KJEMISK ANALYSE

Hovedbergart er en biotittrik gneis og i denne opptrer en gabbrolinse som kan følges hele holmens lengder. Begge gjennomskjæres av flere nord-syd-gående pegmatittganger. Svak impregnasjon av kopperkis, svovelkis og molybdenglans opptrer lokalt i gabbro. Analyser av gabbroprøver viser ca. 0.1% Cu og 9.03-0.1% Mo og er derfor helt uten betydning som forekomst betraktet.

Undersøkelsens formål var å utføre de nødvendige geologiske markarbeider for å bedømme hvorvidt mer kostbare geologiske undersøkelser, som diamantboringer, skulle settes i gang. På grunn av overdekning var det ikke mulig å følge opp og prøveta bestemte soner innen dolomittlagene for å få undersøkt om den kjemiske sammensetning holder seg konstant i samme stratigrafiske nivå. Man antar konstant kjemisk sammensetning innen ett og samme lag, for seinere å basere videre undersøk- elser på dette. Vekslingen loddrett lagserien er stor, men en kan ikke svare på hvilke nivåer som er best. For å forsøke å klarlegge dette, anbefales minst 3 borhull i undre dolomittlag påsatt mellom Graselva og "Marmorbruddet" over antatt karbonatsone og eventuelt 2 borhull i øvre dolomittlag påsatt mellom Tverr- elva og Graselva. Tilsammen anbefales boret ca. 430 m med en totalkostnad på ca. kr. 65 000,- Boringen av øvre dolomitthorisont bør bare utføres dersom boringene av nedre horisont er negative.

Etter oppdrag fra Elektrokemisk A/S Skorovass gruber ble det foretatt en befaring av en bly/sink/kobber forekomst i Roktdalen, Ogndal. Kjemisk analyse av bekkevann og bekkesedimenter viste høye verdier nedenfor den mineraliserte svakhetssonen, men resultatene kan delvis skyldes forurensning fra kjent skjerp.

Rapporten har ikke tekstsider, men er bilag til NGU Rapport nr. 693 C. Den består av grafisk fremstilling av Cu - verdiene for borhullene 1012 A, 1016 A, 1025 A, 1025 B, 1032 A, 1060 A, 1068 A, 1104 A, 1186 A og 1186 B.

Undersøkelsen ble konsentrert rundt den nederste delen av et ca. 20-30 m bredt karbonatdrag fra Boknklumpen i NØ og ned til det sted hvor Kvislaelva renner ut i Langevann. Prøve fra dette området viste 97% dolomitt. Området er røsket, og karbonatdraget er funnet å være ca. 15-20 m bredt. Marmoren står steilt og stryker parallelt elven. I første omgang anbefales prøvedrift i det området som ligger mellom broen og ned mot det sted hvor Kvislaelva skifter retning. Innen dette området vet man at dolomitt-marmoren er fast og lite foliert. Det området som ligger driftsmessig best tilrette er oppe ved Kvislaseter. Her ligger dolomittmarmoren over elvas nivå med høyeste punkt ca. 30 m over, og herfra jevnt fallende terreng mot elven. Bredden av sonen er her ca. 100-150 m. For å nytte denne delen av forekomsten, må det imidlertid anlegges ca. 5 km med vei. Ved Kvislaseter vil en kunne ta ut ca. 450 000 m3 dolomitt.

Kvartsitten har et ØNØ-lig strøk, og lagningen har et SSØ-lig fall, ca. 55g. Under produksjonen har en skåret seg inn i kvartsitten langs den sydlige del av denne parallelt strøket. Feltet med meget ren kvarts er relativt smalt, og for å forsøke å utvide bruddet noe, ble det lagt opp fem profiler over kvartsitten for å undersøke feltet nord for bruddet. Analysene viser imidlertid at hele feltet nord for bruddet er relativt homo- gent og av tildels dårlig kvalitet. Al2O3 > 1%. At kvartsitten virker ren skyldes at det forurensende mineral er muskovitt. Ut fra analysene, har en drivverdig kvartsitt bare i direkte forlengelse av nåværende brudd. Den viktigste råstoffreserven ligger sannsynligvis under dagens såle. Følgende videre undersøkelser anbefales: 1) Flere tversgående profiler lagt videre innover mot øst og over eiendoms- grensen for å få sikkert kjennskap til hvor langt den breksjierte høy- prosentkvartsitten strekker seg. 2) Undersøke kvaliteten av ryggen mellom bruddet og gården. 3) Tre, eventuelt fire diamantborhull i sålen for å bringe klarhet i kvali- teten av kvartsitten under.

En tidligere NGU-rapport påpeker at det er to karbonathorisonter adskilt av en mektig glimmerskifersone. Det er både kalkspat og dolomitt tilstede i begge horisonter. For nærmere å undersøke forholdet kalkspat-dolomitt og videre renheten av dolomitten, ble det anbefalt diamantboringer med minst 3 hull i nedre og eventuelt 2 i øvre karbonathorisont. Ialt ble det boret 270 m fordelt på 5 hull, alle i nedre karbonathorisont. Ved boringen ble det funnet at glimmerskiferen er oppsprukket og gjennomsatt av tildels store slepper. Borhull II skjærer ikke karbonathorisonten. Borhull III skjærer karbonatsonen etter 40.3 m boring, og dolomitten etter 65 meter. Ved borhull IV ligger karbonatsonen like under jordsmonnet, dolomitten påtreffes etter 43 m boring. Lagdelingen i borkjernene viser et fall på ca. 30 grader mot NV. I rapporten er dolomittsonens forløp mellom borhull III og IV trukket opp. De kjemiske analyser viser at det er stor variasjon i renhet av dolomitten. Da en ikke har opplysninger om til hvilket formål dolomitten tenkes anvendt, er det umulig, på grunn av den store veksling å beregne mengden av drivverdig dolomitt.

Kvartsforekomstene ligger like øst for Seldalsvann i Sandnes kommune. Geologi- en utgjøres av forskjellige typer gneiser, vesentlig med granittisk sammen- setning. Soner med amfibolitt forekommer. I disse prekambriske bergarter er det mulig å følge et kvartsdrag fra Seldal I i syd til det gamle talkbrudd på Nordland i nord. Kvartsen er ikke av pegmatitt-type, men stammer fra de sedimentære avsetninger i prekambrisk tid. I Seldal er det to kvarts-forekomster, og begge er inndelt i soner. Kvartsen i Seldal I er noe renere enn i Seldal II, mens de kvartsmengder man finner i Seldal II er langt større. I tillegg til dette kommer så at en even- tuell drift i Seldal II blir langt lettere i første omgang, Idet toppsonen ligger lett tilgjengelig for dagbrudd. Adkomstveien til bruddet kan da legges nær Flatfjellet, så den ikke blir til hinder for en drift i de nedenforligg- ende soner.

Tre pegmatitter i Hiåsen er beskrevet. De er her kalt Hiåsen I, II og III. Hiåsen I er i drift. Hiåsen II har vært i drift og Hiåsen III har ikke vært drevet. Forekomstene fører natronspat og kvarts. I Hiåsen I er feltspaten en albitt med An ca. 6%. Natronspaten har en kornstørrelse på 2-4 mm. Forekomsten produserer i dag bare natronspat, omlag 2 000 tonn i året. Hiåsen I og II har tidligere hovedsakelig produsert kvarts. I alle tre fore- komster står betydelige kvartsmengder igjen. Salget av natronfeltspat bør sikres gjennom flere kunder og det bør satses mer på produksjon av kvarts.

Furuhovden olivinstensforekomst ble prøvetatt med håndslåtte prøver og med utskutt materiale. Prøvene ble analysert,det ble foretatt differensialtermisk analyse av prøvene og det ble mikroskopert. Det ble foretatt sliptellinger. Tidligere var det lovbestemte krav til olivinsten. Den ble inndelt i en A og en B kvalitet. Furuhovdens olivinsten svarer nærmest til kvalitet B. Den har ikke samme kvalitet som olivinsten fra Almklovdal (A/S Olivin). Vanninnhold og aluminiuminnhold er jevnt over noe høyere. Olivinstenen inneholder rundt 5-10% talk og kloritt.