GEOFYSISK METODE

Following a short historical review of uranium prospecting in Norway, most of which has been done by the Geological Survey of Norway, a simplified description is given of radioactivity, radiation, instruments and methods of measurements, and the dangers to health from naturally occurring radioactive sources. The main part of the paper concerns a description of uranium prospecting in Norway. The different methods used by the Geological Survey and the areas surveyed by each method are described, comments are given on each prospecting method used. Geological modelling in prospecting is based on a knowledge of the geological environment of known deposits and on parallels drawn with known uranium provinces, especially those in the Nordic countries Sweden and Finland. Only a few per cent of Norway's land area has been covered by radiometric airborne (helicopter) surveys of sufficient quality. More than half of the country has been surveyed by car, i.e. areas where measurements have been made along all the available roads. Geochemical methods have been used, mainly stream sediment sampling, with reasonably good results. Extensive areas have been covered but with uneven and mostly low ampling densities. All work up to 1983 is included in the overview. A short description of the main uranium mineralizations, including literature references, is presented.

Rapporten er ment som et kompendium for undervisning ved NTNU, men også ved andre universiteter i
Norge. Andre interesserte inviteres også til å studere muligheter og begrensninger ved elektriske
målinger. Det gis en detaljert oversikt over:
• Ord og uttrykk
• Grunnleggende teori inklusive materialegenskaper
• Faktorer som påvirker elektriske målinger
• Vertikale elektriske sonderinger (VES), datainnsamling, inversjon og tolking
• 2D resistivitet (ERT), datainnsamling, inversjon og tolking
• Muligheter og begrensninger ved 2D resistivitet (Modellering)
• Selv Potensial (SP), datainnsamling, inversjon og tolking
• Indusert Polarisasjon (IP), datainnsamling, inversjon og tolking
• Oppladet potensial (CP), datainnsamling, inversjon og tolking
• Elektriske borehullsmålinger, ERT, SP, IP og CP
Eksempler på gode resultater innenfor:
• Forundersøkelser for tunneler
• Kartlegging og karakterisering av leire
• Kartlegging av grunnvann og grunnvannsforurensing
• Kartlegging av sand- og grusforekomster
• Kartlegging av ustabile fjellparti
• Kartlegging av permafrost
• Resistivitet i kombinasjon med andre metode

Aeromagnetisk kart over Norge 1:250 000

Aeromagnetisk kart over Norge 1:250 000

Aeromagnetisk kart over Norge 1:250 000

Det er foretatt en hydrogeologisk forundersøkelse på Søa-deltaet, Kyrksæterøra. Undersøkelsen er gjennomført v.h.a. vertikale elektriske sonderinger (VES). Rapporten konkluderer med at videre oppfølging i form av boring/ prøvepumping anbefales i tre av de undersøkte lokaliteter.

I tilknytning til løsmassekartlegging av kartblad Tingvoll (1320-1) er avsetningene ved Angvik undersøkt med tanke på grunnvannsuttak. Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av seismiske og geoelektriske målemetoder. Målingene indikerer at terrassen rett nord for Sandabekkens utløp består av sand og grus med mektigheter som kan gi grunnlag for grunnvannsuttak.

For å kartlegge komplekset av tunge mafiske og ultramafiske bergarter på Leka ble det gjort gravimetri på Leka, Austra og deler av Vikna. Gravimetrisk Bougueranomalikart med farger og koter ble laget for hele området. Kartet viser at Leka massivet er årsak til en kraftig positiv anomali, ca.30 mGal over bakgrunnsnivået. Petrofysiske målinger ble utført på steinprøver fra Leka og området utenfor. Med utgangspunkt i den geologiske kartleggingen i overflaten, de målte gravimetriske anomaliene og de målte densitetene, ble det gjort modell- beregninger for å finne strukturenes utstrekning horisontalt og vertikalt. Undersøkelsen viser at komplekset har steiltstående grenser og danner en tektonisk blokk som har en dybde på ca. 6 km. Komplekset er i hovedsak be- grenset av to sett med skjærsoner med orienteringene 40 gr. og 60 gr. Det integrerte gravimetrisk-strukturgeologiske studiet av Leka viser at systemet i dette området kan ha karakter av et strike-slip duplekssystem. Resultatene av undersøkelsen kan ha betydning for forståelsen av bassengutviklingen på Haltenbanken.

I forbindelse med prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler" har NGU
gjort geologiske og geofysiske undersøkelser langs deler av tunneltraseen ved
Grualia i Lunner kommune. Hensikten med de geologiske undersøkelsene var å
kartlegge og undersøke svakhetssoner i berggrunnen. Med de geofysiske
undersøkelsene ville en prøve ut teknikker som har vært lite benyttet i
forundersøkelser for tunneldrift. Benyttede metoder har vært optisk inspeksjon
i borehull, måling av temperatur og ledningsevnei vannet og måling av naturlig
gammastråling i borehullene. Det er også målt resistivitet i borehullene og
foretatt testpumping med strømningsmåling for å beregne brønnenes
vanngiverevne. Alle disse metodene kan si noe om fjellets beskafenhet
(oppsprekking, vanninnslag). Tidligere har NGU gjort 2D resistivitetsmålinger
på bakken langs tunneltraseen for å kartlegge svakhetssoner.
Resultatene fra målinger i 6 brønner viser store variasjoner i fjellkvaliteten.
Brønnene er boret mot indikerte svakhetssoner. Åpne vannførende sprekker og
partier med sterk oppsprukket fjell er påvist i eller like i nærheten av
tunneltraseen. Svakhetssonen mellom hornfells og syenitt vest for Langvatnet er
sterkt oppsprukket, har stor vanngiverevne, og det er påvist ustabile masser.
Lenger øst er det i syenitten påvist flewre åpne, vannførende sprekker. Lenger
øst i traseen er det påvist oppsprukket og ustabilt fjell. Flere av hullene er
blokkert av ras, noe som bekrefter den dårlige fjellkvaliteten. I de nevnte
områdene må en forvente problemer under drivingen med hensyn til vanninnslag og
stabilitet.
Metodisk har borehullsundersøkelsene vist seg og ha stor verdi for oppfølging
av 2D resistivitetsmålinger på bakken. Indikerte svakhetssoner ved 2D er blitt
bekreftet og karakterisert. Utprøving av de geofysiske teknikkene har så langt
vist lovende resultater. 2D resistivitetsmålinger på bakken med oppfølgende
boring, borehullslogging, pumping og strømningsmåling vil smmen gi en god
karakterisering av undergrunnen der fjellanlegg planlegges. Med et godt
geologisk grunnlag (strukturkartlegging) vil de nevnte teknikker kunne bidra
med verdifulle opplysninger om hva en kan forvente seg foran stuffen med
tunneldriving