KJERNEBORING

Formålet med boringene var å lage et hull for en heisewire. Borplassen var i en påbegynt stigort i tilløpstunnelen til Kildal Kraftstasjon. Hullets lengde ble 32,20 meter. De oppførte koordinater er omtrentlige.

Kobberforekomsten Suovrarappat som ligger ca. 40 km NW for Kautokeino ble oppdaget ved blokkleting i 1958. Dette førte til at det samme år ble utført selvpotensialmålinger og magnetiske målinger i området (GM Rapport nr. 228) samt boret 4 hull. Resultatene var såvidt positive at det i 1959 ble gjennomført et større undersøkelsesprogram som omfattet elektromagnetiske målinger (GM Rapport nr. 244 A) geologisk kartlegging, blokkleting og diamantboring av 10 nye hull. Ved boringene ble det funnet lokale kobberanrikninger, men ingen var så rike som de som ble påtruffet i 1958 (16 meter malm med ca. 5% Cu). Rapporten omtaler ganske inngående de geologiske og malmgeologiske forhold i feltet. Kjernebeskrivelser er vedlagt rapporten. Kartbilag foreligger i separat hefte.

Boringene var et ledd i undersøkelsene av kobberforekomstene i Bidjovagge og foregikk på basis av forutgående geofysiske målinger. Det ble boret 7 hull med samlet lengde 713,60 meter.

Det ble boret 2 hull med samlet lengde 197,70 meter. Boringene foregikk på basis av blokkleting og geofysiske målinger.

Hensikten med boringene var å undersøke den kjente kobberforekomst på grunnlag av foreliggende geofysiske anomalier. Det ble boret 10 hull av samlet lengde ca. 780 meter.

Formålet med boringene var å undersøke kalksteinsforekomsten. Det ble boret i alt 295,90 meter fordelt på 3 hull.

Boringene ble utført som ledd i malmundersøkelsene i Bidjovagge. Borhullenes plassering er referert til stikningsnettet for de geofysiske målingene. Det ble boret i alt 10 hull. Den totale mektigheten i fjell er 632,15 meter og i jorddekket 98,50 meter.

GM-oppdragene nr. 137 (1954), nr. 159 (1955) og nr. 183 (1956) var konsen- trert om leting etter jernmalm i Karasjokområdet. Fra oppdrag 183 foreligger det ikke rapport., men viser til resyme av Per Fr. Trøften datert 20 mai 1957. Dette resyme ligger i rapportarkivet. Jernmalmprospekteringen i Karasjokområdet var i 1956 i sin avsluttende fase. Det gjensto magnetometrisk rekognosering over et område ved Bakkelvarre samt prøvetaking av forekomstene Suolomaras og Guoikkavarre på dypet. Ved Bakkel- varre ble det rekognosert et ca. 14 km2 stort område, men det ble ikke ob- servert anomalier av større interesse. Forekomstene Suolomaras og Guoikkavarre var begge grundig prøvetatt i dagen. Denne jernmalmtype er lite motstandsdyktig mot forvitring og det var derfor nødvendig med diamantboring for å få friske prøver fra dypet. Det ble i alt boret ca. 380 meter fordelt på 5 hull.

Rapporten inneholder kun tekniske data for oppboringen av uranforekomsten Øksnanuten. Det er i alt satt 3 hull med en samlet lengde på 120 m. Det gis ingen borlogger eller analyser av malm.

Rapporten beskriver resultatene av geologiske undersøkelser og diamantboringer utført i 1961. Sande dam er senere omdøpt til Follsjø dam.