GRUVEDRIFT

Denne turboka tar deg med på en tidsreise gjennom mange hundre millioner år. En reise helt fra den gang havbunn, vulkaner og en fjellkjede større enn Himalaya satte sine spor i området, til istidene da enorme breer finslipte landskapet og beredte grunnen for de første menneskene. Geologien i disse fjellene er også grunnlag for utvinning av kvernstein, kobber og myrmalm gjennom to årtusen. Boka inneholder geologiske kart i målestokk 1:50 000 og beskrivelser langs turistforeningens stier.

Rapporten gir en bred framstilling av undersøkelser av malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5 000. Det fremgår at malmforekomstene ligger i Kaledonske grønnsteiner og disse er inndelt slik: - tynnspaltende skifer. - amfibolittisk skifer med putestruktur - plagioklas- hornblende-gneis Alle gruver og skjerp er registrert og nesten alle lar seg gruppere på grunnlag av mineralføring og bergartstilknytting. De dominerende malmmineralene er svovelkis, sinkblende og kobberkis. Malmsonen ved Vigsnes er den eneste økonomisk interesante og her forekommer Gamle Vigsnes gruver og Rødklev gruver. Begge er imidlertid utdrevet. I tillegg er syv andre malmsoner beskrevet. Rapporten gir en utredning om malmens genese og erfaringer ifm. kjerneboringer. Det ble ikke funnet drivbar malm ifm. undersøkelsene. Rapporten inneholder en rekke fotografier, diagram og tabeller. Rapport 3116 B inneholder avhandlingens tegninger.

Etter oppdrag fra Gudvangen Stein A.S. har NGU utført detaljert geologisk kartlegging og prøvetaking av tunnelene i gruva i Jordalsnuten for å kunne planlegge den videre driften. Anortositten er inndelt i ulike kvaliteter etter grad av lyshet. Utvalgte partier av gruveområdet ble kjerneboret, totalt 200 m fordelt på 4 hull. De nye kjernene, samt kjerner fra 1972 er logget og beskrevet. Foto av alle prøver og borkjerner er vedlagt. Ved kjerneboringene er det påvist nye partier med god kvalitet, og det sanlede bilde av kartlegging, prøvetaking og boring viser at flere områder innen gruva ser ut til å ha partier med god kvalitet som kan egne seg for videre drift.

Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste kalksteinsprovinsene med tilhørende forekomster innenfor GEOS-området. Det er 4 områder med forekomst av kalksteiner der det har vært drift tidligere: Totenområdet, Lunnerområdet, Oslo-Drammen-Holmestrandområdet og Skien-Langesundområdet. 4 forekomster er i drift: Steens kalkbrenneri ved Furuberget nord for Hamar, Franzefoss Hole ved Bøverbru, Ringerike kalkverk ved Steinsfjorden og Kjørholt og Bjørntveig gruver ved Norcems sementfabrikk ved Brevik. Følgende formasjoner i Oslofeltets kambro-silur lagrekke har kalksteiner i interessante mengder, Hukformasjonen, Steinvikformasjonen, Mjøsaformasjonen, Kalvsjøformasjonen, Rytteråkerformasjonen og Steinfjordformasjonen. Ett utvalg av kjemiske analyser viser at alle forekmostene har en sammensetning som tilsvarer kalkstein, dolomitt er ikke påvist. Ingen av kalksteinene inneholder skadelige nivåer av tungmetaller eller skiller seg ut ved uvanlig sporelementinnhold, den kjemiske variasjon er imidlertid stor.
(Forkortet)

An evaluation of the anorthosite resource at the property of Gudvangen Stein gives the following conclusions:
- Large quantities of an unusually aluminium-calcium rich anorthosite are present at the property of Gudvangen Stein A/S in Nærøydalen. The property forms part of a 100km2 large anorthosite massif extending 25 km southeastwards towards Mjølfjell at the Bergen railroad.
- Two main varieties of anorthosite are present within the mining area of Nærøydalen. One type is a primary anorthosite where the almost monomineralic feldspar content is soluble in acids and thus well suited for processing that requires dissolving of the minerals. The second type is altered and fine-grained, with a white colour well suited for applications requiring light or white materials. Both types are well-suited material for rock wool production.
- This aluminium-calcium-rich anorthosite is hard to find both in Norway and worldwide in large and homogenous quantities as in Nærøydalen. The Gudvangen deposit is world class in this category.
- Millions of tons of anorthosite occur within Gudvangen Stein's property, and additional immense quantities are present in adjoining areas of the large Gudvangen-Mjølfjell anorthosite-massif. Thus raw material resources are practically unlimited.
- Anorthosite has a wide range of potential uses, and the aluminium-calcium rich variety of the Gudvangen area has especially varied possible applications in addition to the present established markets of rock wool, asphalt and concrete.
- The regulations of the Protected Landscape area and the recently acquired status of the Nærøyfjord region as a World Heritage Site gives room for further developments underground, based on the current mining areas of Gudvangen Stein. Environmental concerns are important, and future workings must not come in conflict with the protection regulations and any World Heritage status for the area.
- The newly upgraded mining system at Jordalsnuten provides flexibility to handle both present production capacity and medium scale future expansion.

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag av Innherred Samkommune i forbindelse med utarbeidelse av en kommunedelplan for Tromsdalen. Rapporten beskriver de geologiske forhold rundt Tromsdalen kalksteinsforekomst og sammenligner Tromsdalskalken med andre norske kalksteinsforekomster. Det blir også gitt en oversikt over bruksområder, marked og produksjon av kalkstein globalt og nasjonalt.
I Tromsdalen har kalkstein og fyllitt et overflateareal på henholdsvis ca. 7 km2 og 10 km2. Dagens bruddområde har et areal på 0,3 km2 og det totale undersøkte og oppborede areal med kalkstein er på ca 3 km2. Tromsdalkalken har vært kjent som en stor og meget ren kalksteinsforekomst siden tidlig på 1960-tallet. Kalken har sammensetning på ca. 55% CaO, 0,6% MgO og lavt innhold av andre komponenter. Dette er en sammensetning som tilsvarer en meget ren kalkstein. Rapporten viser at kalken i gjennomsnitt er blant de reneste forekomstene som er i produksjon i Norge, og kan ikke erstattes av noen andre kjente forekomster som ikke allerede er i produksjon til andre formål. Internt har kalken en ganske kompleks kvalitetsvariasjon, som gjør at dagens produsent må utføre en nøye kvalitetskartlegging og produksjonskontroll.
For å utnytte forekomstens kvaliteter optimalt er det bergfaglig mest fornuftig at forekomsten utnyttes i sin helhet ved dagbruddsdrift.

Transport av forurenset grunnvann gjennom undergrunnen på Løkken har trolig hatt stor betydning for virkningsgraden av de forurensningsbegrensende tiltak som tidligere har vært gjennomført i Løkkenområdet.
Denne rapporten sammenstiller noen tverrfaglige undersøkelser av grunnvannstransportert gruveforurensning som NGU gjennomførte på Løkken i 2013 og inkluderer:

- Data og vurderinger fra prøvetaking og analyser av grunn-/markvann og elvevann i Raubekken.
- Vurdering av syv transekter med 2D-resistivitet/IP-målinger gjennom velteområdene på Løkken og langs elvebunnen i Raubekken.
- Strukturgeologisk vurdering av de ytre gruvegangene i Gammelgruva for å avdekke eventuelle vannførende, gjennomgående sprekkesystemer.
- Vurdering av LIDAR-data med henblikk på å avdekke potensielt vannførende sprekkesystemer og løsmasseforekomster i området.

This report describes 21 graphite occurrences in the Lofoten-Vesterålen area, including reviews of previous graphite investigations, the geological setting and analytical data related to analyses of graphite in the described occurrences. The graphite occurrences are situated in high-grad Archaean metamorphic rocks comprising quartzites, intermediate and mafic gneisses, iron formations, dolomites and graphite schist. This suite of rocks is intruded by a number of igneous complexes, mainly intermediate to acid charnockitic rocks and granites.