn. Det vil si at bebyggelse kan gjennomføres rent teknisk, men at det ved større byggevirksomhet må gjøres detaljerte geotekniske undersøkelser. På Djupdalsmoa er det gjort undersøkelser i forbindelse med anleggelse av søppelplass.

NGU utførte en generell kvartærgeologisk kartlegging i forbindelse med Tromsø byplan. Skulle kartlegge jordartene innen et begrenset område. Skulle vurdere mulig forekomster for filler for fyllingsdamm. - Befaring, kartlegging, prøvetaking og sondering ble utført. - Reguleringsområde Kalvøysletta - Storelva viser strandmateriale og morene. Av løsmasseressursen på Kalvøya er det langs israndavsetnigene en kan finne større sand og grusforekomster.

Har fått i oppdrag fra Troms byplan å utføre en generell kvartærgeologisk kartlegging i M = 1:5 000 på utvalgte områder. - Kartleggingen skal brukes for arealplanlegging innen kommunen. - Rapporten bygger på gjennomgåelse av tidligere undersøkelser, feltundersøkelser og laboratoriearbeid. - Den kvartærgeologiske kartlegging gir opplysninger om løsmassenes fordeling på overflaten. Kartene bør ikke brukes som grunnlag ved fundamentering av enkeltbyggverk uten at nærmere undersøkelser er utført.

De kvartærgeologiske undersøkelsene i Narvik kommune viser at de beste sand- og grusressursene ligger i grunnfjellsområdene nærmere bestemt i Skjomdalen, Beisfjord og Rombaksbotn. Langstranda - Hergot-områdets avsetninger representerer en mer usikker ressurs på grunn av de store variasjoner i kvaliteter. I Skjomdalen ligger den største og beste forekomsten ved Haugbakken - Råvi med et netto massevolum på 4 - 5 mill. m3. I Beisfjord er massene ved munningen av Skamdalen av meget tilfredstillende kvalitet til vanlig betong. I områdene med kaledonske bergarter inneholder massene relativt mye sprøe glimmerskifre som reduserer materialets kvalitet vesentlig. Spesielt i Bjerkvik - Vassdalen og i Trældal gjør dette seg særlig negativt gjeldende. På Lian ved Nygård og på Stormoa i Håkvik er massene brukbare til betong av vanlig kvalitet.