RADONMÅLING

This volume of NGU Special Publication presents some of the ongoing research at the Geological Survey of Norway and shows how geology and geological knowledge influence many areas of society. The global demand for geological resources is on the rise, and knowing where to look for these resources is becoming increasingly more important. In addition, quantifying these resources is vital to ensure present-day as well as future supplies. As society and technology evolve (cf., the Stone Age-, Bronze Age-, Iron Ageprogression) so does the demand for geological resources. A sagacious assessment of geological resources therefore requires a broad, research-based approach.

Det er utført radonmålinger og jordprøvetaking i et felt ved Laksådal- Oterstrand molybdenfelt. Måling og prøvetaking er gjort i det geofysiske stikningsnettet i området. Det er første gang radonmålinger for uranprospektering er brukt i Norge. Resultatene av dette er positive og målingene har gitt en viss korrelasjon mellom radon og uran i jordsmonn. Jordprøvene er i tillegg analysert på Cu, Mo, Pb og Zn.

Det er utført radonmplinger og jordprøvetaking øst for hovedgruven ved Laksådal-Oterstrand molybdenfelt. Målingene er gjort i det geofysiske stikningsnett. Resultatene gir en viss korrelasjon mellom radon og uran i jordprøvene, som i tillegg er analysert på Cu, Mo, Pb og Zn. Reproduserbarhet av radonmålinger fra 1977 og 79 er overraskende god.

Det er gjort radonmålinger i vann ved Orrefjell uranforekomst og omkringliggende områder. Det er målt i bekker, tjern, stillestående overflatevann og grunnvann. Samme prøvepunkter er målt ved forskjellig vannføring, og det framkom interessante resultater. Det ble også tatt prøver av bekkesedimenter i samme område uten at det er framkommet nye interessante anomalier.

Det er gjort måling av naturlig radioaktivitet (gammastråling) i Ytre Hafstad boligfelt. På hvert målepunkt er det målt med totalstråleinstrument (Saphymo SRAT) og gammaspektrometer (Geometrics GRS 410). Radioaktive mineraler er funnet i veiskjæring langs Bøgardsveien. De radio- aktive mineralene er orthitt og thorianitt som begge vanigvis er thoriumdomin- ert, noe som også analyser av lokaliteten viser. I spredte punkter samt i sonen hvor disse mineralene opptrer viser total gammstråling opp til 1500i/s. Undersøkelsen viser at det er høyest radioaktivitet i vest (110-140 i/s) mens i den sentrale og østlige del av feltet er radioaktiviteten lavere (60-90 i/s) Dette er normal stråling. Ut fra målt total gammastråling ser en ikke grunn til å anbefale ekstra tiltak utover å vise flid med bunnplate og grunnmurer i den vestre del av boligfeltet.

Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv strålling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gamma- stråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene langs vei, fra helikopter og i forbindelse med geologiske undersøkelser og berggrunnsgeologiske kart. Resultater fra målinger av radon i overflatevann er også tatt med. En vurdering av resultatene og eventuelle tiltak er gjort.

Rapporten gir en generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunnsgeologisk kart. En vurdering av eventulle tiltak er gjort.

Rapporten gir en generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gamma- stråling langs vei er beskrevet. Målingene i Rogaland er gjort i perioden 1978-88 med kontroller i 1992. Tolkningskartet over Rogaland fylke er fram- stilt i M 1:500.000, som bygger på måleresultatene og de berggrunnsgeologiske kart.

Sammnedrag også på engelsk. 28 grunnvannsprøver fra borehull i fast fjell i tre norske berggrunnsprovinser er analysert for 222-radon, uran og thorium, samt en rekke hoved- og spor- elementer. Medianverdier var på 290 Bq/l, 7,6 ug/l og 0,02 ug/l for henholds- vis Rn, U og Th, med maksimumsverdier på 8500 Bq/l, 170 ug/l og 2,2 ug/l. Vanlig foreslåtte drikkevannsgrenser ligger i området 8-1000 Bq/l for radon, og 14-160 ug/l for uran. Inhold av radioelementer hadde klar sammenheng med litologi, med lavere verdier fra de trønderske kaledonske bergarter og de høyeste fra Iddefjord-granitten på Hvaler, med median-verdier (11 borehull) på 2500 Bq/l, 15 ug/l og 0,38 ug/l for henholdsvis Rn, U og Th. Iddefjord- granitten er sannsynligvis ikke unik med hensyn til radioelementinnhold i grunnvann, og andre granitter (bl.a. Grimstad-, Flå-, Telemarks- og noen Nordlandske granitter) bør prioriteres for videre undersøkelser.

28 grunnvannsprøver er hentet fra borebrønner i fast fjell i Trøndelag, Hvaler og andre deler av Oslofjord. En klar sammenheng mellom mange kjemiske parametre og litologi/geografisk lokalisering er påvist. Parametre som Rn, U, Th, Si, Al, Fe, Na, Cd, Cu, Zn, Cr, V, F, Cl, SO4=, Y, Be, Mo, Bi, La, ledningsevne, Rl, Zr, Pb og B har høyeste konsentrasoner i Iddefjordgranitten ved Hvaler, mens Ca, Mg, Sr, Rb, Cs, pH og alkalitet har høyeste verdier i Trøndelag. Flere parametre overskrider drikkevannsnormer på Hvaler inkl. Rn, U, F, Na, Fe og muligens Al. Målte verdier samsvarer overaskende bra med Nederlandske "A" verdier (med unntak av F), men det advares allikevel mot ukritisk bruk av "normer" utviklet i land med andre bergarter enn Norge.