KVALITETSUNDERSØKELSE

Grunnvann - ikke bare vann

GRÅSTEINEN
Grunnvann har helt opp til vår tid ofte blitt betraktet som noe magisk. Grunnvann er en viktig ressurs, ikke minst fordi det er bedre beskyttet mot forurensning enn overflatevann og fordi kvalitet og mengde gjerne er stabil gjennom året. Men det naturlige innholdet av oppløste stoffer er ikke nødvendigvis helt uproblematisk når grunnvann benyttes som drikkevann. Denne utgaven av Gråsteinen ser på den kjemiske kvaliteten av grunnvann fra borebrønner i fjell i Norge, og de viktigste geokjemiske prosessene som frigjør stoffer til grunnvannet blir gjennomgått. Tidligere undersøkelser av grunnvannskvaliteten i borebrønner i fjell har vist at et uventet høyt antall brønner ikke tilfredstiller drikkevannsforskriftenes krav. Gjennom SPAGBIFF- undersøkelsen har drikkevann fra nærmere 2000 brønner over hele Sør-Norge blitt analysaert for en lang rekke uorganiske parametre. Brønnenes lokalitet er blitt knyttet til digitalt berggrunnskart, og gjennom statistisk behandling av dataene har de ulike bergartenes betydning for grunnvannskvaliteten blitt kartlagt. Grunnvann i granitter har jevnt over høyest innhold av problempara- metrene radon, fluorid og uran, men det er store variasjoner innenfor samme bergart. Grunnvannets oppholdstid, surhetsgrad og redokspotensiale har også stor betydning for konsentrasjonene av oppløste stoffer. Dataene tyder på at det ikke foregår noen forsuring av det dypere grunnvannet, og nitrat er heller ikke noe problem i grunnvann i fjell i Norge. Det er gitt en beskrivelse av de bruksmessige og helsemessige problemene som ulike grunnstoff kan medføre ved for høyt innhold i husholdningsvann. Samtidig gis det råd om hvordan drikkevann kan behandles.
Publikasjonstype
docid
49334
Utgivelsesår
2000
Automatisk opprettet
1
Forfattere
Banks, David
Frengstad, Bjørn
Skrede, Aase K.
Krogh, Jan R.
Strand, Terje
Siewers, Ulrich
Lind, Bjørn
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Basiske bergarter ved Berger i Feiring.

NGU-RAPPORT
5864
Publikasjonstype
docid
30696
Utgivelsesår
1964
ISSN
0800-3416
Automatisk opprettet
1
Summary
- Det ble foretatt en rekognoseringstur i grunnfjellet på sydvestsiden av Mjøsa i 1964. Nærmere undersøkelser ble foretatt i 1965. - Det ble tatt prøver for fallprøve. - Dette området kan ligge vel til rette for pukkverk.
Forfattere
Gvein, Øyvind
Kommune
EIDSVOLL
Fylke
VIKEN
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Undersøkelse av grusforekomst.

NGU-RAPPORT
586
Publikasjonstype
docid
30674
Utgivelsesår
1965
ISSN
0800-3416
Automatisk opprettet
1
Summary
Etter forespørsel fra tiltakssjefen på Støren, i forbindelse med planer for utbygging av sorterings -og knuseanlegg på eiendommen Moe, på Støren, foretok NGU en befaring av feltet 6/10 - 64. Det ble tatt prøver for sprøhet og flisighet og for steintelling. Materialet er egnet til underlagspukk i veier med tung belastning. Det bør ikke benyttes i topplag for veier med tung belastning.
Forfattere
Sverdrup, Thor L.
Sørensen Erling
Kommune
MIDTRE GAULDAL
Fylke
TRØNDELAG
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Geologisk undersøkelse av Maastad skifer- og gabbrofelt, Båstad, Østfold fylke

NGU-RAPPORT
746
Publikasjonstype
docid
33697
Utgivelsesår
1966
ISSN
0800-3416
Automatisk opprettet
1
Summary
Befaringen ble foretatt 12/8-66 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekniker Erling Sørensen. Feltet inneholder både skifer og gabbro som kan tenkes å utnyttes økonomisk. Når det gjelder skiferen, så det ved befaring ut som om skiferen var for oppsprukket til at man kunne ta ut større plater. Videre virket partier av skiferen krumme. Gabbrofeltet ligger ca. 50m fra skiferbruddet. Gabbrokroppen ligger som en skål. Pga. at gabbroen er veldig inhomogen vil den neppe være egnet for blokksteinsproduksjon. Bergarten skulle derimot ha gode mekaniske egenskaper for nedknusing og anvendelse til f.eks. veimateriale. Måling av sprøhet og flisighet på prøver fra feltet bekreftet dette.
Forfattere
Sverdrup, Thor L.
Kommune
INDRE ØSTFOLD
Fylke
VIKEN
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Undersøkelse av hvit anorthositt til veiformål.

NGU-RAPPORT
682
Publikasjonstype
docid
30652
Utgivelsesår
1966
ISSN
0800-3416
Automatisk opprettet
1
Summary
- Befaring kom i stand etter oppfordring fra disponent Ole Simonsen. - Det ble tatt 14 prøver til sprøhet og flisighetsundersøkelse. - En bør ved et moderne pukkverk fremskaffe et materiale av den bergarten som skulle tilfredstille betingelsene for tilslagsmateriale for veier med tung trafikk.
Forfattere
Sverdrup, Thor L.
Kommune
EIGERSUND
Fylke
ROGALAND
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Grus- og sandforekomster i Nordland og Troms.

NGU-RAPPORT
737
Publikasjonstype
docid
32114
Utgivelsesår
1966
ISSN
0800-3416
Automatisk opprettet
1
Summary
Det gis en oversikt over 19 grus- og sandforekomster innen Nordland og Troms, særlig med henblikk på avsetningens størrelse og kornfordeling. Det er også tatt med enkelte opplysninger om bergarts-/mineralinnhold.
Forfattere
Reite, Arne J.
Fylke
NORDLAND
TROMS
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Gabbro i Ljørdal.

NGU-RAPPORT
5862
Publikasjonstype
docid
32064
Utgivelsesår
1966
ISSN
0800-3416
Automatisk opprettet
1
Summary
- Det ble undersøkt et gabbrofelt. - Prøve ble tatt for fallprøvetest. - Resultatet av fallprøven er god.
Forfattere
Gvein, Øyvind
Kommune
TRYSIL
Fylke
INNLANDET
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Diamantboringer i Boen kvartsforekomst, Tveit, Vest-Agder.

NGU-RAPPORT
753
Publikasjonstype
docid
28520
Utgivelsesår
1967
ISSN
0800-3416
Automatisk opprettet
1
Summary
Hensikten med diamantboringen var en kvalitativ bestemmelse av kvartsen i forekomstens sydligste del. Kvartsbreksjen er omlag 7 km lang, og med tverrmål fra 6 til 10 m i nord til omlag 100 m i syd. Kvartsen er gjennomgående sterkt oppsprukket, ofte sterkt mylonittisert og porøs. Resultater fra boringene og kjemiske analyser; Konsentrasjonene av SiO2 og Al2O3 varierer relativt mye, men de korrelerer på en slik måte at et høyt SiO2-innhold som regel medfører et tilsvarende lavt Al2O3-innhold. Konsen- trasjonene av P2O5 må karakteriseres som meget gunstige. En serie flisighets- og sprøhetsmålinger av stuffer fra prøvebruddet viser at kvartsen er såpass god at den dekker de fleste krav som stilles til asfalt- tilslagsmateriale. Kvartsens farge er i høyeste grad positiv, da lyse veg- dekker forhåpentligvis vil bli mer og mer aktuelle. Å uttale seg om feltet etter bare denne ene serie lar seg ikke gjøre uten med systematisk prøve- taking.
Forfattere
Hultin, Ivar
Kommune
KRISTIANSAND
Fylke
AGDER
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Geologisk undersøkelse av kleberstensforekomst, Nedre Målselv, Troms.

NGU-RAPPORT
765
Publikasjonstype
docid
34733
Utgivelsesår
1967
ISSN
0800-3416
Automatisk opprettet
1
Summary
Befaringen ble foretatt 12/9-13/9-1966 av statsgeolog Chr. Dick Thorkildsen og vit. ass. Ivar Hultin. Hensikten med befaringen var å klassifisere den øvre del av forekomsten etter kvalitet, og da spesielt etter de krav som Domkirkens Restaurering (oppdrags- giver) har. Det undersøkte området har en rektangulær form med sider 65x55 m. Innen dette området ble det skutt ut 68 håndstykker fra horisontal flate. For å få et bedre bilde av klebersteinens egenskaper ble det målt strekkfasthet, flisighet og sprøhet, samt Sievers J-verdi. Fra Grunnes- forekomsten ble det derfor skutt ut ialt 15 prøver av størrelsesorden 30x30x30 cm. Som sammenlikningsgrunnlag ble det benyttet to prøver fra Dom- kirkens brudd i Kvikne. På grunnlag av dette er det ved hjelp av stiplet linje på et kart over området antydet et skille mellom hardt og mindre hardt materiale, men det er ingen skarp overgang mellom de to partier. Rustdannelsen på prøver fra Grunnes er noe sterkere enn på tilsvarende prøver fra Kvikne. Når det gjelder oppsprekking i feltet, så ser det ut til at denne er sterkere i det mindre harde parti enn i det harde. Brytningsmessig er dette gunstig.
Forfattere
Thorkildsen, Chr. D.
Kommune
MÅLSELV
Fylke
TROMS OG FINNMARK
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Geologisk undersøkelse av Anorthosittfelter til vegformål.

NGU-RAPPORT
880
Publikasjonstype
docid
30630
Utgivelsesår
1968
ISSN
0800-3416
Automatisk opprettet
1
Summary
Rapporten behandler anorthosittprøver tatt på 8 steder på begge sider
av Sognefjorden fra Lærdal til ytre del av Aurlandsfjorden.
Prøver ble tatt for mineralogisk undersøkelse og fallprøve.
Kvaliteten og fargen på bergarten er positiv etter de krav våre
vegmyndigheter setter til bergarter som asfalttilslagsmateriale.
Forfattere
Sørensen, Erling
Sverdrup, Thor L.
Kommune
LUSTER
SOGNDAL
LÆRDAL
AURLAND
ÅRDAL
Fylke
VESTLAND
Tilgjengelig
NGU-biblioteket