RAPPORT

Nordre Orkdal i Orkland kommune inkluderer Orkanger by ved Orklas utløp i Orkdalsfjorden. I de senere år ble det utført kvartærgeologisk detaljkartlegging (1:20.000) i denne delen av
dalføret med fokus på arealer under marin grense (MG) som ved Orkanger er rundt 160 moh..
Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) er grunnlagskart som gir oversikt over løsmassenes
utbredelse i landskapet og deres dannelse samt informasjon om landformer og ulike lokale
fenomener. Slike kart kan brukes i flere sammenhenger som vedrører naturgrunnlaget. Blant
annet er kartene et viktig utgangspunkt for kartlegging av områder potensielt utsatte for skred,
da de viser de generelle egenskapene til løsmassene, i tillegg til spor etter aktiv erosjon og
tidligere skred. Kartene kan dermed fortelle litt om hvor utsatt et område er for slike
hendelser. Området er tidligere kartlagt i målestokk 1: 50.000 (Orkanger 1521 I) men dette
kartet, som er gammelt, ble vurdert som grovt og av lav presisjon.
Det nye kartet, Nordre Orkdal (1:20.000), viser, som det gamle kartet, at de sentrale deler av
dalføret er dominert av elveavsetninger og at dalsidene for en stor del er dominert av hav- og
fjordavsetninger med lokale forekomster av breelvavsetninger. Det nye kartet avdekker flere
områder der fjell ligger i landoverflaten samt flere spor etter skred av forskjellig størrelse og
type. Dette gjelder både lokale utglidninger i løsmasser, kollaps av bratte fjellsider, og store
skred i marin leire der flere av disse kan ha involvert kvikkleire. Noen av disse skredene har
etterlatt seg tydelige groper og områder med skredmasser i dalbunnen. Enkelte av disse
skredene er kjente fra historiske skredhendelser. Andre mer diffuse spor etter skred synes å
involvere store deformasjoner av marine avsetninger langs dalsidene.
Både kart og inneværende rapport, som begge er tilgjengelige gjennom NGUs nettbaserte
karttjenester, kan brukes i arealplanlegging og forvaltning, og kan i tillegg danne grunnlag for
undervisning, forskning og arkeologiske arbeider

Denne rapporten sammenstiller kunnskap om kystnære pukkverk for eksport og gir en oversikt over eksport fra byggeråstoff- og mineralindustrien i 2022.
Norge har et betydelig utvalg av byggeråstoffressursene sand, grus og pukk. De viktigste bergartene er: gneis, anortositt, mylonitt, gabbro og dioritt, samt spesielle sandsteiner og til og med eklogitt til pukk. Disse er ikke lett tilgjengelige i noen store vekstområder i Europa. Norges lange kyst med gode forhold for utskiping, et høyt teknologisk nivå, og sterke FoU-miljøer er viktige fortrinn som gir muligheter for fortsatt vekst for byggeråstoffproduksjon i Norge.
Om lag 30 % av den norske pukkproduksjonen går til eksport. I 2022 ble det eksportert 29,1 mill. tonn til en verdi på 1,973 milliarder kroner, ifølge tall NGU har sammenstilt fra SSB og produsenter. De viktigste mottakerlandene er Tyskland (7,5 mill. tonn), Danmark (6,2 mill. tonn), Storbritannia (5,9 mill. tonn), Nederland (4,6 mill. tonn), Polen (1,6 mill. tonn) og Baltikum (0,9 mill. tonn.)
Viktige fortrinnene Norge har som eksportør av byggeråstoffer:
• Meget variert geologi med et bredt spekter av bergarter som er interessante for utvinning av byggeråstoffer, herunder et rikt utvalg av bergarter av god mekanisk kvalitet som ikke er lett tilgjengelig på kontinentet.
• Den lange kystlinjen og nærhet til store europeiske markeder er et vesentlig konkurransefortrinn spesielt for pukk og sand/grus til byggeråstoff.
• God kunnskap om planlegging og drift av store pukkverk med fokus på kvalitet, effektivitet og bærekraftig ressursutnyttelse, samt erfaring med miljøvennlig logistikk.
• En veletablert industri med høyt teknisk nivå, og et aktivt og innovativt FoU-miljø.

Marine Base Maps for the Coastal Zone (Marine grunnkart i kystsonen) is a project aimed at producing user-oriented maps of the Norwegian coastal zone with a special focus on the seabed. In 2020, three coastal sites were permanently declassified to allow the acquisition of new types of datasets and the development of new methods to produce marine base maps. One of these sites is the seabed surrounding the Fjøløy and Klosterøy islands situated 25 km north of Stavanger. This report introduces the datasets that were acquired on this site between 2020 and 2022 for the purpose of method development. These include three airborne LIDAR surveys (including one from an Unmanned Aerial Vehicle), three airborne photography surveys leading to three orthophoto imageries, one airborne hyperspectral imagery survey, two multibeam sonar surveys (including one using Unmanned Surface Vessels), and a new set of ground-truth data from a variety of sensors including video transects, water sampling, and spectrometry. This report also summarizes pre-existing and relevant datasets on this study site, and introduces the preliminary methods developed to produce marine base maps from these datasets, whether from the contractors or the collaborators leading the project

Near-surface geophysical applications employing multiple 2D methods that are mapping multiple properties along co-located profiles, enable new possibilities in exploring subsurface structures. Diverse data sets can now be cooperatively interpreted with the use of cluster analysis which is an unsupervised machine learning method that helps to explore patterns in data and separate them into groups based on similarity. In this report, we present our first attempt in testing this novel 2D method by applying cluster analysis on our previously published results from parts of the Knappe-tunnel.

The now completed 3.8 km long Knappe tunnel west of the city of Bergen is a site where multimethod-based exploration is available but also a test area where resulting clustering interpretations can be directly compared to bedrock quality estimations carried out after its completion. In this framework, resistivity and P-wave velocity values for co-located profiles were automatically classified with the use of Fuzzy C-means clustering method. Two independent implementations of this method were utilized: one in-house ran by NGU-researcher Ying Wang, and another provided and ran by Dr Beatriz Benjumea of the Geological Survey of Spain. Hence, a large variety of 2D results were produced, enabling inherently joint interpretation of possible weak zones, in addition to those already extracted directly from the ERT and Refraction Seismic inversion results. Through this procedure we were able to test the performance of the Fuzzy C-means method independently and evaluate how systematic clustering results are, coming from two different algorithms.

Our results indicate that we were not able to utilize cluster analysis in full in this first attempt due to limited knowledge concerning applicability of the method on vertical 2D geophysical profiling. However, new ideas and approaches were inspired that will be pursued in the future.

Det er utført 2D resistivitetsmålinger (ERT) i tre profiler i faresone Gudding og i to profiler i
faresone Ekren i Verdal kommune i Trøndelag. Formålet med kartleggingen var å vurdere
grunnforholdene med utbredelse av mulig kvikkleire og dyp til berg.
Rapporten beskriver resistivitetsmetoden, presenterer innsamlede data og gir en vurdering av
disse. Profilene er tolket sammen med tidligere innsamlede geotekniske boredata og
kvartærgeologisk informasjon fra områdene.
Tolkning av data fra resistivitetsmålingene og geotekniske boringer indikerer at løsmassene
består av utvaskede, potensielt kvikke, leiravsetninger over nokså tykke grove avsetninger, som
igjen ligger over berggrunnen. Dyp til berg varierer, noen steder er det berg i dagen, eller grunt til
berg. Resistivitetsverdiene i berg er stedvis svært lave, og indusert polarisasjon (IP, som måles
samtidig med resistivitet) indikerer at det finnes soner med ledende mineraler i berget.
Gudding og Ekren ligger i området for Vukutrinnet, noe som betyr at det er forekomster av grove
masser i glasifluviale avsetninger. Dette viser seg som silt- og sandlag i marin leire, og grove
masser under/ved/over leira. Ved Gudding er det også fluviale avsetninger over den marine
leira.

For å bedre kunnskapsgrunnlaget om kjemisk tilstand i norske grunnvannsforekomster har det i samarbeid
med Miljødirektoratet i perioden 2020-2021 blitt utført hydrogeologisk kartlegging og kjemisk analyse av
vannprøver fra et utvalg grunnvannsforekomster med miljøbelastning fra jordbruk og/eller urbanisering i
fylkene Agder, Rogaland, Vestfold og Telemark, Viken, Innlandet og Trøndelag. Analyseprogrammet har
prioritert kjemiske forbindelser og elementer som har grenseverdier eller terskelverdier angitt i
vannforskriften. Det ble tatt grunnvannsprøver fra eksisterende brønner eller grunnvannskilder og
drenssystemer i tilknytning til de utvalgte grunnvannsforekomstene. Resultatene fra de kjemiske analysene
av grunnvannsprøvene viser gjennomgående god kjemisk tilstand i grunnvannsforekomstene med kun
noen få unntak med forhøyde konsentrasjoner av nitrat, ammonium eller sulfat.
Kartleggingen har vist behovet for revidering av avgrensningen til flere grunnvannsforekomster der disse
ikke dekker hele akviferen. Det anbefales også å slå sammen mange små grunnvannsforekomster, med
tilnærmet lik belastning innenfor et begrenset område, til større administrative grunnvannsforekomster eller
til grupper av grunnvannsforekomster.
Den utførte hydrogeologiske kartleggingen har påvist grunnvannsforekomster og -lokaliteter som er
velegnet til å inngå i en eventuell utvidelse av det nasjonale overvåkingsnettet for belastede
grunnvannsforekomster i Norge. Dette kan bli nyttig når grunnvannsdirektivet sannsynligvis innlemmer et
betydelig antall nye stoffer de kommende årene.

This report contains information on the Norwegian production of raw materials for building and construction, including
1) sand, gravel and crushed rock, 2) limestone including marble and dolomite, 3) silica sand, 4) clay, 5) filling
materials, 6) recycled and secondary materials, and 7) renewable materials, ie. timber.
Data are collated from the webpages of the Geological Survey of Norway (www.ngu.no) and Statistics Norway
(www.ssb.no), diverse reports, research articles, and other resources. Much of the facts on policy, trends and production
targets is ‘read between the lines’ and was distilled from a great number of different documents.
Producers are very reluctant with providing exact production data, anxiously protecting their competitive market
position. More general data could be obtained through Statistics Norway.
Maps, charts and diagrams have all been prepared in-house.

NGU conducted an airborne geophysical survey in Røros, Trøndelag county as part of
NGU’s general airborne mapping program in 2020.
This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the
acquired datasets and presents them in maps. The geophysical surveys consist of 2584 linekm data, covering an area of 523 km2 flown between June 15th to June 22nd, 2020.
The NGU modified Geotech Ltd. Hummingbird frequency domain EM system supplemented
by an optically pumped Cesium magnetometer and the Radiation Solutions 1024 channels
RSX-5 spectrometer mounted on a AS350-B3 helicopter was used for data acquisition.
The survey was flown with 200 meters line spacing, azimuth 90o
. Average speed was
95 km/h, and average height clearance of the EM bird was 47 m and 77 m for the
spectrometer.
Collected data were processed at NGU using Geosoft Oasis Montaj software. Raw total
magnetic field data were corrected for diurnal variation and levelled using standard levelling
algorithm. Radiometric data were processed using standard procedures recommended by the
International Atomic Energy Association (IAEA).
EM data were filtered and levelled using both automated and manual levelling procedures.
Apparent resistivity was calculated from in-phase and quadrature data for three coplanar
frequencies (880 Hz, 6.6 kHz and 34 kHz), and for two coaxial frequencies (980 Hz and 7 kHz)
separately using a homogeneous half space starting model of 1000 ohm-m.
All data were gridded using cell size of 50x50 meters. Magnetic and radiometric data is
presented as 40% transparent grids with shaded relief on top of topographic maps. EM data is
presented as 30% transparent grids on top of topographic maps.

Rapporten gir en oversikt over geologiske undersøkelser av byggeråstoffene sand, grus, pukk
og naturstein i Vestfold og Telemark fylke, basert på et flerårig samarbeid med Buskerud,
Telemark og Vestfold fylkeskommuner, ved Regiongeologen.
I NGUs grus- og pukkdatabase er det for Vestfold og Telemark registrert 674 sand- og
gruslokaliteter. En av disse er vurdert som forekomst med nasjonal betydning, og fire med
regional betydning. For pukk er det seks forekomster med nasjonal betydning og 14 med
regional. Det er samlet inn 181 pukkprøver for materialteknisk analyse, som videre er brukt for å
lage et prognosekart for bergartskvalitet.
Vestfold og Telemark har lange tradisjoner innen produksjon av naturstein, spesielt med larvikittnatursteinressursene, som er unike i verden og brukes internasjonalt. Over mange år er 60
natursteinforekomster kartlagt og karakterisert på regionalt nivå, og resultatene er publisert i
flere rapporter, bøker og vitenskapelige artikler. Bærekraftig utnyttelse av natursteinressursene
og reduksjon av avfall har fått økt fokus i de siste årene.
NGUs karttjenester og databaser for byggeråstoffer og naturstein i Vestfold og Telemark blir
fortløpende oppdatert, og er tilgjengelige gjennom flere plattformer. Sammen med
Regiongeologens undersøkelser og strategisk arbeid danner dette grunnlaget for en langsiktig
ressursforvaltning som støtter kommunal areal- og materialplanlegging, tilrettelegger for
fremtidig ressurstilgang, og innfrir bærekraftsmålene.
Hvert år er det behov for store mengder byggeråstoffer i Vestfold og Telemark. For å sikre
fremtidig forsyning anbefaler NGU at dokumenterte forekomster sikres for fremtidig uttak.

Rapporten meddeler resultater fra IP, ledningsevne, SP og magnetiske målinger ved Heimdalhaugen i søndre del av Grongfeltet. Målingene ble utført i tiden 4. til 12. august 1980. Hensikten var å kartlegge størrelsen av en mineralisert sone bestående av svovelkis og molybden-glans.
Sonen synes å ha en bredde på ca. 300 m og et dyptgående på 2-400 m. Den kan følges i ca. 1400 m, men den fortsetter ut av måleområdet.
Videre undersøkelser anbefales.