RESSURSKARTLEGGING

Rapporten gir en bred framstilling av undersøkelser av malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5 000. Det fremgår at malmforekomstene ligger i Kaledonske grønnsteiner og disse er inndelt slik: - tynnspaltende skifer. - amfibolittisk skifer med putestruktur - plagioklas- hornblende-gneis Alle gruver og skjerp er registrert og nesten alle lar seg gruppere på grunnlag av mineralføring og bergartstilknytting. De dominerende malmmineralene er svovelkis, sinkblende og kobberkis. Malmsonen ved Vigsnes er den eneste økonomisk interesante og her forekommer Gamle Vigsnes gruver og Rødklev gruver. Begge er imidlertid utdrevet. I tillegg er syv andre malmsoner beskrevet. Rapporten gir en utredning om malmens genese og erfaringer ifm. kjerneboringer. Det ble ikke funnet drivbar malm ifm. undersøkelsene. Rapporten inneholder en rekke fotografier, diagram og tabeller. Rapport 3116 B inneholder avhandlingens tegninger.

- Det ble foretatt en rekognoseringstur i grunnfjellet på sydvestsiden av Mjøsa i 1964. Nærmere undersøkelser ble foretatt i 1965. - Det ble tatt prøver for fallprøve. - Dette området kan ligge vel til rette for pukkverk.

- Befaring kom i stand etter oppfordring fra disponent Ole Simonsen. - Det ble tatt 14 prøver til sprøhet og flisighetsundersøkelse. - En bør ved et moderne pukkverk fremskaffe et materiale av den bergarten som skulle tilfredstille betingelsene for tilslagsmateriale for veier med tung trafikk.

- Det ble undersøkt et gabbrofelt. - Prøve ble tatt for fallprøvetest. - Resultatet av fallprøven er god.

Oppdraget går ut på befaring med prøvetaking av egnet anleggsted til pukkverk for benyttelse til prosentsten for betong og tilslagsmateriale for asfalt og oljegrusarbeider, samt etterfølgende analysearbeid. Det er tatt 15 prøver for sprøhet og flisighetsanalyse. Videre undersøkelse bør foretas av feltene Råna og Ausvågøy, da det her er bergarter som tilfredstiller de strengeste kravene.

Undersøkelsen ble foretatt etter henstilling fra A/S Bjørkaasen Gruber. Sand og grusforekomster i området hvor berggrunnen består av skifer ser ut til å være av dårlig kvalitet. De mest lovende grus og sandforekomster finnes i granittområdene i den nordlige del av Nordland, særlig i Beisfjord. Dessuten ser forekomsten i Rognan i Saltdal ut til å være brukbar, selv om den inneholder endel lag av mo. Det ble tatt prøver til kornfordeling.

Hensikten med oppdraget var å finne en egnet forekomst av hvit anorthositt for eventuell pukkverksdrift til vegformål. Området ble befart og prøver ble tatt for fallprøveanalyse. Områdene bør undersøkes nærmere.

I forbindelse med undersøkelse etter industrielle mineraler, bygningsstein og veitilslagsmateriale i Finnmark høsten 1969, ble disse undersøkelsene foretatt i noen dager i Nord- og Midt-Troms. Det ble tatt 7 prøver av fast fjell for bestemmelse av sprøhet og flislighet for vegtilslagsmateriale. I tilegg tok man en prøve av nedknust grus fraksjon av fast fjell, samt sprøhet og flisighet av stein - fraksjonene. Resultatene som finnes i bilagene viser at sprøhet og flislighet er god for samtlige prøver, og meget god for prøvene 3767 og 3768. Samtlige prøver er tatt intill eller i umiddelbar nærhet av E6, og alle er tatt mellom Balsfjord og Finnmark grense. Prøvetakningen har vært basert på fast fjell for faste veideler.

I forbindelse med undersøkelser etter industrielle mineraler og bygningsstein i Finnmark fylke ble det foretatt prøvetaking av fast fjell og løsavleiringer til vegtilslagsmateriale. Fra før hadde man svært få data av tilslagsmateriale innen fylket. Vegvesenet har hittil ikke benyttet nedknust fast fjell som tilslagsmateriale, men med den utbygging som forestår i årene fremover må de basere seg på det. Prøvetakingen ble basert på fast fjell til faste vegdekker (19 prøver). På disse ble det utført sprøhets -og flisighetsanalyser. Av løsavleiringene ble det tatt 18 prøver, hvor sprøhet og flisighet ble analysert i tillegg til kornfordelingskurve.