KJERNEBORING

Dette oppdraget er å betrakte som GM's første boroppdrag og førte til ansettelse av Johs. Bratli som borformann ved institusjonen. Boringen er beskrevet av statsgeolog Færden i hans rapport av 26.11.1952 over malmforekomstene ved Mikkeljord. Da det fra GM's side ikke er utarbeidet noen rapport fra oppdraget, har en i sin helhet kopiert opp Færdens rapport. Boringene foregikk på grunnlag av GM's geofysiske målinger, jfr. GM Rapport nr. 89. Det ble boret i alt 8 korte hull.

Boringen foregikk på grunnlag av anomalier fra geofysiske målinger utført i 1953, jfr. GM Rapport nr. 108. Det ble boret i alt 360 meter fordelt på 11 hull.

Boringene foregikk på grunnlag av anomalier fra GM's målinger i området i 1953, jfr. GM Rapport nr. 113. Fjellet er tildels dekket av tykk morene som det var meget vanskelig å komme i gjennom. 9 hull på tilsammen ca 850 meter ble boret ned til mineralisert sone. 6 hull på tilsammen 77 meter måtte oppgis før man kommer igjennom morenen. Rapporten inneholder bergartsbeskrivelse av enkelte hull.

Rapporten inneholder et orienterende forslag til diamantboringer på kissonen som ble funnet ved Turammålingene i 1954, Krf. GM Rapport nr. 138.

Boringene ble utført på grunnlag av resultatene av GM's elektromagnetiske målinger i 1954, jfr. GM Rapport nr.138. Det ble boret 16 hull med samlet lengde ca 1260 meter. Av rapporten fremgår hullenes plassering og lengde. Plasseringen er referert til GM's koordinater. Leder for borprogrammet var F.M. Vokes. I følge hans rapport er antallet hull for lite til å gi et fullstendig bilde av Sabetjokforekomsten. Boringene tyder imidlertid på at forekomsten har for liten tonnasje ( 480.000 tonn med 1.16% Cu.)

Rapporten gir en bred framstilling av undersøkelser av malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5 000. Det fremgår at malmforekomstene ligger i Kaledonske grønnsteiner og disse er inndelt slik: - tynnspaltende skifer. - amfibolittisk skifer med putestruktur - plagioklas- hornblende-gneis Alle gruver og skjerp er registrert og nesten alle lar seg gruppere på grunnlag av mineralføring og bergartstilknytting. De dominerende malmmineralene er svovelkis, sinkblende og kobberkis. Malmsonen ved Vigsnes er den eneste økonomisk interesante og her forekommer Gamle Vigsnes gruver og Rødklev gruver. Begge er imidlertid utdrevet. I tillegg er syv andre malmsoner beskrevet. Rapporten gir en utredning om malmens genese og erfaringer ifm. kjerneboringer. Det ble ikke funnet drivbar malm ifm. undersøkelsene. Rapporten inneholder en rekke fotografier, diagram og tabeller. Rapport 3116 B inneholder avhandlingens tegninger.

Rapporten gir i tabbelform en oversikt over borhullenes nummer, plassering, retning og lengde. Hullenes plassering er referert til stikningsnettet for de geofysiske målinger.

Boringene foregikk på grunnlag av resultatene fra magnetiske målinger, jfr. GM Rapport nr. 147 og nr. 178. Det ble boret ett hull som ble påsatt horisontalt fra en stoll og boret i en lengde av 89,51 meter. Det ble truffet to 5 cm. soner og en 40 cm. sone av magnetitt.

Kobberforekomsten ble oppdaget under blokkleting i 1958. Det ble straks satt i gang selvpotensialmålinger og magnetiske målinger (GM Rapport nr. 228) samt boret 4 hull. Undersøkelsene ble fortsatt i 1959 etter et større program som omfattet geofysiske målinger (GM Rapport nr. 244 A), geologisk kartlegging, blokkleting og diamantboring. Boringene ble foretatt på grunnlag av de geofysiske anomalier og de erfaringer som var høstet i Bidjovagge. Det ble boret 10 nye hull. De geofysiske anomalier skyldes hovedsaklig grafittskifer. Resultatene av undersøkelsene kan sammenfattes slik: Den rike kobbermineralisering som er funnet har for liten utstrekning. Se forøvrig den endelige rapport over undersøkelsene: 252 A.

Boringene ble foretatt på grunnlag av resultatene fra tidligere elektromagnetiske målinger, jfr. GM Rapport nr. 60. Det ble boret 4 hull i samme profil ut fra 2 standplasser. I alt ble det boret 8,50 meter overdekke og 191,62 meter fjell. Grafittsoner ble påvist i alle hull.