OVERFLATEVANN

Etter oppdrag fra Stavanger Staal A/S utførte NGU-sommeren 1971 geokjemiske bekkesediment, jord og vannundersøkelser i et ca. 150 km2 stort område ved Råna i Ballangen. Bekkesedimentene og jordprøvene ble analysert på syreløselig Ni, Cu, Cr, Mn, Fe, Pb, Zn, Ag, Cd og Co. Vannprøvene ble analysert på Ni, Fe, Zn, Mn og Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsen.

I det foreliggende arbeid har en forsøkt å kartlegge kilder og transport av forurensninger fra gruvedrift i Orvavassdraget. Det er ikke funnet nye kilder. Transporten er bestemt som produktet av vannføring og forurensningskonsentra- sjon. Materialbalanse i forskjellige punkter viser god innbyrdes overenstem- melse. Slamdammene ved flotasjonsverket er den største forurensningskilden til Orva, bortsett fra kobber, der Kongensfeltet dominerer.

En har forsøkt å finne en teknisk brukbar løsning til å fjerne eller redusere kobber- og sinkforurensningene i Orvavassdraget. Vannet fra 5 punkter i vass- draget er analysert, og det er utført feleingsforsøk med kalksten og brent og lesket kalk samt elektrolyseforsøk. Feleing med lesket kalk, eller elektrolyse med kvikksølvkatode kan være mulige løsninger for enkelte punkter, slik at en delvis forbedrig kan oppnås. Når det gjelder en total og radikal forbedring synes utsiktene mer usikre. Kost- nadene blir sannsynligvis for store. Det er dessuten vanskelig å bedømme forholdene i Orvsjøen og Orva på lang sikt når Kobberverket starter sin plan- lagte utpumping av flotasjonsavgang til Orvsjøen.

Det var ønsket ny vannkilde til slakteriet, og overflatevann og grunnvann ble vurdert. Grunnvann fra borebrønner i fjell vil bare kunne bli reservevann, da behovet er større enn en kan forvente å få fra brønner.

Forurensninger og transport av tungmetaller i vannsystem som drenerer Fløttumgruven i Singsås er kartlagt. Bare gruvebekken fra Fløttumgruven til Stora Sandåa er vesentlig forurenset. Grovt regnet har en funnet at forurensningen fra Fløttumgruven til Forra utgjør omkring fem prosent av Orvas forurensning til Glomma.

Det er tatt prøver i bekken fra Skrattåsen gruvefelt. Vannet indikerer kontakt med kismineralisering. Tungmetallinnholdet er relativt lavt. Ingen gruve- forurensninger langs bredden i prøvetakningspunktene, bortsett fra området nærmest forekomsten.

Innhold av uran og thorium er bestemt i prøver av grunnvann fra Tuftestollen ved Ulefoss. Det ble tatt fem prøver i stollen og en kontrollprøve utenfor i Norsjøen, 100 meter mot Febakke.
Uran-konsentrasjonen i vannet i stollen er stort sett konstant, 60-90 ppb mot 0.25 ppb utenfor. Thorium ble bare påvist i to punkter i stollen med verdier rund 30 ppb. Thorium ble ikke påvist i Norsjøen.
Under prøvetakingen ble den radioaktive stråling i stollen målt med feltscintillometer. Målingene viste at strålingen i stollen var to til ti ganger kraftigere enn bakgrunnen utenfor.

Ved Rai'tevarri, Karasjok, er det tidligere påvist arealer med naturlig kobberforgiftning av vegetasjonen. Forgiftningene gir seg til kjenne ved bl.a. åpne felter i bjørkeskogen, artsfattig vegetasjon og høyt kobberinnhold i jordsmonnet. Resultater av tidligere analyser av LANDSAT -1 data syntes å tyde på at forgiftningsfeltene har karakteristisk lysrefleksjon. Dersom forgift- ningsfeltene kan påvises med fjernanalyse, vil dette kunne utnyttes i regional malmleting. For å studere forholdene ved Rai'tevarre nærmere er det utført 1) vegetasjonskartlegging, 2) geokjemisk kartlegging og 3) analyse av multispek- trale flybilder. Denne rapporten omhandler de to første punktene. Det er skilt ut 17 normale og 19 kobberforgifta plantesamfunn. Forgiftningsfeltene som dekker ca. 50 dekar, har lavt artsantall (15-83 % av det normale), men høyt individantall, ofte med dvergvekst og klorose. Kobberinnhold i jordsmonnet er ca. 3 000 ppm dvs. mer enn 20 ganger det normale. De mest kobbertolerante artene er sølvbunke, torvull, sauesvingel, rabbesiv og fjelltjærblom. Kobberinnholdet i jordsmonnet er lavest der plantesamfunnet har sterkest inn- slag av vedaktige planter og høyest ved sumpsamfunn og kjeldemyrer. Areal- dekningen av de mest kobbertolerante artene øker ved stigende kobberkonsentra- sjoner i jord og overflatevann.

Det er utført en orienterende innsamling av sedimenter, moser og vann fra bekker som renner ut i Karasjåkka og Bavtajåkka på kartbladene Iesjåkka 20334 og Bæivassgjeddi 20333. Bekkesedimentene ble analysert på salpetersyreløselige Al,Fe,Mg,Ca,K,Mn,P,Cu, Zn,Pb,Ni,Co,V,Mo,Cr,Ba,Sr,Zr,Li,Sc,Ce, og La; bekkevann på pH, konduktivitet Ca++, Mg++,Na+,Fe++,So4--,Cl-,F-,PO4--- og NO3. Cu er anriket i sedimenter fra Noaidatjåkka. Forholdet SO4--/Cl- i bekkevann gjenspeiler kisførende bergartsformasjoner i berggrunnen. Mere prøvemateriale bør samles inn for å kunne avklare hvordan Au er bundet i bekkemoser.

Vannprøver fra 437 bekker på Finnmarksvidda og i Reisa er analysert med ioneselektiv F-elektrode. Tre analysemetoder er forsøkt, og deteksjonsgrensens avhengighet av responstid er vurdert. Deteksjonsgrense mellom 10 og 25 ppb er praktisk/økonomisk. Reproduserbarhetsmålinger og nøyaktighetsmålinger er gjennomført og dokumentert. Analyseresultatene er presentert i kartmålestokk ca. 1:1,07 mill og sammenholdt med geologisk informasjon.