Summary
Malmen som forekommer i grubene består av nikkelholdig magnetkis. Dens elektriske ledningsevne er høy. Forekomstene opptrer i eller i umiddelbar nærhet av gabbrosoner og har stort sett form som avlange plater eller stokker. Undersøkelsene omfatter 6 felt (I - VI) som tilsammen har en utstrekning på ca. 25 km2. I ettertid har det vært vanskelig å plassere et par av feltene (V og VI) nøyaktig inn på de topografiske kartblad. Undersøkelsene besto hovedsakelig i forsøk på kartlegging av utstrekningen av de kjente malmer samt leting etter eventuelle nye . Det ble utført elektromagnetiske målinger (Turam) dels ved induktiv, dels ved konduktiv energisering. Dessuten ble det utført selvpotensialmålinger. Ved målingene ble det observert indikasjoner i 5 av de 6 feltene. De fleste indikasjoner er svake. Flatås-skjerpene og partiet øst for Lien grube er mest lovende og fortjener videre undersøkelser.
