BAKKEMÅLING

I GM's/NGU's rapportarkiv ligger et hefte som inneholder orginalmaterialet fra målingene (observasjoner, kurver og skisser). Det er vistnok ikke skrevet noen rapport. Av kurvene fremgår at det er observert tildels relativt sterke ano- malier både ved synken i Malberget og ved Smiskjerpene i Jordhusmarka.

Undersøkelsen ble utført ved 500 per. elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor i alt 8 kabelsløyfer av noe varierende størrelse. Det undersøkte området har et samlet areal på ca. 14 km2. Ved målingene ble det påvist en rekke stort sett svakt ledende soner som antas å være uten større interesse. Over Dragset Grube foreligger det ingen indikasjoner av betydning.

GM Rapport nr. 11 omfatter feltene nr. 35, 36, 37, 38, 39 og 41 i Lommundal og -Rindal samt feltene Dr. 1, Dr. 2 og Dr. 3 øst for Dragset Grube . Feltene i Lommundal og Rindal har en utstrekning på tilsammen ca. 4 km2 og feltene øst for Dragset Grube ca. 3 km2. Undersøkelsene foregikk ved 500 per. elektromagnetiske målinger (Turam), og det ble hovedsakelig anvendt induktiv energisering. Ved målingene i Lommundal og Rindal ble det påvist tildels sterkt ledende soner av betydelig utstrekning. Det bør undersøkes hva sonene inneholder. I feltene øst for Dragset Grube ble det ikke observert indikasjoner. Oppdragsgivers geologiske konsulent ved undersøkelsene var dr. C. W. Carstens.

Undersøkelsen ble foretatt etter et program i 4 punkter oppsatt av professor TH. Vogt. 1. Undersøkelse av eventuelt videre utstrekning av Gamle- og Nye Storwartz malmer. 2 og 3. Leting etter malm ved Hestkletten Grube og vest for Klett-tjern. 4. Leting etter eventuelt dypereliggende malmer nord og syd for Storwarz-grubene. Undersøkelsen foregikk ved 500 per. elektromagnetiske mål- inger (Turam), hovedsakelig med induktiv energisering av undergrunnen. Forsøk ble gjort med konduktiv energisering. Ved målingene ble det observert indikasjoner en rekke steder. Malmrestene i Gamle og Nye Storwarz Grube ga forholdsvis sterke indikasjoner, men det synes ikke å foreligge noen vesentlig videre utstrekning av malmene ut over det som tidligere er kjent. I Hestkletten Grube gjenstår muligens noe malm. Målingene ga ingen indikasjoner på en fortsettelse av Storwarzmalmen i østlig retning. Det ble ikke observert indikasjoner på eventuelt dypereliggende malmer utenfor de kjente gruber. En viser til målingene som ble foretatt i Solskinnsfeltet i 1935, GM Rapport nr. 4.

I 1937/38 ble det utført elektromagnetiske målinger (Turam) i en rekke felt i Grefstadfjell (GM Rapport nr. 8A og nr. 10). I ettertid har det vært vanskelig å stedfeste/avgrense feltene nøyaktig. Det ser imidlertid ut til at feltene fra 1937/38 i vesentlig utstrekning ble målt på nytt i 1955, Kfr NGU Rapport 157B. GM Rapport nr. 10 omfatter feltene Gr VI,IX, X,XI og XII. Det ble utført el.magn. induktive målinger innenfor kabelsløyfer av størrelse 1 500 x 700 meter (Gr VI) og 1 100 x 1 100 meter (de øvrige felt). Det ble ikke observert indikasjoner av betydning i noen av feltene.

Formålet med målingene var å påvise mulige fortsettelser av de gamle fore- komster og å finne eventuelle nye forekomster i nærheten. Det samlede under- søkte areal er ca. 12 km2. Undersøkelsen ble utført ved elektromagnetiske målinger (Turam), del ved induktiv, Dels ved konduktiv strømtilførsel til undergrunnen. I området ved Sextus Grube ble det ikke observert indikasjoner av betydning utenfor gruben. Over gruben ble det observert indikasjoner som tyder på gjenstående malm- partier av liten utstrekning. I området ved Kongens Grube ble det observert svake indikasjoner over dag- skjæringen. Taubanen mellom Kongens Grube og Rødalen Grube hindret her mer detaljerte undersøkelser. Syd for Kongens Grube ble det påvist fortløpende og tildels sterkt ledende soner i ca. 2.5 km lengde. Indikasjonene forekommer langs en linje som løper omtrent paralellt med Kongens Grube. Det anbefales diamantboring i dette strøket.

Undersøkelsene foregikk i 4 mindre områder i Porsangerfeltets nordre del syd for bunnen av Porsangerfjorden. I følge professor O. Nordenskjolds beskrivelse av feltet ligger de viktigste mineraliseringer i grønnstein eller i grensene mellom grønnstein og kvartsitt. Her opptrer kobberforekomstern av ulike typer samt svovelkis. I 1938 utførte Compagnie General De Geophysique, Paris selv- potensialmålinger i feltet, og det ble funnet utstrakte potensialsoner. Ved foreliggende undersøkelse ble det stilt som oppgave ved egnete geofysiske målinger å foreta en mer detaljert kartlegging i noen aktuelle områder og herunder kontrollere de franske ingeniørers målinger. Det ble utført el.magn. målinger (Turam) som i to av de undersøkte områder ble supplert med magnetiske målinger. I samtlige felt ble det påvist utstrakte tildels meget sterkt ledende soner - trolig svovelkissoner eller grafittsoner. Over de kjente kobberforekomstene ble det ikke observert indikasjoner. Resultatene av Turam- målingene korresponderer dels godt, dels mindre godt med selvpotensialmål- ingene.

Distriktet er geologisk kartlagt av dr. A. Bugge, NGU publikasjon nr. 143. I undersøkelsesfeltene opptrer en rekke kvartssoner i grunnfjellet. Sonene er steiltstående og forløper stort sett med retning øst-vest. På noen av sonene er det tidligere foretatt avdekninger og mindre drifter som viser at sonene i varierende grad fører komplekse malmer. Mot øst løper sonene inn under silur- dekket. Formålet med undersøkelsen var å fastslå om man med geofysiske målemetoder kunne følge de ertsførende gangene inn under silurformasjonen, og eventuelt peke ut rikere partier. Det ble valgt å forsøke 500 per. elekromagnetisk konduktive målinger (Turam). Med utgangspunkt i kjente soner ble det ved disse målingene påvist ledende soner av betraktelig utstrekning. Sonene fortsetter tildels ut av undersøkelsesområdet. Målingene kan tyde på at silurdekket for- årsaker indikasjoner. På grunnlag av erfaringene som de utførte målingene har gitt vil man anbefale at det gjøres fullstendige undersøkelser i feltene.

Forsøksmålinger ble utført i feltet i desember 1939, kfr GM Rapport nr. 20 Ved disse målingene ble det observert indikasjoner som korresponderer med tidligere kjente ertsførende kvartsganger i det oppsprukne grano-dioritt massiv . På noen av sonene er det tidligere foretatt avdekninger som viser at sonene i varierende grad fører komplekse malmer. Mot øst går grunnfjellet inn under silurformasjonene. Feltet er geologisk kartlagt av dr. Arne Bugge. (NGU Publikasjon nr. 143). Ved foreliggende undersøkelse var det stilt som oppgave å foreta videre kartlegging av sonene over et noe større område og deved få ytterligere klarhet over geofysiske metoders anvendbarhet under disse geologiske forhold. Det ble utført el.magn. konduktive målinger (Turam). Undersøkelsen dekket et areal på 2-3 km2. Ved målingene ble det observert indikasjoner på en rekke ledende soner. Noen av sonene er delvis kjent fra tidligere røsking, andre antas å være hittil ukjente. Mot vest viser indikasjonene avtakende styrke. Mot øst er samtlige fulgt inntil silurdekket. Silurformasjonene er kisimpregnert og godt ledende og virker derfor sterkt forstyrrende på målingene.

Flåløkken svovelkisforekomst knytter seg til en gabbroformasjon som her er kilt inn i grønnstensmassivet. Malmene ligger inne i grønnstenen. Ved grube- driften er det ikke påtruffet kissoner av større mektighet, men i nærheten skal det ha ligget en løs svovelkisblokk av meget store dimensjoner. Det var stilt som oppgave å undersøke utstrekningen av de kjente kissoner. Sam tidig skulle det foretas undersøkelser for om mulig påvise hvor den nevnte kisblokken er kommet fra. Det ble foretatt 500 per. el.magn. konduktive målinger (Turam) over et ca. 2,5 km2 stort område. Dessuten ble det i et begrenset område gjort forsøk med mag- netiske målinger. Ved de elektromagnetiske målinger ble det påvist ledende soner som gjennomgående er svakt ledende. Det er ikke observert indikasjoner på sammenhengende malmdannelse av større mektighet. Det ble ikke klarlagt hvor kisblokken er kommet fra. Man må anta at blokken stammer fra en fjernere liggende forekomst.