BLOKK

Kobberforekomsten ble oppdaget under blokkleting i 1958. Det ble straks satt i gang selvpotensialmålinger og magnetiske målinger (GM Rapport nr. 228) samt boret 4 hull. Undersøkelsene ble fortsatt i 1959 etter et større program som omfattet geofysiske målinger (GM Rapport nr. 244 A), geologisk kartlegging, blokkleting og diamantboring. Boringene ble foretatt på grunnlag av de geofysiske anomalier og de erfaringer som var høstet i Bidjovagge. Det ble boret 10 nye hull. De geofysiske anomalier skyldes hovedsaklig grafittskifer. Resultatene av undersøkelsene kan sammenfattes slik: Den rike kobbermineralisering som er funnet har for liten utstrekning. Se forøvrig den endelige rapport over undersøkelsene: 252 A.

Rapporten beskriver først undersøkelser utført i nordre del av grønnsteinsområdet som strekker seg syd - sydøstover fra Carajavri. Videre omtales befaring av kobberskjerp på Nabar og en magnetkisforekomst i Masi. Rapporten omtaler også undersøkelser ved Vuobmidokka i Reisadalen hvor det foreligger geokjemiske anomalier på bly. Når det gjelder befaringen på magnetkisforekomsten i Masi henvises forøvrig til T. H. Tan's notat/etterskrift datert 27. juni 1968.

I forbindelse med en regionale blokkleting innen grønnskiferområdet langs Stuoravassdraget mellom Hyolithussonen og Kautokeinoelven (GM Rapport nr. 254 A) ble det bragt inn prøver av tre blokker fra Gæssemaras. Prøvene besto av en sterkt breksiert albittfels hvor det i sprekkene var utfelt kobberkis og ankeritt. Prøvene var relativt rike, og det ble derfor besluttet å utføre en mer detaljert blokkleting på Gæssemaras. Det ble funnet i alt 127 blokker. Parallelt med blokkletingen ble det foretatt en meget detaljert geologisk undersøkelse.

Blokkletingen og den geologiske rekognoseringen ble utført som ledd i de regionale malmundersøkelser i Finnmark. Det undersøkte området utgjør 850 - 900 km2. I tillegg til de regionale undersøkelser ble det utført detaljert blokkleting og geologisk kartlegging i et begrenset område på Gæssemaras. For undersøkelsene på Gæssemaras henvises til GM Rapport nr. 254 B.

Kobberforekomsten Suovrarappat som ligger ca. 40 km NW for Kautokeino ble oppdaget ved blokkleting i 1958. Dette førte til at det samme år ble utført selvpotensialmålinger og magnetiske målinger i området (GM Rapport nr. 228) samt boret 4 hull. Resultatene var såvidt positive at det i 1959 ble gjennomført et større undersøkelsesprogram som omfattet elektromagnetiske målinger (GM Rapport nr. 244 A) geologisk kartlegging, blokkleting og diamantboring av 10 nye hull. Ved boringene ble det funnet lokale kobberanrikninger, men ingen var så rike som de som ble påtruffet i 1958 (16 meter malm med ca. 5% Cu). Rapporten omtaler ganske inngående de geologiske og malmgeologiske forhold i feltet. Kjernebeskrivelser er vedlagt rapporten. Kartbilag foreligger i separat hefte.

Det henvises til NGU Rapport nr. 254/B over de undersøkelser som i 1959 ble utført i det samme område. Foreliggende undersøkelse tok sikte på å føre undersøkelsene videre. Det ble foretatt detaljert blokkleting som førte til nye funn av malmblokker. Videre ble det foretatt magnetiske målinger samt geolgiske undersøkelser.

Blokkletingen som foregikk i Finnmark i 1959 dekket grønnskifersonen langs Stuorajavrre-vassdraget mellom Hyolithussonen og Kautokeinoelven. I 1960 ble blokkletingen fortsatt helt syd til riksgrensen mot Finland. Området har et areal på ca. 750 km2. Det ble ikke funnet malmblokker av større interesse. I forbindelse med den regionale malmleting ble det befart en del lokaliteter hvor det ved flymålinger var fremkommet anomalier av mer fremtredende karakter.

Under stikningsarbeidet ved Mielgasjavrre i forbindelse med de geofysiske undersøkelser i 1961 i området Agjetjokka - Goaskenjavrre, jfr. GM Rapport nr. 314 B, ble det funnet kobberkisholdige blokker. Etter at stikningsarbeidet var ferdig, ble det utført en detaljert blokkleting i området. I alt ble det gjort 268 registreringer av mineraliserte blokker eller blokkgrupper. De geologiske forhold ved Mielgasjavrre er vanskelig å kartlegge da det nesten ikke finnes blotninger av fast fjell. På grnnlag av blokkletingen ble det diamantboret 4 hull av samlet lengde 190 meter. Borhullene ble plassert i punkter hvor det forekommer flest kobbermineraliserte blokker. I to av hullene ble det truffet noe kobberkis i kalkganger.

Blokkleting er et ledd i den regionale malmleting i Finnmark. Foreliggende arbeider er en fortsettelse av den utstrakte prospektering som ble utført i Kautokeino-området i 1959 og 1960, j.fr. GM Rapport nr. 254 A og 276 A.

Undersøkelsene er en fortsettelse av de arbeider som ble innledet i 1964, kfr. NGU Rapport nr. 548 A og 548 C. Det ble utført slingrammålinger, geologiske undersøkelser samt makro- og mikroblokkleting. Et stort antall utvalgte lokaliteter ble undersøkt. Rapport 620 A med bilag omfatter 3 bind. Når det gjelder mikroblokkletingen se NGU Rapport nr. 620 B.