PRØVETAKING

Etter anmodning fra J.H. Indergaard, Rissa kommune, har NGU befart et kalksteinfelt (Baustad kalksteinfelt) på nordsiden av Botnen. "Feltet" utgjør et begrenset område av et lengre kalksteinsdrag. Kalksteinen er grovkornet, hvit til blek grå av farge. Den er overveiende massiv og må karakteriseres som meget ren. I enkelte partier er kalksteinen oppblandet med dolomitt. Området er imidlertid kraftig overdekket, og resultatene bygger på opplysninger fra små og spredte blotninger. Den totale tonnasje er beregnet til ca. 3. mill. tonn. Forekomsten kan være interessant med hensyn til en eventuell økonomisk utnyttelse. Det er derfor anbefalt en nærmere undersøkelse av forekomsten.

Sommeren 1976, ble bekkene som drenerer dolomitten i Dunderlandsgruppen i Rana prøvetatt. Det ble samlet inn 168 bekkesedimentprøver som ble analysert på Pb, Zn, Cu, Ag, Cu og Mn. To områder ved Laskbekken og ved Olinatjern hadde forhøyde verdier av bly og sink. Disse ble ytterligere undersøkt sommeren 1977. Jordprøver ble tatt langs Laskbekken og profiler over området ved Olinatjern. Ingen sammenhengende felter med høye verdier ble funnet. Det blir antatt at de høye bekkesedimentverdiene kan skyldes mineraliseringer i karbonatene, av samme type som de som allerede er kjent.

Helikopterbårne EM-målinger (Håbrekke 1977) viste et område med gode elektriske ledningsevner øverst i Plurdlane, Rana. Området består av granatglimmer-skifer og kalkspatmarmor. Det er geologisk kartlagt (1:5 000) og prøvetatt med jordprøver i stikningsnett. EM-anomaliene skyldes smale svovelkis og grafitt-holdige soner, særlig inn mot kontakten mellom skifer og marmor. Kontakten har også tydelige geokjemiske anomalier på Pb, Zn og Ag, men analyser av fast fjell viser bare svært lave verdier.

Alunskiferen i Kongen og Røros gruve inneholder store skarnomvandlede marmorlinser som sannsynligvis er knyttet til spesielle stratigrafiske nivåer. Disse bergarter er lokalt gjennomsatt av små syenittganger. Skarnlinsene fører ofte rik sinkblendemineralisering. Alunskiferen er metamorfosert til biotitthornfels eller omdannet til granatgrafittskarn langs kanten av linsene. Begge bergartstyper er anriket på uran. Bergartene synes foldet om akser som stuper 20-30° mot vest. Feltet er ellers gjennomsatt av et nettverk med knusningssoner og forkastninger. Forkasningssprangene er små og overstiger sjelden 3 m. Det er samlet inn 266 bergartsprøver for analyse. Detaljert geologisk kartlegging i gruveområdet i gruveområdet anbefales sommeren 1979.

Det er gjort VLF-måling og jordprøvetaking over de kjente mineraliseringene i
Staulan / Langkilen. Undersøkelsen ga ingen indikasjon på mineralisering ut
over det som er kjent. Videre undersøkelser anbefales ikke.

Den norske stat har 165 kis-anvisninger i Ballangen kommune, Nordland, anvisningene i Sinklien/Håfjell og Rånafeltet er da ikke tatt med. Alle forekomster ble befart og prøvetatt, og de enkelte lokaliteter lagt inn på økonomisk kartverk i M 1:5 000. Nærmere undersøkelse av prøvemateriale tatt langs kis-horisonten viser en forekomst-type som er fattig på kopper og sink. De fleste steder følges mineraliseringene av grafittrike bånd i skifer, det er derfor vanskelig å tolke de geofysiske indikasjoner langs kis-draget. For Njallavarre feltet anbefales det en videre undersøkelse.

Det er utført radonmålinger og jordprøvetaking i et felt ved Laksådal- Oterstrand molybdenfelt. Måling og prøvetaking er gjort i det geofysiske stikningsnettet i området. Det er første gang radonmålinger for uranprospektering er brukt i Norge. Resultatene av dette er positive og målingene har gitt en viss korrelasjon mellom radon og uran i jordsmonn. Jordprøvene er i tillegg analysert på Cu, Mo, Pb og Zn.

Bessefjellgranitten ligger på berggrunnskart Sauda 1:250 000. Det ble utført radiometriske fotmålinger og prøvetatt i 10 profiler som dekker hele granitten. I alt ble det samlet inn 87 prøver. Radioaktiviteten varierte fra 90 i/s til 350 i/s. Prøvene fra de mest aktive områdene hadde gehalter fra 20 til 30 ppm uran og 70 til 150 ppm XRF thorium. Høyeste radioaktivitet ble målt i den sydøstlige del av granitten.

Rapporten gir de foreløpige resultatene fra løsmasseboring og oppfølgende malmgeologiske undersøkelser innen en tidligere registrert gullanomali ved Storliseter. Anbefaling til videre undersøkelse er gitt.