VOLUM

Etter henstilling fra bergverkskontoret ble det foretatt en undersøkelse av en sand og grusforekomst. Undersøkelsen har omfattet skovelboring med prøvetaking, kartlegging, høydenivellement samt orienterende laboratorieundersøkelse av innsamlede prøver. Forekomsten er en rest av et større marint delta. Masseberegning viser ca. 200 000 m3 masse. Det er foretatt kornfordelingsanalyse, humus og egenvekt.

Undersøkelsen ble konsentrert rundt den nederste delen av et ca. 20-30 m bredt karbonatdrag fra Boknklumpen i NØ og ned til det sted hvor Kvislaelva renner ut i Langevann. Prøve fra dette området viste 97% dolomitt. Området er røsket, og karbonatdraget er funnet å være ca. 15-20 m bredt. Marmoren står steilt og stryker parallelt elven. I første omgang anbefales prøvedrift i det området som ligger mellom broen og ned mot det sted hvor Kvislaelva skifter retning. Innen dette området vet man at dolomitt-marmoren er fast og lite foliert. Det området som ligger driftsmessig best tilrette er oppe ved Kvislaseter. Her ligger dolomittmarmoren over elvas nivå med høyeste punkt ca. 30 m over, og herfra jevnt fallende terreng mot elven. Bredden av sonen er her ca. 100-150 m. For å nytte denne delen av forekomsten, må det imidlertid anlegges ca. 5 km med vei. Ved Kvislaseter vil en kunne ta ut ca. 450 000 m3 dolomitt.

Bruddet er 26 m langt og har en bredde på 3,5 til 8,5 m. Dybden er 3 m. Bruddet bør kunne utvides i lengderetning med ca. 35 m. Pegmatittens største bredde er ca. 26 m. Fra bruddet er det vesentlig tatt ut kvarts. Ved prøvedrift i 1935 ble det tatt ut ca. 100 tonn kvarts. Den nåværende drift startet 1. februar 1965. Det er hittil levert 475 tonn kvarts fra forekomsten. Ved bruddet ligger det nå 381 tonn kvarts. Noe feltspat er tidligere sortert ut fra forekomsten. Rundt bruddet er det mye overdekket. Blottlegging av peg- matitten anbefales.

Forsøksdrift er påbegynt tre steder på forekomsten. Brudd 1 er såpass oppsprukket at driften foreløpig er oppgitt. Oppsprekkingen i brudd 2 og 3 er ikke så fremtredende som i brudd 1. Det skulle derfor være mulig å få ut heller på over 1 m2. Skiferen spalter lett og har jevn og pen bruddflate. Driftsmessig ligger forekomsten ugunstig til på grunn av det steile relieff i nordøsthellingen av Hundtjernhalla. For å nyttiggjøre seg mest mulig av forekomsten, må skiferen antakelig brytes ved palldrift. Høyden mellom pallene bør ikke overstige 5-10 m. Med det fall man har på forekomsten, 30 grader mot SV, er det naturlig å starte en drift i SØ og arbeide seg mot NV, det vil si i strøkretningen. Å angi hvor mye skifer som kan brytes her er vanskelig, da nedre grense for skiferen ikke er kjent på grunn av overdekket, men det antas at man maksimalt kan ta ut ca. 5000 m2 skifer. Dette gjelder forutsatt man kan nyttiggjøre seg all den uttatte skifer og ikke har noe skrap. Det virkelige tall for utnyttbar skifermengde skulle derfor anslås til 2-3000 m2 pr. 10 meters pallhøyde i 20 meters lengde.

Grønnlifjellet: I felt opptrer flere kvartsblotninger i et tildels sterkt overdekket terreng. Kvartsblotningene ligger som rygger tilnærmet på linje N 280g. En rekke forurensninger opptrer i kvartsen. Det er nødvendig med en avrøsking mot øst for å undersøke om det er sammenheng mellom kvartslinsene. Storåsen: Flere linser ligger her nedover ei li. Hvorvidt det er sammenheng mellom linsene vites ikke. Blotningene ligger i samme strøkretning. Gangens bredde, 1-2 m, er for smal til å kunne drives. Mot sjøen ligger en større kvartsblotning. Kvartsen her har tidligere vært i drift. Linsen kan i dagen følges ca. 50 m. Maksimal bredde er ca. 12 m. Ca. 1200 tonn kvarts pr. m. avsenkning. Analyseresultater; SiO2 99.73%, Fe2O3 0.05%, Al2O3 0.03%. Kvartslinsen er av en slik størrelse at avdekking av forekomsten anbefales. Rotvold: Kvartsklumpene ligger ca. 2 km fra bilvei. Klumpene sees flere steder i terrenget. Størrelsen varierer fra noen dm til 2-3 m i kvadrat. Denne typen hydrotermalkvarts må betegnes helt uten verdi.

På grunn av mye overdekke, kunne kalken bare bli prøvetatt i en kolle, der det var mulig å prøveta et profil noe på tvers av kalkens strøkretning. Det var umulig å uttale seg noe om feltets homogenitet. Det ble ialt tatt 13 prøver i feltet som alle er analysert på uløst, MgO, CaO og S. Det er svært lite silikater og svovel i kalken. Kalkinnholdet er svært uniformt. Da feltet ikke virker sterkt overdekket, anbefales det at det blir lagt 3 røsker tilnærmet loddrett på strøket. Sannsynlig mengde kalk i det undersøkte området er ca. 600.000 tonn, men kalkfeltet strekker seg sikkert langt utenom det undersøkte området.

Planen for diamantboringen var følgende: 1. Undersøke hvor langt vestover fra gruben forekomsten av drivverdig kvarts- feltspat strekker seg. 2. Ved påsetting av et borhull i området nord for gruben å undersøke om kvarts-feltspatsålen i gruben strekker seg denne veg. 3. Ved påsetting av et borhull syd for borhull IV å undersøke om den kvarts- massen som ble funnet her strekker seg videre i sydlig retning. Resultat: Det ble boret 172.70 m.Diamantboringen bekrefter at liggen på kvarts-feltspat-sålen danner en ganske jevn flate. I feltet kan man regne med ca. 50 000 tonn påvist drivverdig kvarts-feltspatmasse. Den sannsynlige kvarts-feltspatmasse kan anslås til å ligge 50-100% høyere enn det påviste kvantum. For videre drift foreslås at man går med tunnel inn fra dagbruddet like ved vanntunnelen og inn i gruben i nytt nivå. Seinere kan det bli aktuelt å vurdere å gå med tunnel inn i gruben nordfra og i dypere nivå.

Befaringen ble utført av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen for Elektrokemisk A/S, Fiskaa Verk. Pegmatitten er idag i drift, vesentlig på kvarts. Det er fire brudd i fore- komsten, to små og to store. Pegmatitten ligger konkordant i en amfibolitt og er meget stor. Feltspaten synes å være konsentrert i ligg av kvarts-feltspatsonen som stryker nord 250-260g, fall 40g. Den totale lengden på pegmatitten er anslått til ca. 140 m. De 80 m sydøst- ligst har en gjennomsnittsbredde på ca. 12 m, videre 30 m er mektigheten ca. 5 m, mens det nordligste partiet nærmest er en linse med akse 15 m tvers på lengdeutstrekningen. Dette gir ca. 3600 tonn pr. m avsenkning. Dybden av forekomsten er det umulig å uttale seg om, men det er ikke registrert tegn som tyder på en innsnevring mot dypet.

Oppdragsgiver for undersøkelsen var Feltspatkompaniet, Evje, og Elektrokem- isk A/S, Fiskaa Verk, Kristiansand S. Hensikten med undersøkelsene var å fastslå reservene av kvarts og feltspat under sålen på dagbruddet og under sålen på gruven. Dette ble gjort for å få vurdert hvorvidt det ville lønne seg å fjerne overfjellet i gruven. Det ble ialt boret 212.90 m. Det ble boret 12 hull. På grunnlag av boringene ble det foretatt masseberegning av pegmatitten. Da det er forskjellige mektigheter av drivverdig pegmatittmasse innen den kjente del av forekomsten, og da en ikke kjenner denne mektighet med samme grad av sikkerhet i hele feltet, er feltet delt inn i flere småfelt og masseberegnet hver for seg. Brutto drivverdig pegmatittmasse er beregnet til 160 000 tonn. Det foreslås påsatt fire nye borhull i området.

Kvartsforekomsten er en pegmatittgang. I et flatt, svakt nordoverhellende lende med tynt overdekke sees en rekke pegmatitt blotninger. Pegmatitten er ca. 90 m lang og bredden er ca. 15 m. I blotningene sees flere kvarts- anvisninger med bredde 5 m. Kvaliteten ser ut til å være god. Litt småfallen feltspat sees i en liten skjæring. Det anbefales at forekomsten avdekkes. Videre foreslås det å bore forekomsten med 5 lange bor og undersøke borstøvet. Det er mulig at forekomsten kan ha et slakt fall mot N NØ. Ca. 50 nord for denne forekomst ligger en annen pegmatittgang med gode kvarts- anvisninger (40 x 12 m).