URAN

Following a short historical review of uranium prospecting in Norway, most of which has been done by the Geological Survey of Norway, a simplified description is given of radioactivity, radiation, instruments and methods of measurements, and the dangers to health from naturally occurring radioactive sources. The main part of the paper concerns a description of uranium prospecting in Norway. The different methods used by the Geological Survey and the areas surveyed by each method are described, comments are given on each prospecting method used. Geological modelling in prospecting is based on a knowledge of the geological environment of known deposits and on parallels drawn with known uranium provinces, especially those in the Nordic countries Sweden and Finland. Only a few per cent of Norway's land area has been covered by radiometric airborne (helicopter) surveys of sufficient quality. More than half of the country has been surveyed by car, i.e. areas where measurements have been made along all the available roads. Geochemical methods have been used, mainly stream sediment sampling, with reasonably good results. Extensive areas have been covered but with uneven and mostly low ampling densities. All work up to 1983 is included in the overview. A short description of the main uranium mineralizations, including literature references, is presented.

Det er kjent at radon er et problem i inneluft i Norge, og er den andre største årsaken til lungekreft etter røyking. Radon dannes kontinuerlig fra uran som forekommer naturlig i berggrunnen. Grunnen, både berggrunnen og løsmasser er en kilde til utstråling av radongass til bygninger. En mindre kjent kilde er tilslagsmaterialet som brukes som pute under og dreneringsmasser rundt bygninger. Uranholdig bergart kan også bli benyttet i bygningsmaterialet (betong). Disse massene kan komme fra masseuttak med forhøyet urankonsentrasjoner, som igjen kan gi høye konsentrasjoner av radongass innendørs. De permeable massene, som pukk og grus, under bygninger kan også gi en "tunneleffekt" for radongassen, fra berggrunnen og massene under og inn i bygningen hvor radongassen kan bli stående "stille" i rom med lite ventilasjon. Dette prosjektet, Radontrygge Byggeråstoff, er et samarbeid mellom Direktorat for Strålevern og Atomsikkerhet (DSA) og NGU. Prosjektet vurderer forskjellige målemetoder for bestemmelse av urankonsentrasjon i og utslipp av radongass fra pukkbergarter i Norge. En veileder for prøvetaking og grenseverdier for byggematerialet pukk er beskrevet i denne rapporten.

Det er utført radiometriske og geologiske undersøkelser av urananomalier i bekkesedimenter i Bjøllådals-området, Saltfjellet. Målingene er gjort med bærbare scintillometre som registrerer totalstråling. Geologisk sett er området delt i to: Prekambriske gneiser i øst og antatt kambro-siluriske bergarter i vest. Uraninnholdet i bekkesedimentene er klart høyest innenfor gneis-området. Radiometriske målinger viser det samme. Analyser av bergartsprøver bekrefter at bekkesedimentanomaliene gjenspeiler en naturlig forskjell i innhold av radioaktive elementer i de to bergartskomplekser innen området. Det ble funnet to radiometriske anomalier.

Rapporten inneholder kun tekniske data for oppboringen av uranforekomsten Øksnanuten. Det er i alt satt 3 hull med en samlet lengde på 120 m. Det gis ingen borlogger eller analyser av malm.

Formålet med rapporten er å bringe en oversikt over det rapportmateriale NGU har i sine arkiver vedrørende mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer, samt å berette om resultater fra undersøkelser i 1969. Det gis en forekomstoversikt for følgende mineraler og bergarter: Dolomitt (dolomittmarmor), olivin, serpentin, kleberstein, talk, asbest, kalk- stein, kvartsitt, kvarts, grafitt, skifer, uran. Deretter trekkes konklusjoner vedrørende de enkelte råstoffers potensiale basert på rapportmateriale og publikasjoner. Sammendrag av undersøkelser utført sommeren 1969: Sørstraumen i Kvænangen kommune; drift på skifer. Vaddas: skifer. Småfallen skifer med- fører evt. rasjonell brytning og foredling. Steinsvik; skifersone av en slik størrelse at den må følges opp videre. Holmevann; feltet karakteriseres som lovende. Reisadalen; forekomsten ved Holmbo prioriteres ved videre under- søkelser. Olderdalen; ikke egnet for skiferproduksjon. Nordkjosbotn; befaring vil finne sted etter prøvedrift. Storbukt; drift i liten skala, videre under- søkelser blir ikke foretatt. Møllerhaugen; videre undersøkelser prioriteres lavt. Videre ble en rekke uran-forekomster befart, og opplegg for videre undersøkelser gitt.

Prospekteringen er fortsettelse av det arbeid som ble påbegynt i 1971 (Rapport nr. 1104). Ved flymålinger ble det i 1961 funnet ca. 90 radioaktive anomalier i det syd- lige Oslofelt. Ved bilmålinger ble det i 1971-1972 registrert ytterligere 10 anomalier. Av disse var det 13 anomalier (urananomalier) i alunskifre. De øvrige thoriumdominerte anomalier i permiske eruptiver. Disse anomalier er interresante på grunn av sitt innhold av niob og sjeldne jordarter. Denne rapport omhandler 8 anomalier i permiske eruptiver. Anomali Herkelås, Tjønn ineholder 0,22 % Nb, 0,018 % Y, 0,78 % Zr og 900 ppm Ce.

Hensikten med arbeidet var å undersøke eventuell sammenheng mellom radioaktive anomalier langs fjellranden og anomalier på bly funnet av blyprosjektet. Ca. 6 000 km er kjørt med seintillometer plassert i bil, og ialt 119 berg- artsprøver er innsamlet. Disse er bestemt på U og Th med gammaspektrometer. Bortsett fra noen prøver med alunskifer og en pegmatittprøve, har samtlige meget lave gehalter. Arbeidet gir ikke svar på om det er sammenheng mellom radioaktive elementer og bly i det undersøkte området.

Arbeidet omfatter en geologisk kartlegging av de prekambriske bergartene (grunnfjellet) på kartbladene 1733 I Mållesjåkka og 1733 II Cier'te. Fra dette området var det tidligere kjent kobber- og uranmineralisering, og ved kart- leggingen ble det lagt spesiell vekt på soner som kunne tenkes å ha økonomisk interesse. Den mest utbredte bergartsgruppen er prekambriske granittiske gneiser med kvartsittiske soner. Det regionale strøk er NV-SØ, men med en dom- struktur i Gied'deoai'vi-området. I disse eldre gneisene opptrer antatte ned- foldede suprakrustalbergarter som belter som danner en H-form. Suprakrustalene er grønnsteiner, glimmerskifer og kalkrike sedimenter som inneholder noen mindre instrusivkropper av gabbroid til syenittisk sammen- setning. En mektig rustsone som kan følges omkring 2 km ved og like nord for Råg'gejav'ri er interessant. Det foreslås da BEKKESEDIMENTGEOKJEMI langs hele det vestlige grønnsteins- beltet fra nord for Råg'gejav'ri til Dædnumout'ki, videre østover mot Njallaav'zi, slik at Av'zevarri-området og Niei'daav'zi dekkes. I disse Det kan også være ønsket med GEOFYSIKK i form av elektromagnetiske (magnetiske og radiometriske målinger over de nevnte grønnsteinsbeltene.

Det ble utført kartlegging av de prekambriske bergarter på en del av kbl. Raisjavrre. Ved kartleggingen ble det lagt vekt på å finne soner av mulig økonomisk interesse. Hovedbergartene i gneisområdet er granittiske gneiser og mer massive granitter av mulig instrusiv opprinnelse. Det regionale strøk i gneisene er omkring NNV-SSØ med steilt fall. I gneisene opptrer linser og bånd av amfibolitter og mørke gneiser. Enkelte av disse kan være av instrusiv opprinnelse. Også en nedfoldet del, tilhørende Cas'kejasgruppen opptrer ved Æppergielas. Tynne kvartsittbånd av sedimentær opprinnelse finnes også i gneis området, mest utbredt vest for Raisjavrre. Det er ikke ved undersøkelsen funnet noen mineraliseringer av interesse inne i gneisområdet (Rai'sædnokomplekset). I tilknytning til Cas'kejasgruppens grønnsteiner, er det kjent flere kismineraliseringer hvorav noen opptrer helt i grensesonen mot gneisene. Forekomstene er ikke i dette arbeidet undersøkt nærmere. I tillegg til kismineraliseringene er det i grensesonen kjent en uran-anomali, og en forekomst med molybdenglans. Grensesonen kan ha interesse som potensielt område for uranmineraliseringer, og en radiometrisk under- søkelse langs denne grense-sonen bør gjennomføres.

Resultatene fra geokjemi og helikoptermålinger gir vel definerte og sammen- fallende anomaliområder i Råg'gejav'ri - Niei'daav'zi - og Mir'kujåkka- områdene. Mineraliseringen ved Råg'gejav'ri er undersøkt med korthulls diamantboringer, som har vist at magnetkismalmen her er så fattig at den ikke har noen økono- misk interesse. I de andre to områdene er overdekningsgraden stor, og det er ikke mulig å vurdere anomaliens verdi ut fra det som kan ses på overflaten. Den videre undersøkelse bør derfor innbefatte morene-geokjemi og fastfjellsprøvetaking, fortrinnsvis med korthulls diamantboring, geofysiske bakkemålinger bør også vurderes. Uranmineraliseringen i Njallav'zi blir revurdert av diplomkandidat fra NTH (M.Often). Alle bekkesedimentprøver fra 1974 blir analysert på Fe, Mn og U. Ut fra dette blir prøvene vurdert på nytt av diplomkandidaten som avslutter arbeidet i 1976. Staten har 53 mutingsområder på kartblad Cier'te, mutet i 1974/75. Et nytt mutingsområde vil bli tatt ut i 1976.