SVOVELKIS

Rapporten gir en bred framstilling av undersøkelser av malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5 000. Det fremgår at malmforekomstene ligger i Kaledonske grønnsteiner og disse er inndelt slik: - tynnspaltende skifer. - amfibolittisk skifer med putestruktur - plagioklas- hornblende-gneis Alle gruver og skjerp er registrert og nesten alle lar seg gruppere på grunnlag av mineralføring og bergartstilknytting. De dominerende malmmineralene er svovelkis, sinkblende og kobberkis. Malmsonen ved Vigsnes er den eneste økonomisk interesante og her forekommer Gamle Vigsnes gruver og Rødklev gruver. Begge er imidlertid utdrevet. I tillegg er syv andre malmsoner beskrevet. Rapporten gir en utredning om malmens genese og erfaringer ifm. kjerneboringer. Det ble ikke funnet drivbar malm ifm. undersøkelsene. Rapporten inneholder en rekke fotografier, diagram og tabeller. Rapport 3116 B inneholder avhandlingens tegninger.

Hovedbergart er en biotittrik gneis og i denne opptrer en gabbrolinse som kan følges hele holmens lengder. Begge gjennomskjæres av flere nord-syd-gående pegmatittganger. Svak impregnasjon av kopperkis, svovelkis og molybdenglans opptrer lokalt i gabbro. Analyser av gabbroprøver viser ca. 0.1% Cu og 9.03-0.1% Mo og er derfor helt uten betydning som forekomst betraktet.

Rapporten er en malmgeologisk beskrivelse av SVANØ kisgruver beliggende ca. 17 km. syd for Florø. Det er kapitler / avsnitt om følgende: innledning (tidligere geologiske undersøkelser samt en plan for undersøkelsene i 1965), gruvens beliggenhet og produksjon, geologisk beskrivelse, bearbeidelse av malmen (makroskopisk og mikroskopisk), sammendrag av malmgeologien, geofysiske målinger, resultater av geofysiske målinger (EM, magnetiske målinger og SL - målinger) samt konklusjoner og forslag til videre arbeider. Rapporten er ledsaget av 6 kart (M 1:800) og profiler. (LPN 1986)

Det er gjort oppfølging av flyanomalier. Forekomstens består av en rekke røsker med strøk NØ. Forekomsten ligger nord for Lensvik kapell ca. 100 m.o.h. Hovedbergarten er en finstripet skifrig amfibolitt som er rester av den tektoniserte, kaledonske grønnstein som her opptrer som en synklinal med akse N4DØ og fall 30 grader mot N 60 V. Bergarten er svært rusten. En svært jernrik hornblende gir bergarten en lineasjon som er paralell strøk og synklinaksen. Forekomsten er uten interesse og flyanomaliene skyldes magnetittimpregnert gneis.

Undersøkelse av malmførende impregnasjoner ved Øvre og Nedre Tessa. Førstnevnte, som ligger i kvartsitt, utgjøres av tynne parallelle bånd av pyritt,magnetkis og korn av kopperkis. Impregnasjonen ved Nedre Tessa ligger i grønnstein og må karakteriseres som fattig.

Formålet med arbeidet er å undersøke malmen og kartlegge størrelsen. Metoder som blir brukt, er geologisk kartlegging, magnetiske målinger, mikroskopering og bergartsanalysering. Forekomstens beliggenhet og tidligere produksjon og undersøklser blir omtalt. Forekomsten er knyttet til et gabbromassiv. Malmmineralene er ilmelitt, magnetitt, svovelkis og kooberkis. Malm -og gangnemineralogi blir nøye beskrevet etter mikroskopering. Konklusjon: Som det fremgår av anomalikartet har man i det nedre felt flere store ertsimpregnerte soner. Lignende soner kan man også vente å finne på den andre siden av Porsgrunn - Bolviken. Impregnasjonen er imidlertid forholdsvis fattig og kun lokale steder når den opp til brukbar malmkvalitet. Av denne grunn kan forekomsten ikke sies å ha noen reell økonomisk interesse. (RW -86)

Malmhaug kisforekomst og bly-sink skjerp ble undersøkt for å finne sammenhengen mellom bly-sink mineraliseringene og kismalmen, og for å øke kjennskapen til malmene i Rana-distriktet. Et område på ca. 3 km² rundt malmene er kartlagt i målestokk 1:5 000 og prøver av mineraliseringene er undersøkt mineralogisk og geokjemisk. Kis- malmen ligger stratiformt i overgangssonen mellom en lys gneis, trolig en sur vulkanitt, og en kalkrik serie. Bly-sink mineraliseringene er svært små og finnes på sprekker i dolomitt, like over det mineraliserte nivået, men utenfor det egentlige gruveområdet og uten sammenheng med kismalmen.

Rapporten er en samlet beskrivelse av feltet, basert på undersøkelsene sommeren 1978 og tidligere arbeider. Sommeren 1978 ble det boret 5 korte diamantborhull, og det ble prøvetatt på berghallene. Prøvene er analysert på Cu, Zn, Pb, Co, Ni, Mo, V, Ag, Au, Fe og S. Mineraliseringen består av en rekke steiltstående kvartskalkspatganger i en grovkornet grønnstein. Malmmineralene er svovelkis, kobberkis og magnetitt pluss en rekke andre mineraler i aksessoriske mengder. Kjemisk er malmen kobberdominert. Gullinnholdet er lavt. Prøvene som har mer enn 0,2 ppm Au har gjennomsnittlig 0,4 ppm Au. Malmen er uhomogen, med rike partier, men er for liten til å være økonomisk interessant i dag.

Kjerneboring gjennom en baryttmineralisert forkastning og geologiske under- søkelser i fortsettelsen av denne forkastningen er gjort. I tillegg er svovel- isotop sammensetningen i barytt og svovelkis diskutert. Det var ikke mulig å få opp kjerneprøver fra selve forkastningssonen, og barytt er ikke påvist i sidebergartene. Bariuminnholdet i borkjerner og boreslam fra forkastningssonen er målt med en bærbar XRF-analysator, men ingen forhøyde verdier er funnet. Isotopundersøkelsene antyder at liknende prosesser med like S-kilder har ført til dannelse av barytt og svovelkis i breksje og sandstein. Barytt er antatt å være diagenetisk utfelt i grunnmarint miljø og senere mobilisert inn på årer i sandstein og breksje langs forkastningen. Denne har vært aktiv også etter den kaledonske deformasjonen. Senere leiromvandling kan ha ført til nedbrytning av baryttmineraliseringer. Videre baryttleting langs Trollfjord-Komagelv forkastningssonen anbefales ikke på bakgrunn av de eksisterende data.

Den nåværende vannforsyning til militærleiren på Lille Gråkallen er basert på vann fra Vintervatn. Vannet har dårlig kvalitet. NGU har vurdert mulighetene for uttak av grunnvann fra fjell. NGU konkluderer med at mulighetene er usikre, både kvalitets- og kvantitetsmessig. Grunnvannet har antakelig et høyt innhold av jern og sulfat og lav pH, på grunn av forvitring av kismineraler. Det er sannsynligvis mest realistisk å satse på videre behandling av den nåværende vannforsyning fra Vintervatn eller å bruke vann fra Kobberdammen. Dersom mulighetene for grunnvannsuttak skal vurderes videre, anbefales det skrådde prøveboringer ned til kvarts-tuff-laget, hvor en sprekkesone krysser terrenget under Blomstertjernet.