MARMOR

Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag.
Hallset i Stod: Det ble ikke funnet partier velegnet for drift på bygnings-
stein.
Grana bru, Snåsa: Gjenopptakelse av drift i denne forekomsten er aktuell.
Problem som må løses er utbredelse av stikk og anleggelse av skrottipp.
Kinderåsen, Snåsa: Den del av marmorfeltet som er synlig ved Kinderåsen er for
sterkt oppsprukket og "forurenset" med stikk til at lønnsom drift er mulig.
Derås, Namdalseid: Det foreslås mindre røsk på tvers av lia i nordlig del av
feltet. Dette for å klarlegge graden av forurensninger og oppsprekkinger.
Foslandseter, Overhalla: På grunn av ugunstig benkning i dette marmordraget
kan det ikke anbefales drift på forekomsten.
Skomsvold, Otterøy: Grunnet forurensninger i marmorlaget (bl.a. svovelkis)
kan det ikke anbefales drift innen den undersøkte del av feltet.
Finnvollan i Finnvolldalen: Marmoren skjemmes av svovelkis, dype revner og
hulromdannelser, og videre undersøkelser anbefales ikke.

Undersøkelsen ble konsentrert rundt den nederste delen av et ca. 20-30 m bredt karbonatdrag fra Boknklumpen i NØ og ned til det sted hvor Kvislaelva renner ut i Langevann. Prøve fra dette området viste 97% dolomitt. Området er røsket, og karbonatdraget er funnet å være ca. 15-20 m bredt. Marmoren står steilt og stryker parallelt elven. I første omgang anbefales prøvedrift i det området som ligger mellom broen og ned mot det sted hvor Kvislaelva skifter retning. Innen dette området vet man at dolomitt-marmoren er fast og lite foliert. Det området som ligger driftsmessig best tilrette er oppe ved Kvislaseter. Her ligger dolomittmarmoren over elvas nivå med høyeste punkt ca. 30 m over, og herfra jevnt fallende terreng mot elven. Bredden av sonen er her ca. 100-150 m. For å nytte denne delen av forekomsten, må det imidlertid anlegges ca. 5 km med vei. Ved Kvislaseter vil en kunne ta ut ca. 450 000 m3 dolomitt.

Et tidligere kartleggingsarbeid (NGU-rapport 583 B) er forsøkt fulgt opp. Marmorsonen ved Deråsbrenna, som tidligere er beskrevet, lar seg kun i liten grad videreføre i vestlig retning der vekslingen marmor/skifer er for intens til at man kan tenke på drift. Det er tidligere foreslått røsking, men vekslingen marmor/skifer er så alminnelig og utbredt at man må spare seg dette arbeidet. Ytterligere leting etter denne marmorsonen er neppe formålstjenlig. I Verran er det kjent flere marmordrag i området Simadal-Sela-Gotvassli- Kjaapan. Etter befaring av disse dragene kan man si at de er for sterkt overdekket til at det kan gis et klart bilde av de mest interssante soner. Foreløpig foreslås det at man ser bort fra feltet ved Sela og Simadalsvann, og at det røskes på følgende steder og med følgende prioritering: 1. Mellom vei og bergvegg i området (foto 9 i rapporten) 2 km øst for vannet Kjaapan. 2. Langs stikkveien ned til gården Gotvasslien. 3. Ved elven mellom Lillefjorden og Kjaapan.

En rekke kalkstein- og dolomittforekomster i Nordland fylke er blitt under- søkt. De fleste er uten økonomisk interesse. De forekomstene som kan være av økonomisk interesse er marmorforekomstene ved Messingslett og Røssvoll i Rana kommune, og dolomittforekomstene ved Gåslia i Vefsn kommune. En videre undersøkelse av disse forekomstene er anbefalt.

Ravnåsen bly-sinkforekomst opptrer som en rekke røsker, synker og dagstrosser i en ca 2 km lang linjalrett sone i en mektig marmor. Eiteråkroken bly-sink- forekomst opptrer som spredt mineralisering i den sydlige delen av forannevnte marmor. Etter avtale med HISU har NGU utført følgende undersøkelser i 1974: Geologisk kartlegging, geokjemisk prøvetaking av mineraljord og fast fjell og geofysiske undersøkelser med SP, IP, VLF, og magnetiske målinger i Ravnåsen bly-sinkforekomst. Geologisk befaring og oppfølging av bekkesedimentanomalier i Eiteråkroken bly-sinkforekomst. I Ravnåsen var hensikten med undersøkelsene: Kartlegge malmsonen og tektonikken rundt forekomsten, om mulig bestemme den genetiske plassering av mineraliseringen, undersøke malmens forløp mot dypet og kartlegge ukjente mineraliseringer. I Eiteråkroken hadde befaringen til hensikt å gi en vurdering om senere undersøkelser av forekomsten. I Ravnåsen opptrer malmen i et imbrikasjonsplan med sterkt tektoniserte glimmergneis og epidotskarn ved siden av en hvit rosa marmor. Malmsonen er godt kartlagt i dagen og malmmineralene er i hovedsak blyglans og sinkblende. Undersøkelsene har gitt indikasjoner på malmmineralisering som øker mot dypet. Kompletterende geofysiske målinger og diamantboringer anbefales. I Eiterå- kroken er det ikke anbefalt videre undersøkelser.

Valnesfjord kalkfelt; på anmodning fra bergmesteren i det Nordlandske berg- mesterembede ble det utført en sonderende undersøkelse av et kalksteins- felt i Valnesfjordområdet. Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging og sonderende overflateprøvetaking. De geologiske kart som finnes over om- rådet viser et mektig kalksteinsdrag som strekker seg fra Skjerstadfjorden i syd til Sørfold i nord. Etterhvert viste det seg at draget i virkeligheten var splittet opp i mindre soner med mellomliggende soner av glimmerskifer, kvartsitt og kvartsittskifre. Kvaliteten på de forskjellige kalksteinssonene er sterkt varierende og jevnt over meget dårlig. Det eneste område som kan tenkes å få en økonomisk utnyttelse ligger syd for R80. "Løvgavlmarmor"; NGU's Nord-Norge-prosjekt mottok en henvendelse fra Fauske kommune, med anmodning om en nyvurdering av reservene av den røde Løvgavl- marmoren. Man var særlig opptatt av spørsmålet om denne marmorressursen er begrenset og om den bare finnes i det området som allerede er kjent. Undersøkelsene viste at den røde Løvgavlmarmoren er en begrenset ressurs og at dens opptreden som økonomisk utnyttbar blokkstein er knyttet til den kollen hvor det idag er drift.

I Finnmark fylke ble 5 kalkstein- og dolomittlokaliteter befart. Bare en av disse kan ha noen økonomisk interesse. Den ligger i Duksfjord i Nordkapp kommune. Det er en grovkornet marmor med relativt gode analyseresultater og gunstig beliggenhet. Marmoren er neppe brukbar til bygningsformål, men kan tenkes nyttet til jordbruksformål.

Etter anmodning fra Velfjord Industriselskap A/S har NGU utført geologisk kartlegging og diamantboring av Hundkjerka marmorforekomst, Velfjord. I alt ble det diamantboret 241 m fordelt på 8 hull. Forekomsten er relativt homogen m.h.t. kjemisk sammensetning, med et CaCO3-innhold på mellom ca. 80 og 97 %. Marmoren er middels- til grovkornet og fra hvit til grå i farge. Forekomsten er av størrelsesorden 1-1.5 mill. tonn.

Etter anmodning fra Fosdalens Bergverk A/S har NGU vurdert en kalkspatmar- mor-forekomst i Bindal med tanke på en eventuell utvidelse av den blokk- steinsproduksjon som i dag foregår i forekomsten . Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging og diamantboring. I alt ble det diamantboret 173.20 m fordelt på to hull. Området er kraftig overdekket og hensikten med dia- mantboringen var å få belyst marmordragets mektighet, sprekkesystemenes opptreden og frekvens, og kvalitet. Marmoren kan deles i to hovedtyper, en lys og en mørk. Analyse av type- prøver viser at den lyse typen inneholder ca. 28% CaCO3 og den mørke typen ca. 21% CaCO3. Mektigheten er anslått til ca. 25-30 m. Hovedsprekkeretning- ene er omtrent Ø-V og N-S. Draget er splittet opp av amfibolittbenker, og de partier av marmoren som grenser opp til amfibolittbenkene er sterkt opp- sprukket. Ellers synes marmoren i det undersøkte partiet å være lite opp- sprukket.

Etter anmodning fra Hitra kommune har NGU befart et "kalkspatmarmordrag" på Helgebustadøya. Hensikten var å få vurdert "forekomsten" som råstoff for framstilling av jordbrukskalk. "Kalkspatmarmordraget", som ligger ved sjøen på vestsiden av øya, består sannsynligvis av separate linser knyttet til et bestemt stratigrafisk nivå. Linsenes meget begrensede størrelse sammen med beliggenheten, gjør at om- rådet er uinteressant med tanke på produksjon av jordbrukskalk.