JORD

Undersøkelsen ble pågynt i 1962 og har følgende problemstilling:
1. Hvor store er "bakgrunnsverdiene" for elementene - særlig malmelementene -
i norske myrer, og fins det noen bestemte variasjoner i dem?
2. Hvordan er fordelingen av malmelementet i myrer ved enkelte kjente malm-
forekomster?
Hovedvekten er lagt på bestemmelse av "bakgrunnsverdier" i ombrogene myrer,
men variasjoner i myrområdet ved den gamle koppergruva Åmdal i Telemark er
også undersøkt. Det er tatt ut prøver fra flere profiler i hvert myrområde,
og metodikk for felt- og laboratorieundersøkelsene er beskrevet. En del av
resultatene (bestemmelse av humifiseringsgrad, pH, askeinnhold, Co, Ni, Ag,
Cu, Mo, V, Mn, Pb, Zn og Fe) fra myrområdene på Smøla, i Nordli og Åmdal er
presentert.
For nærmere utredning om undersøkelsene vises til NGU-rapport 406-C (English
summary), Se også fortsettelsen av undersøkelsene, Hvatum, O.Ø. (1984):
Fortsatte undersøkelser over tungmetaller i ombrogen torvmark i Norge (English
summary). Norges Landbrukshøgskole, Ås.

Rapporten gir første resultater fra en undersøkelse over feltmetodikk i geo-
kjemiske undersøkelser. Undersøkelsen, som ble påbegynt i 1964, og utført på
et ca. 100 km2 stort felt i Oppland fylke, inkluderer også blyforekomstene i
Vardal. Følgende spørsmål er stilt opp for arbeidet:
1. Hvor gode informasjoner gir den brukte prøvetakingen med gjennomsnittelig
prøvepunktavstand på 3 km om elementfordelingen i overdekket?
2. Hvordan vil malmforekomster - i dette tilfelle en blyineralisering - av-
speile seg ved en tettere og mer detaljert prøvetaking?
Foruten beskrivelse av feltet og metodikken er det presentert en del resul-
tater for bly og kopper av de undersøkte elementer (Co, Ni, Ag, Cu, Mo, V,
Mn og Pb). For nærmere utredning om undersøkelsen vises til NGU-rapport 406 C
(English summary).

Rapporten beskriver resultatene fra en orienterende undersøkelse av jordprøver langs en elektromagnetisk anomali. Prøvene er analysert på saltsyreløselig kobber, nikkel og sink.

Innenfor et område på ca. 1 200 km2 i strøket Bamble - Grimstad, ble det i feltsesongen 1969 samlet inn 1 800 humusprøver, 700 bekkesedimentprøver og 60 bergartsprøver. Hovedhensikten var å lokalisere prospektivt interessante områder for nikkel-, kobolt eller kobbermineralisering. Etter analysering av prøvene på Ni, Cu, Fe, Mn kan følgende generelle konklusjon trekkes: 1. Kobolt er det element som best indikerer tilstedeværelsen av gabbro. 2. Høye kobberverdier og lave nikkelverdier indikerer i de fleste tilfeller tilstedeværelsen av hydrotermale, kobberrike grafittgneiser og andre bergarter. 3. Høye kobber- og nikkelverdier og koboltverdier indikerer oftest nikkel-magnetkis mineralisering enten i forbindelse med gabbroer eller amfibolitter. Det er skilt ut 25 husmusanaomalier og 16 bekkesedimentanomalier. Anomaliene er gruppert i 17 interesseområder. Interesseområdene er nummerert, beskrevet og kommentert i den rekkefølge de etter subjektiv bedømmelse menes å burde bli fulgt opp. Hvor lovende interesseområdene er for mulige malmfunn lar seg vanskelig kvantifisere ytterligere før videre oppfølgingsarbeider er gjort.

Jord, bekkesedimenter og bergart er samlet inn i området nær de kjente Mo- mineraliseringer ved Laksådal. Prøvene er analysert på Mo ved hjelp av atom- absorpsjonsspektrommetri. Molybden-innholdet varierer mellom <2 og 125 ppm (følsomhetsgrense ca. 2 ppm). Alle prøvetyper gir dispersjonsmønstre som sannsynligvis har sammenheng med de kjente mineraliseringer. Ved leting etter mineralisering av samme type som den i Laksådal har man derfor for Mo flere geokjemiske metoder til rådighet. Hvilken av de prøvde metoder man skal velge vil avhenge av prospekteringens art. Analyse av prøvene på W mislyktes da følsomheten med metoder NGU disponerer er for lave. I følge H. Mason opptrer kobber sammen med molybden i de kjente forekomster. De innsamlede prøver anbefales derfor analysert på kobber.

Som ledd i NGU's blyprosjekt ble jordprøver innsamlet fra humuslaget og B- horisonten i stikningsnett over blymineraliseringene i Nøssmarka. Bly inn- holdet i jordprøvene gir klare anomalier nedenfor bly-mineraliseringene. Sammen med IP-resultater gir geokjemien gode holdepunkter for plassering av borhull.

1. Detaljert prøvetaking av bekkesedimenter fra Gjersvikforekomstens nærmeste omgivelser. 2. Prøvetaking av jord på begge sider av bekkene. 3. Systematisk prøvetaking av jord langs profiler over forekomsten. 4. Prøvetaking av massiv malm fra forekomsten og kisimpregnasjon i side- bergarten.

Etter oppdrag fra Stavanger Staal A/S utførte NGU-sommeren 1971 geokjemiske bekkesediment, jord og vannundersøkelser i et ca. 150 km2 stort område ved Råna i Ballangen. Bekkesedimentene og jordprøvene ble analysert på syreløselig Ni, Cu, Cr, Mn, Fe, Pb, Zn, Ag, Cd og Co. Vannprøvene ble analysert på Ni, Fe, Zn, Mn og Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsen.

Rapporten gir en grundig fremstilling av en rekke geokjemiske undersøkelser utført ved NGU i tiden 1957-1968. Særlig utførlig er her arbeidet med å fremskaffe bakgrunnsinnhold for malmelementer i myrjord behandlet (semikvantitativ bestemmelser av Co, Ni, Ag, Cu, Mo, V, Mn, Pb, Zn, (Fe) for 13 forskjellige områder i landet). I tillegg er humifiseringsgrad, pH og askeinnhold samt volumvekt bestemt. For sammenligning er det også gjort undersøkelser av torvmark ved noen kjente malmforekomster (Åmot og Dalane i Telemark, Sørli i Nord-Trøndelag). For utprøving av metodikk for prøvetaking av fastmark er undersøkelser utført ved og omkring noen forskjellige mineraliseringer (Grua og Vardal i Oppland, Gassemaras i Finnmark, Mostadmarka i grensetraktene mellom Sør- og Nord-Trøndelag). Analysene, som er semikvantitative, omfatter Co, Ni, Ag, Cu, Mo, V, Mn, Pb og Zn (for Grua-området bare enkelte Pb,- Cu,- og Zn-bestemmelser). I tillegg foreligger askebestemmelser, og fra Vardal-området en del volumvekt-, pH-, fosfor-, kalium- og magnesiumbestemmelser. Foruten forskjellige feltregistreringer og -beskrivelser er metodikk for prøvetetthet og dybde drøftet. For moreneområdet på Gassamaras foreligger også utførlige kornfordelingsanalyser samt spesiell metodeundersøkelse for kobber i bjerkgrein-
skudd.
Registrert på NGUs bibliotek som monografier.

Det ble samlet inn jordprøver fra C horisonten, og målt selvpotensialer i samme punkt, i en profil over Hersjøforekomsten. Opplesning av jordprøvene ble analysert på pH, og ledningsevne. Tørkede jordprøver ble analysert på Pb, Fe, Cd, Ca, Cu, Co, Li, Mg, Mn, Na, Ni, Zn, Ag og V. Resultatene er gitt som kurver langs profiler og kotekart. Målingene gir ikke grunnlag for klare konklusjoner og videre undersøkelser foreslås.