BAKKEMÅLING

Rapporten meddeler resultater fra IP, ledningsevne, SP og magnetiske målinger ved Heimdalhaugen i søndre del av Grongfeltet. Målingene ble utført i tiden 4. til 12. august 1980. Hensikten var å kartlegge størrelsen av en mineralisert sone bestående av svovelkis og molybden-glans.
Sonen synes å ha en bredde på ca. 300 m og et dyptgående på 2-400 m. Den kan følges i ca. 1400 m, men den fortsetter ut av måleområdet.
Videre undersøkelser anbefales.

Undersøkelsen må naturlig nok betraktes som forsøk såvel av metode som av instrumenter. Rapporten innleder med å forklare den elektromagnetiske måle- metode. Det ble utført 500 per elektromagnetiske induktiver målinger - felt- målinger - innenfor kabelsløyfer utlagt på bakken (Turammålinger). Dessuten ble det utført 500 per. ekvipotensialmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Det ble målt i 3 områder: 1. Leirgruva, nedenfor kvartsbruddet ved den gamle vei til Storwartz Grube. 2. Bukstjern i Molingdalen 3. Christianus Sextus Grube. Det ble observert indikasjoner bare i området ved Christianus Sextus Grube.

Det ble utført 500 per. elektromagnetiske induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter, 800 x 1 000 meter. På enkelte steder ble det foretatt kontrollmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Magnetfeltets styrke og fase ble kartlagt såvel i vertikal som horisontal retning. I Gråhøgda ble det ikke funnet ledende soner. I Klasberget ble det observert tildels sterke indikasjoner på to flattliggende plateformete ledere av relativt liten utstrekning nær dagen. Den betydligste indikasjonen ble funnet i Solskinnsfeltet i partiet nord for Nyberget og Ny Solskinn Grube. De fore- liggende data tyder på at den indikerte leder har form som en plate. Dens ut- strekning Øst-Vest er ca. 450 meter. Målingene tillater ikke å trekke sikre slutninger angående dypet ned til platen. Heller ikke lar det seg gjøre å fastlegge plategrensene nøyaktig. Målingene tyder sog avgjort på at den indi- kerte leder fortsetter på dypet mot Nyberget og Ny Solskinn. Ved Hestkletten Grube og Gamle Solskinn Grube ble det observert svakere indikasjoner.

I GM's/NGU's arkiv finnes ingen rapport over målingene. Oppdraget er regi- strert i GM's oppdragsjournal, og i arkivet ligger en del observasjonskort. Det finnes ingen kart som gir nøyere anvisninger av feltenes beliggenhet. Tro- lig ble det målt i 5 felt nummerert I, III, IV, V, og VI. I. Åsløkk - Høydal III. Skarålia - Grønnlia IV. Nord for Frilsjøen V. Grubeverkstedet - Lien - Bjørnlivann VI. Bjørnli - Granatjønn. Felt II finnes det ingen opplysninger om i arkivet. Trolig ble feltet ikke målt. Undersøkelsene foregikk ved 500 per. elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse. Det ble foretatt kartlegging av magnetfeltets styrke og fase såvel i horisontal- som i vertikal retning. Resultatene av målingene skal en ikke gå inn på her. Det må understrekes at målingene sannsynligvis hadde karakter av forsøk både av metode og av instru- menter.

Det ble utført 500 per. elektromagnetiske målinger (Turam) hovedsaklig med induktiv strømtilførsel til undergrunnen innenfor kabelsløyfer av noe ulike størrelse. Leilighetsvis ble det foretatt supplerende elektromagnetiske mål- inger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Det ble utført målinger i 14 felt nummerert I-XIV. Feltene ligger på begge sider av Løkkendalen: Fagerlivann - Dalatjønn - Jordhus - Skjøtskift - Bustad- vann - Styggtjønn - Gråhammaren - Vaskeriet. Det ble observert indikasjoner i følgende felt: I, II, V, VI, VII, VIII, XI og XIV. Bearbeidelsen av måledataene fra sistnevnte felt var ikke avsluttet da rapporten ble skrevet. Se derfor Gm Rapport 5A.

Feltene XXVI - XXXIII ligger for det meste på vestsiden av Orkla i området Espås - Svinsås - Bjørtjern. Feltene GrI -GrIV ligger i Sørvestre del av Grefstadfjell i området Victoria Grube - Kong Karls Grube. På grunn av mangel- fulle topografiske data i rapportkartene, har det vært vanskelig å stedfeste/ avgrense feltene nøyaktig i UTM-nettet. Undersøkelsene ble utført ved 500 per. elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor sløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter og 1 300 x 1 100 meter. I et par av feltene ble det utført supplerende elektromagnetisk konduktive målinger. I 6 av de 8 feltene vest for Orkla ble det observert indikasjoner som tildels bør undersøkes nøyere. I felt GrI ble det påvist en ledende sone som trolig er grafittførende. I de øvrige felt i Grefstadfjell ble det ikke observert indikasjoner. Det understrekes at dette også gjelder ved Victoria og Kong Karls Gruber.

Malmen som forekommer i grubene består av nikkelholdig magnetkis. Dens elektriske ledningsevne er høy. Forekomstene opptrer i eller i umiddelbar nærhet av gabbrosoner og har stort sett form som avlange plater eller stokker. Undersøkelsene omfatter 6 felt (I - VI) som tilsammen har en utstrekning på ca. 25 km2. I ettertid har det vært vanskelig å plassere et par av feltene (V og VI) nøyaktig inn på de topografiske kartblad. Undersøkelsene besto hovedsakelig i forsøk på kartlegging av utstrekningen av de kjente malmer samt leting etter eventuelle nye . Det ble utført elektromagnetiske målinger (Turam) dels ved induktiv, dels ved konduktiv energisering. Dessuten ble det utført selvpotensialmålinger. Ved målingene ble det observert indikasjoner i 5 av de 6 feltene. De fleste indikasjoner er svake. Flatås-skjerpene og partiet øst for Lien grube er mest lovende og fortjener videre undersøkelser.

Undersøkelsene omfattet 10 felt nummerert XVI - XXV. Feltene XVI - XX ligger i strøket Gråhammaren - Fagerlivann - Damlivann - Orkla. Feltene XXI - XXV strekker seg oppover langs Orkla fra Mjøen gård til Dragset gård. Det ble utført elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor kabel- sløyfer av varierende utstrekning. Øst for Fagerlivann i felt XVII ble det påvist en ledende sone som antas å tilhøre Hovedmalmens utgående. Ca. 100 meter nord for Dragset gård i felt XXV ble det observert indikasjoner på en minst 700 meter lang sone som kanskje fortjener nøyere undersøkelse. I de øvrige undersøkte felt ble det ikke påvist ledende soner av betydning.

I følge dr. C. W. Carstens' beskrivelse av de geologiske forhold i feltet opptrer det en rekke kisforekomster i forbindelse med kvartsittiske bergarter innleiret lagvis mellom amfibolitter. Ved siden av svovelkis inngår magnetkis i de fleste forekomster. Undersøkelsesfeltene ble anvist av ingeniør Poulsen og konsul Holmboe. De undersøkte områder omfatter 5 målefelt (I - V). Undersøkelsen gikk ut på å fastlegge de malmførende soners forløp og utstrekning. Det ble utført elektromagnetisk induktive målinger (Turam). De betydligste malmførende arealer ble påvist i felt I. I feltene II, IV og V ble det påvist malmførende partier som burde fortjene videre undersøkelser. Felt III ga minst indikasjoner.

Det ble utført 500 per. elektromagnetisk induktive målinger supplert med elektromagnetisk konduktive målinger. I den sydlige del av det undersøkte område ble det påvist ledende soner av stor utstrekning med retning Løkken - Høydal. Målingene viser at det her opptrer 3-4 paralelle soner som for det meste ligger grunt og har steilt fall mot nord. Sonene er sterkt ledende.