GEOKJEMI

På Mareano-toktene 2022708 (FF Kronprins Håkon), 2022846 (FF Celtic Explorer) og 2022118 (FF G.O. Sars) i 2022 ble det tatt sedimentkjerner og prøver av øverste lag av havbunnen (0-1 cm eller 0-2 cm fra grabb og boxcorer) fra totalt 19 stasjoner i Mareano-områdene SK04, SK05, SK06, SK07, SK08, SK09, Rijpfjorden midtre, Rijpfjorden ytre og Kvitøyrenna, Utsira nord og NS04 (Skagerrak).
Resultatene av de geokjemiske analysene av overflatesedimenter viser at As er høyest i prøvene nord for Svalbard, med nivåer i tilstandsklasse III. For de øvrige metallene er nivåene lave, tilsvarende tilstandsklasse I eller II. Mikroplast (MP) varierer fra 4537 til 14779 partikler/kg sediment tørrvekt i overflatesedimentene (0-2 cm) på 17 stasjoner prøvetatt med stålrør. De høyeste verdiene kan sannsynligvis knyttes til prøver der det har vært mulig å analysere MP partikler ned til 15 µm, som er betydelig lavere enn de 45 µm som tidligere analyser har klart. Pyrolyse gasskromatografi/ massespektrometri (Pyr-GC/MS) av prøvene viser forekomst av kunstig gummi (SBR) fra bildekk. SBR finnes i samtlige prøver i overflaten, med verdier fra 2,64 – 44,85 µg/kg sediment tørrvekt. Det er ikke noen korrelasjon mellom antall MP/kg sediment og mg MP/kg sediment.
Analysene av sedimentkjerner viser at Hg og Pb er høyest i toppen av kjernene i områdene nord for Svalbard og Utsira, selv om økningen er moderat. De analyserte sedimentkjernene fra NS04 i Skagerrak har mer like konsentrasjoner gjennom kjernene. Dette kan tyde på at sedimentene er homogenisert, muligens av tråling og bioturbasjon. I tillegg viser dateringen av den ene sedimentkjernen, R3183, at det ikke er normal avtakende 210Pb ned gjennom sedimentkjernen, noe som kan skyldes homogenisering. På samme måte viser dateringsanalysene at sedimentene sannsynligvis er påvirket av tråling i SK05 nord for Svalbard.
Barium har noe forhøyde verdier i de øverste centimeterne i sedimentkjerner fra Utsira nord og området nord for Utsira nord NRN1. Dette tyder på tilførsel i nyere tid, med en anrikning i størrelsesorden 80 -100% i forhold til bakgrunnsnivå. Økningen i Ba-konsentrasjoner skyldes mest sannsynlig tilførsel av barytt tilsatt boreslam, og ført med havstrømmer fra Nordsjøen, hvor boring etter gass og olje begynte tidlig på 1970-tallet.

Det er kjent at radon er et problem i inneluft i Norge, og er den andre største årsaken til lungekreft etter røyking. Radon dannes kontinuerlig fra uran som forekommer naturlig i berggrunnen. Grunnen, både berggrunnen og løsmasser er en kilde til utstråling av radongass til bygninger. En mindre kjent kilde er tilslagsmaterialet som brukes som pute under og dreneringsmasser rundt bygninger. Uranholdig bergart kan også bli benyttet i bygningsmaterialet (betong). Disse massene kan komme fra masseuttak med forhøyet urankonsentrasjoner, som igjen kan gi høye konsentrasjoner av radongass innendørs. De permeable massene, som pukk og grus, under bygninger kan også gi en "tunneleffekt" for radongassen, fra berggrunnen og massene under og inn i bygningen hvor radongassen kan bli stående "stille" i rom med lite ventilasjon. Dette prosjektet, Radontrygge Byggeråstoff, er et samarbeid mellom Direktorat for Strålevern og Atomsikkerhet (DSA) og NGU. Prosjektet vurderer forskjellige målemetoder for bestemmelse av urankonsentrasjon i og utslipp av radongass fra pukkbergarter i Norge. En veileder for prøvetaking og grenseverdier for byggematerialet pukk er beskrevet i denne rapporten.

This volume of NGU Special Publication presents some of the ongoing research at the Geological Survey of Norway and shows how geology and geological knowledge influence many areas of society. The global demand for geological resources is on the rise, and knowing where to look for these resources is becoming increasingly more important. In addition, quantifying these resources is vital to ensure present-day as well as future supplies. As society and technology evolve (cf., the Stone Age-, Bronze Age-, Iron Ageprogression) so does the demand for geological resources. A sagacious assessment of geological resources therefore requires a broad, research-based approach.

Geofysisk Malmleting begynte sommeren 1953 innledende geologiske, geofysiske og geokjemiske undersøkelser med hovedformål å klarlegge betingelsene for systematisk malmleting i den østre del av Finnmarksvidda. Undersøkelsenes for- mål var altså ikke å lete etter malm, men etter MALMLETINGSMULIGHETER. Dog skulle det generelle program selvfølgelig avvikes i fall det skulle bli direkte malmfunn som syntes betydelige. De geofysiske og geokjemiske under- søkelsene foregikk i et forholdsvis begrenset område ved Gorzzejokka ca. 40 km rett syd for Karasjok. Den malmgeologiske del av undersøkelsene omfattet et ca. 450 km2 stort område begrenset av elvene Gorzzejokka, Anarjokka, Scieccanjokka og fjellene Caskin- varre og Galmatskaidi. Det henvises forøvrig til H. Wennervirta's beskrivelse av Karasjokområdets geologi i NGU-publikasjon nr. 258 (Årbok 1968).

Undersøkelsens hovedoppgave var regional malmleting. Foruten geologisk kartlegging ble det utført geokjemiske undersøkelser, magnetiske målinger og selvpotensialmålinger. Undersøkelsene har vist at de kjente jernmalmforekomster er av beskjeden størrelse og har lave gehalter av Fe og Mn. Blyforekomsten ved Nedrefoss må også kunne anses for å være uten økonomisk interesse. I to områder hvor det foreligger geokjemiske anomalier på Pb, Co og Ni bør det foretas nøyere undersøkelser. Se forøvrig NGU publikasjon nr. 213: 175 - 196.

Rapporten er en avskrift av dagbokopptegnelser og en konklusjon fra arbeider utført under P. F. Trøftens ledelse i Finnmarks kyststrøk 1961. Det foreligger ingen offisiell rapport over undersøkelsene, men 4 kartbilag ble funnet ferdigtegnet i arkivet.

Geofysisk Malmleting utførte i 1952 en elektromagnetisk undersøkelse over blyforekomsten (GM Rapport nr. 99). Rapporten over foreliggende undersøkelse innledes med bl.a. en oversikt over blymineraliseringene langs fjellkjedens skyveplan (fjellranden) og de spesielle problemer som er knyttet til leting etter blymalm. Rapporten inneholder videre en geologisk oversikt over Geit- vannfeltet og en beskrivelse av de geokjemiske undersøkelser og diamant- boringer som ble utført. Deretter diskuteres resultatene av undersøkelsene. I en konklusjon til slutt sies bl.a. at en fikk utarbeidet en praktisk anvendbar prospekteringsmetode for blymalm.

Flymålingene ble utført i Juli 1958 (GM Rapport nr. 258). Oppfølgingen omfatter foreløpig 11 lokaliteter. I alle disse ble det foretatt slingrammålinger. I noen av de samme lokaliteter ble det dessuten utført geologiske undersøkelser, blokkleting samt tatt bekkesedimenter. Tegning nr. 548 A - 03 gir en god oversikt over det arbeidet som er gjort. Rapport og bilag utgjør 2 bind. Se NGU Rapport nr. 548 C når det gjelder resultatene av mikroblokkletingen i området.

Undersøkelsene er en fortsettelse av de arbeider som ble innledet i 1964, kfr. NGU Rapport nr. 548 A og 548 C. Det ble utført slingrammålinger, geologiske undersøkelser samt makro- og mikroblokkleting. Et stort antall utvalgte lokaliteter ble undersøkt. Rapport 620 A med bilag omfatter 3 bind. Når det gjelder mikroblokkletingen se NGU Rapport nr. 620 B.