SØLV

Kopiert ved Norges Geologiske Undersökelse i jan 1952 av M.S.

Undersøkelse av malmførende impregnasjoner ved Øvre og Nedre Tessa. Førstnevnte, som ligger i kvartsitt, utgjøres av tynne parallelle bånd av pyritt,magnetkis og korn av kopperkis. Impregnasjonen ved Nedre Tessa ligger i grønnstein og må karakteriseres som fattig.

Rapporten beskriver oppfølging av geokjemiske anomalier fremkommet ved NGU's undersøkelser 1975. Det er tatt 50 mineraljordprøver som er analysert på bly, sink, sølv og kadmium. Det er ikke fremkommet i konsentrasjoner som kan indikere ukjent malmineral- isering. Ved undersøkelsene ble det funnet 3 områder med klare tegn til tungmetall- forgiftning som ble bekreftet av høye konsentrasjoner av sink og kadmium i humus. Forgiftningsfeltene er knyttet til kjente mineraliseringer.

Statens rettigheter i skogsfjord -Dåfjord området er befart og prøvetatt. Forekomstene mellom Skogsfjord og Dåfjord er av vasskis-type med lavt innhold av metaller, mens forekomster på strekningen Skogsnes -Nonsdagsdalen har et visst lapperinnhold. Enkelte vasskis-drag på østsiden av Skogsfjordvatnet er detaljert kartlagt. Undersøkelsene som har vært av rekognoserende karakter, har ikke framskaffet opplysninger som indikerer økonomisk interessante forekomster. Imidlertid er det geologiske miljøet av stor malmgeologisk interesse, spesielt med henblikk på edelmetaller, og undersøkelsene anbefales videreført.

Statens bergrettigheter i Borkenes-området, Kvæfjord, er nå undersøkt med geologisk kartlegging, ystematisk prøvetaking og diamantboring. Berg Gruve, som er undersøkt i detalj, er en sulfidforekomst av disseminasjonstype i silifiserte amfibolgneiser på grensa mot en granittisk intrusjon. Kobberkis og magnetkis er hovedmineralene, men bornitt og andre kobberrike sulfider finnes også. Gedigent kobber er også funnet. Inntil 83 ppm sølv er funnet, og bornitt er det viktigste sølvførende mineral. Uraninitt finnes i visse mengder. Ca. 5 km² er kartlagt rundt Berggruva. Amfibolgneiser og amfibolitter som representerer basiske vulkanitter og sure til intermediære gneiser med porfyrer, antagelig metavulkanitter og metasedimenter, er intrudert av 2 generasjoner granitter. Bergartene er prekambriske. Undersøkelsene har ikke påvist malm av økonomisk gehalt og størrelse, og det er heller ikke sannsynlig at slik kan finnes ved fortsatt leting i området.

I metasedimenter like over grunnfjellet i Mjønesskardet er det påvist en rekke stratabundne Pb-Zn-Cu mineraliseringer. Mineraliseringene er i tilknytning til 1-10 m mektig og opptil 1-2 km lange rustsoner. De består av sølvholdig blyglans, sinkblende, kobberkis, magnetkis og svovelkis. De rikeste mineraliseringene opptrer i tilknytning til foldeknær (m-skala).

Innen et avgrenset område på kartbladene Nordagutu og Kilebygd inneholder bekkesedimentene tildels høye Be-gehalter (maks 50,5 ppm Be). Bergarter innen dette området er prøvetatt og analysert på Be, Y og Ce. Endel av prøvene ble i tillegg analysert på Ag, Nb, Bi og Sb. Flere av bergartene er anriket på beryllium: En middelskornet granittisk gneis fra området inneholder i gjennomsnitt 8.1 ppm Be. Jernmalmene i området inneholder 9-12 ppm Be. Vismutmalm fra Lia grube inne- holder 48 - 145 ppm Be. En analyse av pegmatitt, den antatte moderbergart for vismutmalmen inneholder 49 ppm Be. Denne pegmatitt har sin hovedut- bredelse i feltets høyesteliggende del, i anomalifeltets NV-lige hjørne. Isens hovedbevegelsesretning er mot SØ, og en rimelig forklaring på Be- anomaliene er at pegmatittmateriale er transportert med isen. Ingen økonomisk interessante berylliummineraliseringer er funnet. En flerelementsanomali på kbl. Kilebygd viser seg å være forårsaket av kalking av vassdraget med avgang fra Søve gruber.

I forbindelse med regional prøvetaking av granitter i Tysfjordområdet ble det i juli/august -89 også prøvetatt en del forskjellige sulfid-mineraliseringer. De kjente skarn-mineraliseringene i området ved Storjord ble prøvetatt og analysene viste til dels høye edelmetallgehalter (gull og sølv). Sju prøver fra tippen ved Lillebotn gruve inneholdt i gjennomsnitt 3.3% Cu (0.5 - 7%), 485 ppm Ag (66-1200 ppm) og 1.2 ppm Au (0.33-3.56 ppm). De andre prøvetatte forekomstene av denne typen viste lavere verdier. Alle forekomstene er imidlertid svært små. På østsida av Tysfjord ble det prøvetatt noen magnetkismineraliseringer i grensesonen mellom kaledonske dekker og prekambriske granitter. Analysene viste lave verdier. Noen små Fe-forekomster ble også prøvetatt uten interessante resultater.

I forbindelse med oppdatering av malmdatabasen ved NGU (Malmregisteret) ble alle kjente sulfid-mineraliseringer i Rana-feltet undersøkt og prøvetatt i 1991. En av mineraliseringene, Kvannlia vest for Raudvatnet, peker seg ut med høye Au- og Ag-gehalter. Det ble samlet inn og analysert tilleggsprøver herfra i 1992. Det er tidligere utført VLF- og turammålinger, detaljkartlegging og diamant- boring på mineraliseringen uten at gull- og sølvanalyser er foretatt. Minerali- seringen er fulgt over ca. 1600 m strøklengde. Den er bundet til en muskovitt- gneis-horisont og er hovedsaklig disseminasjonsmineralisering av svovelkis, blyglans, sinkblende, kobberkis, arsenkis, fahlerts og gedigent gull. Prøver fra et skjerp gir opptil 27 g/t Au og 406 g/t Ag. Det anbefales en grundigere prøvetaking, fortrinnsvis med korte packsack-hull langs utgående av den utholdende mineraliseringen. Foruten objektrettet under- søkelse av Kvannliamineraliseringen kan det anbefales undersøkelser i og langs kontaktene til muskovittgneishorisonter i Mofjellgruppen. Dette miljøet har potensiale for lignende mineraliseringer med arsenkisførende sulfid-impregna- sjoner anriket på gull og sølv.

Rapporten omhandler geologisk logg og malmanalyser fra kjerneboringer på Godejordforekomsten i 1994. Tre nye borhull, 307 til 357 meter lange, ble plassert med tanke på å undersøke forekomstens utbredelse mot dypet. Geologisk logging viser at Godejord malmsone ligger inne i en mer enn 300 meter tykk tuffittdominert sekvens. Øvre del av borhullene er dominert av meget kalkrike tuffitter vekslende med basaltiske enheter og tildels blandet med Fe-formasjoner (Fe-sulfid, magnetitt og Mn-rik granat) og chert. 'Nye Godejord', en Fe-formasjon med lokale anrikninger av sink, opptrer i denne del av sekvensen. Nedre del av borhullene er dominert av tuffitter med mindre kalk, vekslende med rene kvartskeratofyrlag og ekshalitter. Godejordsonen er omgitt av tuffitter både i heng og ligg. Tuffitten i umiddelbar heng inne- holder Fe-formasjoner og chert.