SULFID

Mineraliseringene i Laksvatn-området er hovedsakelig knyttet til Breksje- soner i Kaledonske sedimenter. Ertsmineralene er svovelkis, magnetkis, magne- titt og noe kopperkis. Mineraliseringene er så Cu-fattige at de har liten økonomisk interesse.

Resultatene fra geokjemi og helikoptermålinger gir vel definerte og sammen- fallende anomaliområder i Råg'gejav'ri - Niei'daav'zi - og Mir'kujåkka- områdene. Mineraliseringen ved Råg'gejav'ri er undersøkt med korthulls diamantboringer, som har vist at magnetkismalmen her er så fattig at den ikke har noen økono- misk interesse. I de andre to områdene er overdekningsgraden stor, og det er ikke mulig å vurdere anomaliens verdi ut fra det som kan ses på overflaten. Den videre undersøkelse bør derfor innbefatte morene-geokjemi og fastfjellsprøvetaking, fortrinnsvis med korthulls diamantboring, geofysiske bakkemålinger bør også vurderes. Uranmineraliseringen i Njallav'zi blir revurdert av diplomkandidat fra NTH (M.Often). Alle bekkesedimentprøver fra 1974 blir analysert på Fe, Mn og U. Ut fra dette blir prøvene vurdert på nytt av diplomkandidaten som avslutter arbeidet i 1976. Staten har 53 mutingsområder på kartblad Cier'te, mutet i 1974/75. Et nytt mutingsområde vil bli tatt ut i 1976.

Nikkel-mineraliseringen ved Bruvannsfeltet i Råna-massivet i Ofoten ligger nesten utelukkende som disseminasjon av sulfid i peridotitt. Forekomsten er beregnet til 43.6 mill. tonn med 0,33% sulfid-Ni, 0,08% Cu og 0,015% Co. Forekomsten er delt i to av en NØ-SV strøkende hengselsforkastning. Vest for forkastningen har man en øvre og en nedre malm og derunder en sekvens (nedover) av steril peridotitt, pyroksenitt og noritt. Øst for forkastningen har man ekvivalenten til den nedre malmen mens de underliggende lag er blottet NØ for Bruvannsfeltet. Rapporten beskriver forekomstens geologi, malmgeologi og strukturgeologi og gir bl.a. en tolkning av 12 N-S profiler, 12 Ø-V profiler og 13 horisontale snitt gjennom forekomsten med kommentar på styrkene og svakhetene i tolkningen av de enkelte profiler.

Denne rapporten er et sammenstillingsarbeide basert på tidligere arbeider og egne observasjoner ved sulfidforekomstene Kjøli og Bukkhammeren, og er et ledd i vurderingen av Statens bergrettigheter. Forekomstene er tidligere undersøkt med geologiske, geofysiske og geokjemiske (bare Bukkhammeren) metoder og ved diamantboringer. For Bukkhammeren er de påviste mineraliseringer ubetydelige, og området som helhet virker lite lovende. Også for Kjøli er de kjente mineraliseringer uten økonomisk interesse, men forekomstdimensjonene er større enn ved Bukkhammeren og enkelte uoppklarte geofysiske anomalier (Turam) tilsier at området bør undersøkes videre.

Det er utført CP-, IP-, RP- og SP-målinger i Eikerfeltet høsten 1985. CP-målinger med jording i Berg gruve indikerer noe igjenstående malm på dypet, men ikke i økonomiske mengder. Åsgruva og Haugset gruve fremstår som ubetydelige mineraliseringer ved Cp-målinger. IP, RP- og SP-målinger over kartlaget VLF-anomalier indikerer at disse skyldes sprekkesoner i fjellet. Det indikeres kisimpregnasjon til side for sprekkesonene, og i et tilfelle indikeres mineralisering i sone. Ut fra de geofysiske målingene synes feltet økonomisk uinteressant og videre undersøkelser anbefales ikke.

I forbindelse med Nord-Trøndelagsprogrammets malmundersøkelser, har NGU utført kombinerte IP-målinger over et ca 2,5 km² stort område ved Flintheia i Leksvik kommune. IP-målingene i Flintheia-området viser at de kjente forekomstene av Cu-Pb-Zn ikke har vesentlig utbredelse utover det som er blottet i skjerpene, og forekomstene er meget små. Målingene har gitt bare en anomali som kan tenkes å være knyttet til hittil ukjent forekomst av samme type. Målingene indikerer en strøklengde på ca. 150 m. Anomaliårsaken ligger i overdekket terreng, og er ikke påvist. Dersom den eventuelle mineraliseringen her er mineralogisk og kjemisk av samme type som i skjerpene i området, er den for liten til å ha økonomisk interesse.

I forbindelse med Grong Grubers boringer i sydfeltet, har NGU utført CP-mål- inger i tilsammen 8 borhull. Hensikten med målingene var å fastlegge de på- viste mineraliseringenes utstrekning. Målingene har vist at mineraliseringen på 350m dyp i borhull D162, tilhører et mineralisert nivå som strekker seg sørover til borhull D182. Dette borhull viste seg å være boret for kort, men måledata indikerer at det mineraliserte nivået vil nås etter maksimum 30 meters forlengelse. Denne mineraliseringen har dermed en betydelig større utstrekning enn det som var konklusjonen fra målingene på bakken i 1992. Variasjonene i potensialfallet langs det minerali- serte nivået, indikerer at det består av partier med impregnerte og mere kom- pakte mineraliseringer. Mineraliseringen som var påvist på 388-391m i borhull D182, tilhører et høyere mineralisert nivå. Nivåets areal er trolig av samme størrelse som det under- liggende, og med best ledningsevne (mest massivt) mot sør.

Berggrunnsgeologisk kartlegging er utført i et ca. 60 kvkm stort område sørvest i Grongfeltet, nord for Sanddøldalen. Det meste av området er del av Gjersvikdekket som dannes av flere dekkeflak med varierende intern petrografi og struktur. Dominerende er grønnstenskomplekset med overliggende vulkanoklastiske/sedimentære bergarter samt i hovedsak trondhjemittiske til gabbroide, subvulkanske intrusjoner. De fleste dekkeflak har invertert stratigrafi. Tektoniseringen under dekketransporten var penetra- tiv i de laveste, sørligste delene. I de nordligste delene kuttes eldre struk- turer av flakgrensene. Senkaledonske skjærsoner og forkastninger påvirker og reaktiverer tidligere strukturer i deler av området. En sen- til postkaledonsk forkastning (Sanddøla- Sandnes-Elstad "detachment") skjærer den kaledonske tektonostratigrafien og danner Gjersvikdekkets grense i sør og vest. Rossetforekomsten ligger i amfibolgneiser tilhørende en lavere tektonostrati- grafisk enhet (Skjøtingsdekket?) vestenfor Gjersvikdekket. Skiftesmyrområdet er del av Gjersvikdekkets hovedmasse og er rikt på sulfid- disseminasjoner. De fleste ligger omtrent konkordant i laminerte, basiske, dels andesittiske til dacittiske vulkanitter. Mulige stratabundne sulfider blir påvirket av en tidlig foldefase, mens mulige yngre mineraliseringssoner har dels gjennomsettende karakter. Godejord- og Finnbumineraliseringen har karakter av små, stratabundne forekom- ster i en sterkt og penetrativt deformert og metamorfosert vulkansk/vulkano- sedimentær lagpakke med stedvis rytmisk utvikling i lagrekken. Deler av prosjektområdet bør undersøkes nærmere i et oppfølgingsprogram.

Hensikten med undersøkelsen har vært å klarlegge faktorer som påvirker kjemisk forvitring av malm og sidebergarter ved norske kisforekomster. Undersøkelsen omfatter 6 norske kisgruver med 20 representative prøver fra hver forekomst. Prøvene består av tilnærmet ren kis, impregnasjoner og tilnærmet ren sidebergart. En har bestemt totalinnhold av ulike grunnstoffer, og forsøkt å simulere forvitring over kort og lang tid ved kjemiske angrep med syrer av forskjellig art og styrke. Følgende eksperimentelle undersøkelser er gjort: Totalanalyser av hoved- og sporelementer med XRF, Ekstraksjon med salpetersyre 1:1 under koking, Ekstraksjon med svovelsyre 1N + noe salpetersyre, Ekstraksjon (oppslemming) med svovelsyre, pH=3, Ekstraksjon (oppslemming) med vann. Resultatene er presentert i 12 tabeller og 18 figurer og tre delrapporter. Bufferkapasitet for prøvene er beregnet. Det er påvist sammenheng mellom pH i oppslemming og innhold av svovel og karbon i prøvene. Sammenhengen kan beskrives matematisk på grunnlag av parameterverdienene, og prøvene kan deles av to familier avhengig av karboninnholdet. Tverrfjellet og Joma ligner hverandre sterkt. De har gjennomgående høyest pH og høyest innhold av karbon. Også Gjersvik, Løkken, Skiftesmyr og Skorovass ligner hverandre. I disse forekomstene opptrer kis fra begge familier. Innholdet i avrenning fra kjente forekomster er sammenlignet med oppslemming i vann og fortynnet svovelsyre med pH=3. Likhetstrekk kan påvises. Det foreslås en metode for å utarbeide avrenningsprognoser basert på resultatet av oppslemminger. Det er ikke funnet noe spesielt samband mellom forvitring av kis og spesifikke mineraler. Samlet forvitring synes mer avhengig av bergartenes kjemiske bruttosammensetning enn av mineralsammensetningen.

Det er bra samsvar mellom helikopter- og bakkemålingene i de forskjellige måleområdene. Bakkemålingene har derimot gitt vesentlig bedre oppløsning, da det flere steder viste seg at en helikopteranomali representerte flere parall- elle soner. Bakkemålingene har i tillegg påvist sonenes nøyaktige beliggenhet med angivelse av røskemuligheter. Ved å måle de mest markerte sonene med Slingram, har en fått gradert ledningsevnen på de påviste sonene fra VLF-målingene, i tillegg til angivelse av dyptgående, overdekke og fall. De geofysiske bakkemålingene har i de fleste områdene påvist flere markerte soner, hvor mange også er gode ledere. De fleste sonene ble prøvetatt, og anomaliårsaken fastlagt ved de malmgeologiske undersøkelsene, som foregikk samtidig med de geofysiske målingene. Når det gjelder resultatene fra disse undersøkelsene henvises til Birkeland (1993).