SINK

Rapporten gir en bred framstilling av undersøkelser av malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5 000. Det fremgår at malmforekomstene ligger i Kaledonske grønnsteiner og disse er inndelt slik: - tynnspaltende skifer. - amfibolittisk skifer med putestruktur - plagioklas- hornblende-gneis Alle gruver og skjerp er registrert og nesten alle lar seg gruppere på grunnlag av mineralføring og bergartstilknytting. De dominerende malmmineralene er svovelkis, sinkblende og kobberkis. Malmsonen ved Vigsnes er den eneste økonomisk interesante og her forekommer Gamle Vigsnes gruver og Rødklev gruver. Begge er imidlertid utdrevet. I tillegg er syv andre malmsoner beskrevet. Rapporten gir en utredning om malmens genese og erfaringer ifm. kjerneboringer. Det ble ikke funnet drivbar malm ifm. undersøkelsene. Rapporten inneholder en rekke fotografier, diagram og tabeller. Rapport 3116 B inneholder avhandlingens tegninger.

For størstedelen har borkjernelog som er utført av undertegnede i tiden 1969-1971 foreligget i et eneste håndskrevet eksemplar. Det som presenteres i rapporten er borkjernelog for Rieppeforekomsten for boringene fra 1968-1971. Det er gitt en kort kommentar til boringene og borehullene er plottet på kart. Analyseverdiene som er påført borloggen er gjort med atomabsorbsjon av A/S Bleikvassli Gruber hos Bergverksselskapet Nord-Norge, Åga, Mo i Rana.

Rapporten presenterer resultatene av en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i 1970 av fjellranden mellom Altaelven og Lakselven, som dekker Dividal- gruppens utgående og tilgrensede striper av grunnfjellet og kaledonidene. Prøvene er analysert på Pb, Zn, Cu og Ni. Flere anomaligrupperinger fremkommer langs grensen mellom Dividalsgruppen og grunnfjellet, med noenlunde sammen- fallende resultater for alle fire elementer. Dessuten viser mange av prøvene fra Lakselvdalen anomale verdier for Cu.

I Ringsjøfeltet ble undersøkelsene sommeren 1970 lagt opp som et "team-work" mellom geologer, geofysikere og geokjemikere. Arbeidet hadde som formål både å teste forskjellige prospekteringsmetoder i felt og å undersøke mulighetene for en drivbar forekomst. De detaljerte resultatene og metodebeskrivelsene er gitt i følgende under- rapporter 965 A-Del 1 : Elektromagnetiske undersøkelser 2 : IP- og ledningsevnemålinger 3 : Geologiske og fastfjellgeokjemiske undersøkelser med diamant- boringer. 4 : Bly, sink og sølv i jordprøver Det er trukket opp korrelasjoner mellom geologiske observasjoner og geofysiske og geokjemiske data. Men det er ikke gitt noen vidtgående konklusjon om de metoder som er brukt. Tilslutt er det gitt en økonomisk vurdering av feltet og forslag til videre undersøkelser.

Som et resultat av blyprosjektets undersøkelser 1970 ble det funnet en bly- forekomst i Osendekket ved Galåa ca. 12 km syd for Rena. I forekomsten er det foretatt geologisk kartlegging, geokjemiske undersøkelser med prøvetaking av bekkesedimenter og jord og geofysiske målinger (IP). I 1973 ble det boret 6 hull med hensikt å: 1) få bedre kjennskap til den lithostrafiske utviklingen og 2) fastslå hvor store blygehalter i fast fjell som de geofysiske og geo- kjemiske anomaliene svarte til. Samtidig med boringen ble det foretatt enkelte supplerende IP-målinger. Denne rapporten oppsummerer resultatene av boringene, IP-målingene er be- skrevet i rapport 1172/4. Det er påvist bly-sink-mineralisering som ofte er ledsaget av svovelkis i allokton feltsaptførende Vardalssandstein. Gehalter og mektigheter varierer sterkt og det er ikke funnet mineralisering med drivbarstørrelse. Det anbefalse en videre geokjemisk undersøkelse med systematisk prøvetaking av mineraljord laget over fjelloverflaten. Analyse- resultatene sammenholdes med IP-kartet og supplerende IP-målinger foretaes om nødvendig.

Rapporten beskriver følgende undersøkelser utført for Helgeland Interkommunale Selskap for Industrireisning og Utbygging: ROSTAFJELL BLY-SINKFOREKOMST, Hemnes kommune. Geologisk kartlegging og innsamling fastfjells- og mineraljordprøver. Det konkluderes med at malmens utgående opptrer i form av små, ikke sammenhengende mineraliseringer og at områdets geologi og tektonikk er komplisert. For videre undersøkelser foreslås diamantboring, 4 hull a 50 m, og oppfølging med geofysiske målinger i bor- hullene. TOMMA JERNFOREKOMST., Nesna kommune. Etter befaring er forekomsten beskrevet som ikke drivverdig og videre undersøkelser anbefales ikke. Men en begrenset geologisk kartlegging med vekt på stratigrafiske korrelasjoner kan gi informasjoner av verdi for andre undersøkelser. ÅKVIK BLY-SINKFOREKOMST, Dønna kommune. Etter befaring er forekomsten beskrevet som ubetydelig og videre undersøkelser er ikke anbefalt. KANGSEN KISFOREKOMST, Hemnes. Etter befaring er forekomstene beskrevet som små og med liten utholdenhet. Videre undersøkelser direkte på forekomstene er ikke anbefalt, men en begrenset geologisk kartlegging av området med vekt på stratigrafiske korrelasjoner av de mineraliserte bergarter med Rostafjellets bergarter anbefales.

Ravnåsen bly-sinkforekomst opptrer som en rekke røsker, synker og dagstrosser i en ca 2 km lang linjalrett sone i en mektig marmor. Eiteråkroken bly-sink- forekomst opptrer som spredt mineralisering i den sydlige delen av forannevnte marmor. Etter avtale med HISU har NGU utført følgende undersøkelser i 1974: Geologisk kartlegging, geokjemisk prøvetaking av mineraljord og fast fjell og geofysiske undersøkelser med SP, IP, VLF, og magnetiske målinger i Ravnåsen bly-sinkforekomst. Geologisk befaring og oppfølging av bekkesedimentanomalier i Eiteråkroken bly-sinkforekomst. I Ravnåsen var hensikten med undersøkelsene: Kartlegge malmsonen og tektonikken rundt forekomsten, om mulig bestemme den genetiske plassering av mineraliseringen, undersøke malmens forløp mot dypet og kartlegge ukjente mineraliseringer. I Eiteråkroken hadde befaringen til hensikt å gi en vurdering om senere undersøkelser av forekomsten. I Ravnåsen opptrer malmen i et imbrikasjonsplan med sterkt tektoniserte glimmergneis og epidotskarn ved siden av en hvit rosa marmor. Malmsonen er godt kartlagt i dagen og malmmineralene er i hovedsak blyglans og sinkblende. Undersøkelsene har gitt indikasjoner på malmmineralisering som øker mot dypet. Kompletterende geofysiske målinger og diamantboringer anbefales. I Eiterå- kroken er det ikke anbefalt videre undersøkelser.

Smøråsen/Tørråsen og bly-sinkforekomster opptrer som en synk, en dagstrosse og flere røsker. Det har vert drift og oppfaringsarbeider ved forekomsten siden 1880 årene. Etter avtale med HISU er det utført følgende undersøkelser i 1974: Geologisk kartlegging, geokjemisk prøvetaking av mineraljord og av fast fjell og geo- fysiske forsøksmålinger med VLF. Hensikten med undersøkelsene var: Kartlegge utgående av malmen i forbindelse med en genetisk plassering av mineral- iseringen, kartlegge tektonikken i forbindelse med en eventuell sammenheng mellom forekomstene Smøråsen/Tørråsen og Småhaugene og undersøke forløpet av mineraliseringen mot dypet. Undersøkelsene viser at malmen er knyttet til hetrogene lag i en marmorenhet. Mineraliseringen forekommer tildels som massive ganger og malmmineralene er i hovedsak blyglans, sinkblende og magne- titt. Etter de foreliggende data kan det ikke trekkes noen sikker konklusjon om malmens forløp i vertikalplanet og det er ikke kommet fram indikasjoner som peker på en sammenheng mellom mineraliseringene i Smøråsen/Tørråsen og Småhaugene. Etter det som er kjent er malmens mektighet langt under det som er nødvendig for økonomisk drift. Imidlertid har de geofysiske målinger som er benyttet gitt liten informasjon om mulighetene for malmmineralisering mot dypet og under overdekket. Et begrenset program med IP- og magnetiske mål- inger er anbefalt.

Staulans sinkforekomst er beliggende ca. 7 km. sydøst for ferjestedet Forvik i Vevelstad kommune. Forekomsten ligger 1 km. syd for den fraflyttede gården Langkilen ved enden av Ytre Kilen i Visten. Fra gården går det en gammel sti på østsiden av elven opp til forekomsten, som ligger ca. 145 m.o.h. Området er ikke dekket av flyfoto, det finnes heller ikke nyere kart. I bergarkivet finnes noen karter som ble laget i forbindelse med prøvedriften i 1930-årene. De er imidlertid svært dårlige. I tillegg til at området er sterkt bevokst bør dette tas med i betraktningen ved bruken av det geologiske kartet.

Ved denne regionale geokjemiske undersøkelse av bly/sink-mineralisering i kalk /dolomitt, har det utpekt seg tre områder som bør prioriteres for nærmere undersøkelse. 1. Forlengelsen av kalkstein/dolomitt-sonen håfjellet-sagfjorden. 2. Dolomittsone i Tømmerelva på Senja. 3. Dolomittsone vest for lysheia, Reisafjorden. SONE 1 Bør undersøkes nærmere mellom herjangsfjorden og Sagfjorden på grunn av kalk/dolomitt-sonens lengde og allerede kjente mineraliseringer. SONE 2 I Tømmerelva bør en prøve å finne forlengelsen av den mineraliserte dolomittsone og prøveta den. SONE 3 Ved lysheia bør dolomittsonen kartlegges vestover mot Tømmeråsen.