ELEKTROMAGNETISK MÅLING

NGU conducted an airborne geophysical survey in Forollhogna area, in Rennebu, Midtre
Gauldal and Holtålen municipalities in Trøndelag County, and Tynset, Tolga and Os
municipalities in Innlandet County, as part of NGU’s general airborne mapping program. The
data acquisition in Forollhogna area was carried out from June 23rd to July 20th, 2021.
This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the
acquired datasets and presents them in maps. The geophysical survey consists of 8214 linekm data, covering an area of 1609 km2, flown from the base near Orvos (Flight 1-38) and from
the base near Frigården (Flight 39).
The NGU modified Geotech Ltd. Hummingbird frequency domain EM system supplemented
by an optically pumped Cesium magnetometer and the Radiation Solutions 1024 channels
RSX-5 spectrometer mounted on a AS350-B3 helicopter were used for data acquisition.
The data collected were processed at NGU using Geosoft Oasis Montaj software. Raw total
magnetic field data were corrected for diurnal variation and leveled using Geosoft microlevelling algorithm. Radiometric data were processed using standard procedures as
recommended by International Atomic Energy Association (IAEA).
EM data were filtered and leveled using both automated and manual levelling procedures.
Apparent resistivity was calculated from in-phase and quadrature data for three coplanar
frequencies (880Hz, 6.6kHz and 34kHz), and for two coaxial frequencies (980Hz and 7kHz)
separately using a homogeneous half space model.
All data were gridded using cell size of 50x50 meters and presented as 40% transparent
grids with shaded relief on top of topographic maps.

NGU conducted an airborne geophysical survey in Røros, Trøndelag county as part of
NGU’s general airborne mapping program in 2020.
This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the
acquired datasets and presents them in maps. The geophysical surveys consist of 2584 linekm data, covering an area of 523 km2 flown between June 15th to June 22nd, 2020.
The NGU modified Geotech Ltd. Hummingbird frequency domain EM system supplemented
by an optically pumped Cesium magnetometer and the Radiation Solutions 1024 channels
RSX-5 spectrometer mounted on a AS350-B3 helicopter was used for data acquisition.
The survey was flown with 200 meters line spacing, azimuth 90o
. Average speed was
95 km/h, and average height clearance of the EM bird was 47 m and 77 m for the
spectrometer.
Collected data were processed at NGU using Geosoft Oasis Montaj software. Raw total
magnetic field data were corrected for diurnal variation and levelled using standard levelling
algorithm. Radiometric data were processed using standard procedures recommended by the
International Atomic Energy Association (IAEA).
EM data were filtered and levelled using both automated and manual levelling procedures.
Apparent resistivity was calculated from in-phase and quadrature data for three coplanar
frequencies (880 Hz, 6.6 kHz and 34 kHz), and for two coaxial frequencies (980 Hz and 7 kHz)
separately using a homogeneous half space starting model of 1000 ohm-m.
All data were gridded using cell size of 50x50 meters. Magnetic and radiometric data is
presented as 40% transparent grids with shaded relief on top of topographic maps. EM data is
presented as 30% transparent grids on top of topographic maps.

På oppdrag fra Statnett SF har NGU i samarbeid med NTH og SGU vurdert mulighetene til å benytte malmforekomster som jordingspunkt for HVDC-elektrode (High Voltage Direct Current). I alt 7 lokaliteter er valgt ut på grunnlag av tilgjengelig informasjon. Disse er undersøkt med metoder som CP (Charged Potential), VLF (Very Low Frequency), SP (Selv-Potensial} og Stangslingram (EM-31 }. Målet var å finne forekomster som kunne konkurrere med jordinger i sjø når det gjelder overgangsmotstand fra elektrode via forekomst til omkringliggende bergart.
Av de 7 lokalitetene ble 5 funnet uaktuelle (Eikeland, Iveland, Skotta, Flåt nikkel gruve og Bråstad jerngruve). Området kalt Vest for Storgangen kan som et alternativ til Storgangen være aktuell etter nærmere undersøkelser. Storgangen ved Hauge i Dalane er den mest interessante av de undersøkte lokalitetene. Her anbefales videre undersøkelser for å studere effektene av flere og større elektroder samt større strømstyrke over lengre tid.

Rapporten er ment som et kompendium for undervisning spesielt på NTNU, men også ved andre
universiteter i Norge. Andre interesserte inviteres også til å studere georadarens muligheter og
begrensninger. Det gis en detaljert oversikt over;
• Ord og uttrykk; Signalers frekvensinnhold, digital registrering, forvrengning og signal/støy-forhold
• Utførelse av målinger; flytting av antennene, antennekonfigurasjoner og antennebærere
• Grunnleggende teori; materialegenskaper, fysikken og konsekvensene av denne
• Geologiske faktorer som påvirker datakvaliteten; absorpsjon og spredning av energien
• Utførelse som påvirker datakvaliteten; Valg av innsamlingsparametere
• Editering og prosessering av GPR-data; Forsterkning, filtrering i tid og filtrering langs profiler
• Andre datainnsamlings-teknikker, 3D-radar, flerkanals-målinger og gjennomlysning
• Eksempler på georadaropptak og tolking av disse.
Eksemplene omfatter
• Kvartærgeologisk tolking; Stratigrafi, strukturer, dyp til berg og avsetningstyper
• Hydrogeologisk kartlegging; Grunnvannsspeil, materialtyper, dyp til berg og forurensing
• Kartlegging av fjellskred; Utbredelse av eldre skred, sprekker i berg og detaljer i ustabilt fjellparti
• Georadar på leire, karakterisering; manglende penetrasjon
• Geologiske ressurser; Sand/grus, myr og mineralske ressurser
• Strukturer i berggrunnen; Sprekker, forkastninger og kollapsstrukturer
• Snø, is og permafrost; Snøtykkelse, istykkelse og iskiler
• Objekter i grunnen; Infrastruktur, veteranbuss og menneskekropper
• Arkeologi; Hustufter, gravhauger og objekter i graver.

Undersøkelsen må naturlig nok betraktes som forsøk såvel av metode som av instrumenter. Rapporten innleder med å forklare den elektromagnetiske måle- metode. Det ble utført 500 per elektromagnetiske induktiver målinger - felt- målinger - innenfor kabelsløyfer utlagt på bakken (Turammålinger). Dessuten ble det utført 500 per. ekvipotensialmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Det ble målt i 3 områder: 1. Leirgruva, nedenfor kvartsbruddet ved den gamle vei til Storwartz Grube. 2. Bukstjern i Molingdalen 3. Christianus Sextus Grube. Det ble observert indikasjoner bare i området ved Christianus Sextus Grube.

Det ble utført 500 per. elektromagnetiske induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter, 800 x 1 000 meter. På enkelte steder ble det foretatt kontrollmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Magnetfeltets styrke og fase ble kartlagt såvel i vertikal som horisontal retning. I Gråhøgda ble det ikke funnet ledende soner. I Klasberget ble det observert tildels sterke indikasjoner på to flattliggende plateformete ledere av relativt liten utstrekning nær dagen. Den betydligste indikasjonen ble funnet i Solskinnsfeltet i partiet nord for Nyberget og Ny Solskinn Grube. De fore- liggende data tyder på at den indikerte leder har form som en plate. Dens ut- strekning Øst-Vest er ca. 450 meter. Målingene tillater ikke å trekke sikre slutninger angående dypet ned til platen. Heller ikke lar det seg gjøre å fastlegge plategrensene nøyaktig. Målingene tyder sog avgjort på at den indi- kerte leder fortsetter på dypet mot Nyberget og Ny Solskinn. Ved Hestkletten Grube og Gamle Solskinn Grube ble det observert svakere indikasjoner.

I GM's/NGU's arkiv finnes ingen rapport over målingene. Oppdraget er regi- strert i GM's oppdragsjournal, og i arkivet ligger en del observasjonskort. Det finnes ingen kart som gir nøyere anvisninger av feltenes beliggenhet. Tro- lig ble det målt i 5 felt nummerert I, III, IV, V, og VI. I. Åsløkk - Høydal III. Skarålia - Grønnlia IV. Nord for Frilsjøen V. Grubeverkstedet - Lien - Bjørnlivann VI. Bjørnli - Granatjønn. Felt II finnes det ingen opplysninger om i arkivet. Trolig ble feltet ikke målt. Undersøkelsene foregikk ved 500 per. elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse. Det ble foretatt kartlegging av magnetfeltets styrke og fase såvel i horisontal- som i vertikal retning. Resultatene av målingene skal en ikke gå inn på her. Det må understrekes at målingene sannsynligvis hadde karakter av forsøk både av metode og av instru- menter.

Det ble utført 500 per. elektromagnetiske målinger (Turam) hovedsaklig med induktiv strømtilførsel til undergrunnen innenfor kabelsløyfer av noe ulike størrelse. Leilighetsvis ble det foretatt supplerende elektromagnetiske mål- inger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Det ble utført målinger i 14 felt nummerert I-XIV. Feltene ligger på begge sider av Løkkendalen: Fagerlivann - Dalatjønn - Jordhus - Skjøtskift - Bustad- vann - Styggtjønn - Gråhammaren - Vaskeriet. Det ble observert indikasjoner i følgende felt: I, II, V, VI, VII, VIII, XI og XIV. Bearbeidelsen av måledataene fra sistnevnte felt var ikke avsluttet da rapporten ble skrevet. Se derfor Gm Rapport 5A.

Feltene XXVI - XXXIII ligger for det meste på vestsiden av Orkla i området Espås - Svinsås - Bjørtjern. Feltene GrI -GrIV ligger i Sørvestre del av Grefstadfjell i området Victoria Grube - Kong Karls Grube. På grunn av mangel- fulle topografiske data i rapportkartene, har det vært vanskelig å stedfeste/ avgrense feltene nøyaktig i UTM-nettet. Undersøkelsene ble utført ved 500 per. elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor sløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter og 1 300 x 1 100 meter. I et par av feltene ble det utført supplerende elektromagnetisk konduktive målinger. I 6 av de 8 feltene vest for Orkla ble det observert indikasjoner som tildels bør undersøkes nøyere. I felt GrI ble det påvist en ledende sone som trolig er grafittførende. I de øvrige felt i Grefstadfjell ble det ikke observert indikasjoner. Det understrekes at dette også gjelder ved Victoria og Kong Karls Gruber.

Malmen som forekommer i grubene består av nikkelholdig magnetkis. Dens elektriske ledningsevne er høy. Forekomstene opptrer i eller i umiddelbar nærhet av gabbrosoner og har stort sett form som avlange plater eller stokker. Undersøkelsene omfatter 6 felt (I - VI) som tilsammen har en utstrekning på ca. 25 km2. I ettertid har det vært vanskelig å plassere et par av feltene (V og VI) nøyaktig inn på de topografiske kartblad. Undersøkelsene besto hovedsakelig i forsøk på kartlegging av utstrekningen av de kjente malmer samt leting etter eventuelle nye . Det ble utført elektromagnetiske målinger (Turam) dels ved induktiv, dels ved konduktiv energisering. Dessuten ble det utført selvpotensialmålinger. Ved målingene ble det observert indikasjoner i 5 av de 6 feltene. De fleste indikasjoner er svake. Flatås-skjerpene og partiet øst for Lien grube er mest lovende og fortjener videre undersøkelser.