LEIRE

The superficial deposits occuring within the map-area are described and classified according to their genesis. In the mountains a discontinuous or thin cover of till dominates with peat in the depressions. In the lowland areas glaciomarine sediments were deposited at a sea-level situated c. 180 m above the present one. In Frosta and Skatval these sediments are overlain by till, deposited by a glacial advance during early Younger Dryas, reaching just to the west of the map-area. Marginal moraines from a late Younger Dryas glacial advance can be traced more or less continuously from Hegra in Stjørdal toowards Hoklingen and Alstahaug. During the shoreline displacement the sediments below the upper marine limit were influenced by fluvial erosion and slides. Short accounts are given on the potential for different utilization of the mapped superficial deposits.

The superficial deposits occurring within the map-area are described and classified according to their genesis. In the mountains till and organic deposits dominate. In the lowland areas glaciofluvial and glaciomarine sediments were deposited at a sea-level situated c. 180 m above the present one. During the shoreline displacement these sediments were strongly influenced by fluvial erosion and slides. The ice recession vas interrupted by a glacial advance during the first half of the Younger Dryas glacial advance ca be traced less continuously from the lakes Store Dragstsjøen - Foldsjøen towards Frigården, Lånke, and Hegra in the Stjørdal valley. Radiocarbon datings from Frosta, Levanger and Verdal indicate that these marginal deposits were formed during late Younger Dryas. Short accounts are given on the potential for different utilization of the superficial deposits.

Nordre Orkdal i Orkland kommune inkluderer Orkanger by ved Orklas utløp i Orkdalsfjorden. I de senere år ble det utført kvartærgeologisk detaljkartlegging (1:20.000) i denne delen av
dalføret med fokus på arealer under marin grense (MG) som ved Orkanger er rundt 160 moh..
Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) er grunnlagskart som gir oversikt over løsmassenes
utbredelse i landskapet og deres dannelse samt informasjon om landformer og ulike lokale
fenomener. Slike kart kan brukes i flere sammenhenger som vedrører naturgrunnlaget. Blant
annet er kartene et viktig utgangspunkt for kartlegging av områder potensielt utsatte for skred,
da de viser de generelle egenskapene til løsmassene, i tillegg til spor etter aktiv erosjon og
tidligere skred. Kartene kan dermed fortelle litt om hvor utsatt et område er for slike
hendelser. Området er tidligere kartlagt i målestokk 1: 50.000 (Orkanger 1521 I) men dette
kartet, som er gammelt, ble vurdert som grovt og av lav presisjon.
Det nye kartet, Nordre Orkdal (1:20.000), viser, som det gamle kartet, at de sentrale deler av
dalføret er dominert av elveavsetninger og at dalsidene for en stor del er dominert av hav- og
fjordavsetninger med lokale forekomster av breelvavsetninger. Det nye kartet avdekker flere
områder der fjell ligger i landoverflaten samt flere spor etter skred av forskjellig størrelse og
type. Dette gjelder både lokale utglidninger i løsmasser, kollaps av bratte fjellsider, og store
skred i marin leire der flere av disse kan ha involvert kvikkleire. Noen av disse skredene har
etterlatt seg tydelige groper og områder med skredmasser i dalbunnen. Enkelte av disse
skredene er kjente fra historiske skredhendelser. Andre mer diffuse spor etter skred synes å
involvere store deformasjoner av marine avsetninger langs dalsidene.
Både kart og inneværende rapport, som begge er tilgjengelige gjennom NGUs nettbaserte
karttjenester, kan brukes i arealplanlegging og forvaltning, og kan i tillegg danne grunnlag for
undervisning, forskning og arkeologiske arbeider

Vedlegg til NGU-rapport 2005.004

Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet på nytt tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Rapporten presenterer NGU's forslag til omfang og framdrift av den kvartær- geologiske kartleggingen innen leirområder i Øst-Norge og Trøndelag 1981-87. Gjennomføringen av planen forutsetter at de nødvendige budsjett- og personell- messige ressurser gis innenfor prosjektperioden.

Det er utført kvartærgeologisk kartlegging av et avgrenset område ved Jørstad i Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylke. På grunn av at Jørstadelva i sin nå- værende form eroderer kraftig langs elveskråningene, er elveløpet tenkt lagt i ny trase. Kartleggingen er ment å være et grunnlag for mer detaljerte under- søkelser med tanke på rasfare, elveerosjon og eventuell omlegging av elve- løpet. Under kartleggingen er det registrert 6 rasgroper fra tidligere kvikkleire- skred. Rasgropene består av silt/leire under et topplag av elveavsatt sand. Før videre undersøkelser er utført må en basere seg på at et nytt elveløp langs planlagte trase ikke vil komme i kontakt med fjell på noen steder.

NGU utførte sommeren 1982 en registrering og prøvetaking av leirforekomster mellom Mosjøen og Bodø i Nordland fylke, med tanke på å finne forekomster egnet til produksjon av lettklinker til byggeråstoff. Det ble innsamlet i alt 48 prøver fra 28 beskrevne delområder. På grunnlag av analysene av prøvene og feltregistreringene er følgende fore- komster plukket ut som de mest aktuelle. Områdene er skrevet i prioritert rekkefølge: Nr. 10 Valnesfjord, nr. 11 Fauskemyrene, nr. 15 Sund/Lakshusneset, nr. 4 Bardal/Vasdal, nr. 19 Drevjebukta, nr. 6 Straumsbotn og nr. 16 Budalsbekken, Korgen.

Etter forespørsel fra Nordenfjeldske Teglverk A/S, utførte NGU prøvetaking, analysering og volumberegning av en leirforekomst like ved teglverket, med tanke på råstoff til teglproduksjon. I prøvetakingen ble det brukt skovelbor og Pionær bormaskin med stempelprøvetaker. Observasjoner som innhold av sand og grensen mellom tørrskorpe og uforvitret leire ble notert. Det undersøkte området inneholder ca. 35.500m3 tørrskorpe/forvitret leire med et leir-innhold (kornstørrelse <0.002mm) på ca. 30%.

NGU fikk oppdrag av Elkem Rockwool å finne leirforekomster egnet til fremstilling av steinull i rimelig nærhet av fabrikken i Larvik De undersøkte områdene er beskrevet som felt fra A-J. Alle feltene er systematisk oppboret og prøvetatt. Boringene er utført med 2" skovelbor og stempelprøvetaker. Det ble ialt boret 46 hull og tatt 128 prøver. Det ble utført 122 kornstørrelsesanalyser, 121 analyser av vanninnhold og 8 kjemiske analyser. Under et 2-3 m tykt lag med relativt fast leire i toppen, blir leira de fleste stedene veldig bløt. Alle forekomstene har forholdsvis liten mektighet over grunnvannet, max. 5-6 m. Leira er de fleste stedene homogen og finkornig. I felt A. B og De er stabiliteten av leira vurdert av NGI. Mest aktuell for uttak er felt A og B vest for Hedrum kirke og felt F i Åsrum.

Forek.navn og koord: Valnesfjord 069 626, Fauske 163 625 NGU foretok i 1982 en registrering av leirforekomster mellom Mosjøen og Bodø (NGU rapport nr. 1805/14). På grunnlag av disse undersøkelsene ble to områder plukket ut for videre undersøkelse, et ved Fauske og et i Valnesfjord. På område ved Fauske ble det boret 16 hull og tatt 46 prøver, i Valnesfjord 13 hull og 37 prøver. Boringene og prøvetakningen ble foretatt med 2" shovelbor i det øverste laget og Pionar bormaskin med stempelprøvetaker videre ned. Prøvene ble analysert på kornstørrelse, vanninnhold og på 39 prøver ble det foretatt prøvebrenning for testing av egenskapene til framstilling av lettklinker. Leira ved Fauske er inhomogen og gir dårlig resultat i brennforsøkene. Leira i Valnesfjord er betydelig fetere, mere homogen og gir bedre resultater i brenneforsøkene, men dårligere enn referansemateriale fra Borge. Begge områdene har store leirforekomster.