BORKJERNEUNDERSØKELSE

I geofysisk avdelings rapportarkiv ligger et hefte som inneholder 14 bilag ( bilag 6 - 19). Disse viser profiler gjennom de hull som ble boret under boroppdrag 709. I profilene er angitt de mineraliserte sonene og analyseresultatene.

Rapporten består av kjernebeskrivelser fra diamantboringene i Bruvannsfeltet 1973: 12 nye hull, forlengelsen av fire hull boret i 1972 og ett borhull, totalt 5754 m.

Mens diamantboringene i Bruvannsfeltet i 1971 ble påsatt syd for forekomsten og boret på skrå mot NNØ (vinkelrett stollaksen) er hullene f.o.m. 1972 på- satt over forekomsten i et systematisk rutenett i overensstemmelse med det økonomiske kartverk og boret loddrett. Bindet gjelder undersøkelsene t.o.m. 1973, og består av: Et geologisk kart i M:1:2 000 med borhullspåsetningene avmerket. 12 N-S og 8 Ø-V borhullsprofiler med hullene inntegnet etter målt avvikelse og med geologien registrert i hullene påført.

Resultatene fra geokjemi og helikoptermålinger gir vel definerte og sammen- fallende anomaliområder i Råg'gejav'ri - Niei'daav'zi - og Mir'kujåkka- områdene. Mineraliseringen ved Råg'gejav'ri er undersøkt med korthulls diamantboringer, som har vist at magnetkismalmen her er så fattig at den ikke har noen økono- misk interesse. I de andre to områdene er overdekningsgraden stor, og det er ikke mulig å vurdere anomaliens verdi ut fra det som kan ses på overflaten. Den videre undersøkelse bør derfor innbefatte morene-geokjemi og fastfjellsprøvetaking, fortrinnsvis med korthulls diamantboring, geofysiske bakkemålinger bør også vurderes. Uranmineraliseringen i Njallav'zi blir revurdert av diplomkandidat fra NTH (M.Often). Alle bekkesedimentprøver fra 1974 blir analysert på Fe, Mn og U. Ut fra dette blir prøvene vurdert på nytt av diplomkandidaten som avslutter arbeidet i 1976. Staten har 53 mutingsområder på kartblad Cier'te, mutet i 1974/75. Et nytt mutingsområde vil bli tatt ut i 1976.

Studies of metal zonations in the Bleikvassli deposit are important, both for detailed planning of a drilling program and for subsequent interpretations of the results. For this investigation, drillhole data were selected from profiles throughout the deposits at intervals of about 100 meters, except for the old, southern part of the deposit, where all profiles where used because of scarcity of data. The total number of drillcore intersections analysed is 461 and is composed of 1437 individual analyses, representing 1953 meters of drillcore. The data has been weighted according to the lengths of the analyzed intervals and average of each ore intersection have been calculated. This study show the presence of a pronounced metal zonation in the deposit, with enrichment of copper in the deeper, central part of the deposit, whereas zinc and lead are relatively enriched towards the upper and more northern part of the deposit. This zonation accords with a mineralogical zonation: pyrrhotite ore contains chlorite and/or biotite is relatively enriched in copper; pyrite ore contains muscovite and/or biotite, and is relatively enriched in zinc and lead. A strong correlation between zinc and lead shows that no major redistribution and separation of these metals took place during the tectonic events affecting the deposit, and that the large-scale zonation observed are likely to be of primary origin. Silver and lead are highly correlated, support- ing the view of galena as the main silver carrier in the deposit. Manganese, and to some extent barium, are associated with the copperrich part of the deposit. This could be a coincidence, due to a primary enrichment in the sediments. Referring to idealized models for SEDEX type deposits, the pyrrhotite-ore enriched in copper could represent the proximal part of the deposit and the pyrite-ore enriched in zinc would be the more distal part. A

Vinteren 1998 ble det boret to borhull gjennom kroppen av mikroklingneiss i Bleikvassli. Fem prøver fra Bh. 17-98 er analysert med XRF for hoved- og sporelement geokjemi og mineralogi-undersøkelser. Disse analysene ble utført på NGU i februar-mars 1999. Både mineralogi og geokjemi av borkjerneprøvene er helt i samsvar med tidligere studier av mikroklingneissen i dagen og antyder at gneissen er relativt homogen i sammensetning. Imidlertid kan det synes som om kalium-innholdet avtar mot dypet i borhullet. Mikroskopering viser at feltspatkornene stort sett er fri for inneslutninger, noe som indikerer at det skulle være mulig å framstille et godt feltspatkonsentrat i samsvar med tidligere oppredningsforsøk. Forsøkene med å måle kalium-innhold i borkjerner direkte ved bruk av felt-spektrometer har gitt negative resultater, vesentlig antakelig på grunn av for høye bakgrunnsverdier i forhold til strålingen fra borkjernen. Flere geokjemiske analyser og boringer er nødvendige for å si noe sikkert om hvor homogen mikroklingneissen er. Dersom radiometri skal brukes for å si noe om kalium-innholdet i borkjerner, må en annen framgangsmåte brukes for målingene. Det viktigste er å skjerme for den høye bakgrunnsstrålingen, for eksempel ved bruk av blyplater. Det beste vil nok i alle tilfeller være gjøre målingene direkte i borhullet og i tillegg gjøre en del XRF-analyser for å kontrollere innholdet av kalium og mikroskopering for å kontrollere mineralogi.

Det er utført logging av borkjerner fra NDRs boring ved Tillermoen i Målselv i 2010. En kort faktabakgrunn for arbeidene med kleberstein ved Tillermoen er gitt. Logg og foto av borkjerner er med i rapporten.
Klebersteinen er en grå-grønn kloritt og talkførende kleberstein med noe magnesitt, oksyd og amfibol. Den varierer i feltet i massivitet og kornstørrelse, men kan lokalt i volum som NDR er interessert i, være homogen nok. Rapporten er en støtte for NDRs vurdering av klebersteinen i feltet.

Mannen is an unstable rock slope located in Romsdalen in Møre og Romsdal county. The most active part is located in the uppermost part of the slope and has an estimated volume of 2.5-3 Mm3 and moves with a velocity of approximately 4-5 cm/year. Since 2009, the unstable rock slope at Mannen is under continuous monitoring by the Åknes/Tafjord Beredskapssenter IKS.
A 138 m deep, vertical cored borehole has been drilled in 2010 in the uppermost part of the Mannen rock slope. The aim of this coring was to characterize weakness zones that may explain the active deformation. This report presents the geological logging of the drill core and the geophysical logging of the borehole by an optical televiewer, which gives orientation of fractures and structures, as well as fracture frequency. Both the geological core logging and geophysical borehole logging resulted in the observation of many highly deformed and even crushed levels at several depths. Among them, the core interval between 57 and 81 m depth shows the highest density of severely crushed zones associated with fine-grained products, such as breccias or even clay-rich gouges. This interval is interpreted to be the subsurface expression of the main basal sliding surface.