MOLYBDEN

Kopiert ved Norges Geologiske Undersökelse i jan 1952 av M.S.

Oterstrand gruber bestOterstrand gruber består av hovedgruben (grube I) som ligger ved nordsiden av Laksådalsvannet, og Oterstandsfeltet (grube II) som ligger sørvest for vannet. Malmen opptrer i en serie av linser (piper) i pegmatitt med tildels mye kvarts. Gjennomsnittsgehalter i gruve I er 0,25 % Mo S 2. Punkt 6 og 9 fra grube II har gehalter på 0,5 og vel 1 % Mo S2. Rapporten beskriver malmens mektighet, orientering og tonnasje, driften i grubene og anlegget. Rapporten inneholder en oversikt over arbeider som bør utføres før gjenopptagelse av driften. Etter vår mening er det en sammenhengende malmsone som uten tvil vil avgi betydelig kvanta høyverdig malm for en rekke år fremover, og det er av stor betydning for grubenes fremtidsmuligheter for denne eller disse forekomster fortsatt undersøkes ved hjelp av diamantboringer. Å gi noen bestemt anvisning på hvor meget malm det kan være i feltet, er meget vanskelig, og heller ikke aktuellt før nærmere undersøkelser avgir sikre beregningsdata. Min personlige mening er at gruben, som nu er på et forsøksstadium, kommer til å bli den egentlige hovedgrube, hvis da ikke grube I ved nærmere undersøkelser skulle vise seg å fortsette både i østlig og vestlig retning utover det vi allerede har konstatert.

Hovedbergart er en biotittrik gneis og i denne opptrer en gabbrolinse som kan følges hele holmens lengder. Begge gjennomskjæres av flere nord-syd-gående pegmatittganger. Svak impregnasjon av kopperkis, svovelkis og molybdenglans opptrer lokalt i gabbro. Analyser av gabbroprøver viser ca. 0.1% Cu og 9.03-0.1% Mo og er derfor helt uten betydning som forekomst betraktet.

Rapporten omhandler diamantboringer på Mørkvasshei molybdenforekomst i Tørdal, Drangedal kommune i Telemark. Det er gitt opplysninger om boringenes utførelse og resultater (rent teknisk) herunder spesifisering av materialforbruk og omkostninger samt en detaljert spesifisering av tidsforbruket ved boringen. Det ble boret i alt 12 hull med en samlet lengde på 604,90 m. Det er ikke gitt noen geologiske opplysninger. (LPN 1986)

Rapporten omhandler geologisk og kjemisk bearbeidelse av borkjerner fra 12 diamantborhull boret på Mørkvasshei molybdenforekomst, Tørdal i Drangedal. Diamantboringene er utført av NGU under ledelse av Odd Gausdal og analyseringene er utført ved NGU, kjemisk avdeling. Rapporten inneholder geologiske borrapportskjemaer med påførte analyseresultater. Konklusjonen er negativ. Forekomsten har ingen økonomisk interesse. Rapporten er også oversatt til engelsk.

Jord, bekkesedimenter og bergart er samlet inn i området nær de kjente Mo- mineraliseringer ved Laksådal. Prøvene er analysert på Mo ved hjelp av atom- absorpsjonsspektrommetri. Molybden-innholdet varierer mellom <2 og 125 ppm (følsomhetsgrense ca. 2 ppm). Alle prøvetyper gir dispersjonsmønstre som sannsynligvis har sammenheng med de kjente mineraliseringer. Ved leting etter mineralisering av samme type som den i Laksådal har man derfor for Mo flere geokjemiske metoder til rådighet. Hvilken av de prøvde metoder man skal velge vil avhenge av prospekteringens art. Analyse av prøvene på W mislyktes da følsomheten med metoder NGU disponerer er for lave. I følge H. Mason opptrer kobber sammen med molybden i de kjente forekomster. De innsamlede prøver anbefales derfor analysert på kobber.

Several copper anomalies were found near Langtjernet at the eastern end of Sandølafeltet during the regional stream sediment survey in 1973 (NGU oppdrag nr. 1177, Grongprosjektet, kartblad Andorsjøen 1823 I). This locality lies mostly within the Sandøla trondhjemite but includes the contact with a green- stoneunit. Some samples were subsequently analysed for molybdenum and several were found to be anomalous. This led G. Gale and R. Kvien to conclude "we interpret the Cu - Mo mineralisation occurring near the roof of an intruded trondhjemite as a porphyry Mo type of Deposit" (NGU Rapport nr. 1189, page 21) The author's task in 1974, as part of the Trondhjemite-prosjektet, was to confirm and accurately locate the anomalous streams, to examine outcrops partly in conjuction with G. Gale, and to carry out a pilot project of rock sampling. This preliminary report is to briefly describe the field work and record some of the results which may have a bearing on which areas of Grongfeltet merit claiming of minerals rights. The final report will be ready early in 1975.

Bilag 2 viser prøvenummerkart og prøvetatte områder med henvisning til forkjellige år og oppdragsnummer. Bilag 3 viser Mo-anomalier ved analyse av bekkesedimenter og bergarts- og oppdragsgrenser.

Geologisk kartlegging i Grongfeltet i kartbladene Harran 1824 III, Grong 1823 IV, Andorsjøen 1823 I, Namsskogan 1824 II og Tunnsjøen 1924 III. Petrografisk og strukturgeologisk beskrivelse av bergartene. Beskrivelse av sulfidmineralisering og mulig porfyr Mo forekomst ved Fremstfjell.

The previously defined Sandøla and østre Skorovas Cu, Pb and Zn provinces are united and enhanced by new high-metal samples in the Fremstfjellet and Neså- piggen districts, which also define a new Mo province. The Østre Skorovas province is extended up to Tunnsjøen. Mo, Cu and Zn mineralisation has been found in the Fremstfjellet area; these elements show a good correlation between high-metal concentration in stream sediment samples and the principal underlying bedrock type. Pb or Ni mineralisation has not been found in southern Grongfeltet. The metal contents of the stream sediment samples are believed to have been influenced by geomorphological chemical and geological factors. The strongest control is estimated to have been geological for Mo and Zn, geomorphological for Pb but all factors for Cu and Ni. Several districts merit detailed follow-up studies; regional geochemical and geological mapping ought to be extended into adjacent unexplored areas. The area holds promise for finding new Mo+Cu and Cu+Zn mineralisation; there is a lower probability of finding Pb or Ni mineralisation.