NIKKEL

Bilag i NGU-publikasjon nr. 6. Om dannelsen af de viktigste i Norge og Sverige representerede grupper af jernmalmforekomster. - J.H.L. Vogt

Kopiert ved Norges Geologiske Undersökelse i jan 1952 av M.S.

Rapporten gir oversikt over diamantboringene utført på Eiterdalforekomsten i oktober 1964 og resultatene av disse.
Også som BA 3504

Rapporten presenterer resultatene av en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i 1970 av fjellranden mellom Altaelven og Lakselven, som dekker Dividal- gruppens utgående og tilgrensede striper av grunnfjellet og kaledonidene. Prøvene er analysert på Pb, Zn, Cu og Ni. Flere anomaligrupperinger fremkommer langs grensen mellom Dividalsgruppen og grunnfjellet, med noenlunde sammen- fallende resultater for alle fire elementer. Dessuten viser mange av prøvene fra Lakselvdalen anomale verdier for Cu.

Det ble samlet inn 187 vaskekonsentrater som ble undersøkt med 4 V-lampe. Lokaliteter med høyt innhold av scheelittkorn ble undersøkt. lokaliteter hvor scheelitt er funnet i fast fjell ble undersøkt. resultatet av wolframpros- pekteringen var negativ. Elva Berransen i Kolsvik, ble vasket med gull vaskemaskin for å fastslå gull- gehalten i løsmassene. Den høyeste gahalt som ble funnet var ca 0,2 gr/m3. Peridoitten ved Heggefjord og ved Lund ble prøvetatt. De viste henholdsvis 0,30 og 0,39 % Ni. Det meste av nikkelen er silikatbundet.

Det viste seg at bergartene på stedet hadde en kobbermineralisering som ikke var kjent tidligere. Undertegnede samlet inn noen prøver, men hadde ikke an- ledning til å foreta nærmere undersøkelser på stedet. Denne rapport er bare en foreløpig enkel meddelelse om hva som ble observert op stedet, mikro- skopiske undersøkelser av prøvene samt analytisk data. På 7 prøver fra denne lokaliteten er der foretatt analyse på Cu, Ni og Co. Ingen av prøvene har unormale mengder av kobolt og nikkel. To av prøvene (A og E) viser et innhold av kobber større enn de andre prøvene. Selv om disse verdiene, 0,27 % Cu, er godt under dagens drivverdighetsgrense, så er typen forekomst ved sin mulige store utstrekning i felt interessant. Nærmere under- søkelser av forekomsten bør derfor foretas. Metavulkanittsonen er i hele sin lengde fra Riksgrensen til Tverfjellet an- meldt av Norges geologiske undersøkelse for Staten.

Rapporten består av kjernebeskrivelser fra diamantboringene i Bruvannsfeltet 1974: 20 nye hull og forlengelsen av ett hull boret i 1972, totalt 6875 m.dF

I forbindelse med Stavanger Staals Rånaundersøkelser ble området Bruvannet- Råna kartlagt geologisk i 1972 (1120A) og resten av massivet i 1973 (1173A). Denne rapporten refererer resultatene av supplerende kartlegging foretatt i 1974, og fremlegger reviderte kart over instrusjonen med omgivelser på fem blad i M: 1:10.000 samt på ett blad i M: 1:20.000.

Rapporten fremlegger en foreløpig beregning av tonnasjer og gehalter i Bru- vannsfeltet som benytter 33 av 48 hull boret i undersøkelsesperioden 1971-73 samt tre hull fra boringer i 1960, 25 hull i østfeltet hvor malmen går i dagen og 11 hull i vestfeltet hvor det finnes to soner i dypet. Beregningen viser følgende resultater: Med cut off 0.13-0.15% Ni: Østmalmen 12.2 mill.t. med 0.36% sulfidbundet nikkel Vestmalmen-Øvre 8.6 " 0.30 " Vestmalmen-Nedre 8.8 " 0.33 " SUM: 29.6 " 0.33 " Med cut off 0.2% Ni: Østmalmen 10.0 " 0.40 " Vestmalmen-Øvre 8.2 " 0.32 " Vestmalmen-Nedre 6.9 " 0.39 " SUM: 25.1 " 0.37 "

Analyseprotokollen fører resultatene av samtlige borekjerneanalyser foretatt i forbindelse med Stavanger Staals undersøkelse av Bruvannsfeltet med diamant- boringer 1971-1975, og dessuten bl.a.: En beskrivelse av oppsluttningsmetoden med Br for sulfid-Ni bestemmelse. Sammenligning av resultater mellom Br metoden, syreoppsluttning ogrøntgen- bestemmelse. En grafisk fremstilling av Ni:S- forholdet. Edelmetallanalyser. Omfattende analyser av endel sammenslåtte prøver. Egenvektsbestemmelse. 42 silikatanalyser på prøver fra Bruvannsfeltet og massivet forøvrig. Nyanalyser av kjernene boret i 1960.