METODE

Et utvalg av internasjonale standarder ble sluttet opp med lithium metaborat og lantanoksyd i grafittdigel ved 1 100 grader C. Smelten ble løst i 3 % konsentrert salpetersyre i vann, v/v. Konsentrasjonene av SiO2, Al2O3, Fe2O3, CaO, MgO, NiO Cr2O3 ble bestemt ved atomabsorbasjon.

Rapporten gir en grundig fremstilling av en rekke geokjemiske undersøkelser utført ved NGU i tiden 1957-1968. Særlig utførlig er her arbeidet med å fremskaffe bakgrunnsinnhold for malmelementer i myrjord behandlet (semikvantitativ bestemmelser av Co, Ni, Ag, Cu, Mo, V, Mn, Pb, Zn, (Fe) for 13 forskjellige områder i landet). I tillegg er humifiseringsgrad, pH og askeinnhold samt volumvekt bestemt. For sammenligning er det også gjort undersøkelser av torvmark ved noen kjente malmforekomster (Åmot og Dalane i Telemark, Sørli i Nord-Trøndelag). For utprøving av metodikk for prøvetaking av fastmark er undersøkelser utført ved og omkring noen forskjellige mineraliseringer (Grua og Vardal i Oppland, Gassemaras i Finnmark, Mostadmarka i grensetraktene mellom Sør- og Nord-Trøndelag). Analysene, som er semikvantitative, omfatter Co, Ni, Ag, Cu, Mo, V, Mn, Pb og Zn (for Grua-området bare enkelte Pb,- Cu,- og Zn-bestemmelser). I tillegg foreligger askebestemmelser, og fra Vardal-området en del volumvekt-, pH-, fosfor-, kalium- og magnesiumbestemmelser. Foruten forskjellige feltregistreringer og -beskrivelser er metodikk for prøvetetthet og dybde drøftet. For moreneområdet på Gassamaras foreligger også utførlige kornfordelingsanalyser samt spesiell metodeundersøkelse for kobber i bjerkgrein-
skudd.
Registrert på NGUs bibliotek som monografier.

Risiko for selvantennelse i Ni-konsentrat fra Råna gruver er påvist. Ni- konsentratet er sammenlignet med magnetkiskonsentrat fra Røros. Ni-konsen- tratet synes mindre reaktivt enn magnetkiskonsentratet. Varmeutviklingen er temperaturavhengig og øker med stigende temperatur. Reaksjonshastigheten øker med økende finkornighet. Størst risiko for selv- antennelse synes å foreligge ved omkring 9 prosent fuktighet i konsentratet.

Opptakene i 1976 ble utført etter en periode med ekstrem tørke. Dette reduserte tolkningsmulighetene på IR-bildene betydelig. På grunn av feil under fremkallingen av filmen fra Gjøvikområdet, må disse bildene betraktes som ubrukbare til fototolkning av løsmasser. Bildene fra Hønefossområdet er noe for røde, men brukbare. Til tross for disse vanskene synes forsøket likevel lovende. Særlig gjelder dette muligheten for sikker registrering av bart fjell og myr. Det vil derfor være viktig at forsøkene med IR-film fortsetter, da tolkning basert på dette billedmaterialet vil kunne bety redusert registreringsarbeid i felt.

Innledningsvis gir rapporten en definisjon av begrepet selvpotensialer (SP), oppsumerer historikken, og beskriver utstyr og målemetoder. Rapportens hoved- del er et forsøk på å legge grunnlag for en mer samlet forståelse av SP- fenomenet basert på 1) kritisk gjennomgåelse av gjeldene SP-teorier, 2) egne teoretiske betraktninger og 3) egne empiriske data. En fyldig litteraturliste finnes bak i rapporten. The report is a trial to arrive at a more complete understanding of the con- cept of self potensials (SP) based on 1) a summary of the current SP-theories 2) an evaluation of the physical and chemical basis for the SP-phenomenon and 3) own empirical data.

Rapporten inneholder forfatterens syn på opphavet av elektromotoriske krefter i elektrokjemiske systemer. Forståelse av disse prinsipper har betydning for tolkning av resultater fra måling av selvpotensialer. Emnet er behandlet ut fra irreversibel termodynamikk. Betraktningene er generelle og kan også brukes for å beskrive galvaniske celler og konsentrasjonsceller.

Ved bruk av bekkesedimentdata til geomedisinske undersøkelser, er det ønskelig å kunne gi svar på følgende spørsmål: - Hvilke parametre kommer til uttrykk i bekkesedimentenes metallinnhold? - Hvor pålitelige er bekkesedimentdata? På grunnlag av litteraturstudier søkes det i rapporten å gi svar på disse spørsmål.

Det er forsøkt syv forskjellige ekstraksjonsmidler på grovfraksjonen av 3 utvalgte bekkesedimentprøver. Hydroksylaminhydroklorid ekstraherer mangan, men lite jern. Natriumditionitt og oksalsyre ekstraherer både jern og mangan. Resultatene viser at molybden, kobber og bly følger jernet. Også sink følger jernet, men ikke så markert. Oksalsyre gir god ekstraksjon og er gunstig for direkte måling ved atomabsorbsjon. Undersøkelsen fortsetter.

Fourierspektra er benyttet til bestemmelse av dyp til basement og Curie iso- term. Algoritmen består av et batchprogram med en 150x150 matrise som data- base, og et interaktivt program. Samplingsrutinen er manuell der feltverdier blir lest fra aeromagnetiske kart. Deler av Midt-Norge, Nordland og konti- nentalsokkelen er blitt behandlet.

Det er utviklet en metode til kjemisk bestemmelse av fordelingen av jern bundet til magnetkis, svovelkis og bergart i en kisprøve. Metoden bygger på en tretrinns ekstraksjon med saltsyre, svovelsyre, salpetersyre og kobber- sulfat. Forsøkene er utført på prøver fra Skorovas Gruber og Røros Kobberverk. Metoden gir gode resultater.